Hva bør studenter lære i dag?

Kronikk i Aftenposten, 27.01.09
av Bernt Hagtvet, Inga Bostad, Odd Einar Dørum

Ved de fremste læresteder i verden foregår det nå en bred debatt om universitetene og høyskolenes fremtid. Hva skal de være i årene som kommer?

Også i Norge er tiden inne for en ny gjennomtenkning av hva morgendagens studenter skal bryne seg på – selve kjernen i høyere utdanning.

"Nå er tiden inne for en mer dyptgripende debatt om norsk høyere utdanning. ... Hva skal formålet med høyere utdanning være? Hva bør studentene – uansett hva de studerer – bli konfrontert med og tilegne seg? ... Også for institusjonenes evne til å inspirere økonomisk nyskaping og det ufødte næringsliv er dette avgjørende. Vi tror at en slik debatt er nødvendig for å ta steget over i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Å fremheve lysten og gleden ved studier må være noe av hovedbegrunnelsen for å sette i gang en ny kunnskapsreform i Norge. ... De [studentene] bør så fort som mulig bli delaktig i problematikken på forskningsfronten innen de ulike fag. Dette gjelder også profesjonsfagene.

Ved en rekke amerikanske læresteder er det de senere år gjennomført brede pensumreformer i denne ånden. I 2007 vedtok for eksempel fakultetsrådet ved Harvard-universitetet å sette i verk den mest omfattende revisjon av studieopplegget ved sitt college på mer enn 30 år. Målet med dette nye opplegget var å lære studentene:
*å se seg selv som produkter av og deltagere i brede tradisjoner av kunst, ideer og verdier
*lære dem til å forholde seg til denne arv og til endringer i sin alminnelighet
*bibringe en forståelse av de etiske dimensjoner ved det de sier og gjør
*forberede til lederskap og til deltagelse i offentligheten

Noen år tidligere, i 2003, sammenfattet studiereformkomiteen ved Yale – et annet toppuniversitet på USAs østkyst – essensen i kravene som bør settes til morgendagens studenter. Her formuleres intellektuell fleksibilitet som viktig i en verden der folk lever lengre og ofte skifter jobb mange ganger i løpet av livsløpet. Yale styrker nå dannelsesaspektet ved sitt collegeprogram. Hensikten er:
*å utvikle en høyt disiplinert intelligens uten å spesifisere på forhånd hva dette talent skal brukes til
*å skille liberal artsstudier fra yrkesutdanning ved å oppmuntre til nysgjerrighet og utforskning av tema på tvers av profesjonsinteresser
*utvikle følsomhet overfor nye erkjennelsesarter
*og fremme evner og former for dyktighet som er til nytte uansett hvilket studieløp studentene slår inn på av mer spesialisert art etterpå

... Dette forutsetter i sin tur evne til å tenke tverrvitenskapelig og overgripende og være åpen med hensyn til metoder. Vitenskapsfilosofi og metodebevissthet uten ideologiske kjepphester er avgjørende. Minst mulig revirtenkning og profesjonsegoisme knyttet til bredt organiserte innføringsemner på tvers av fag og med god oppfølging i skrivegrupper – det må være målet. Dette krever i sin tur et tett og krevende forhold mellom lærer og student. Slik er det ikke alle steder ved de norske universiteter og høyskoler i dag.

...På samme måte er det nødvendig å styrke de generelle akademiske dannelsesfagene innenfor de ulike studieløpene, og en bør også se på hvordan doktorgradsutdannelsen er organisert.

Det er vårt håp at man både i akademia og øvrig samfunnsliv nå vil ta debatten om innholdet og dannelseselementene i vårt høyere utdannelsessystem på alvor."

Redningspakken gir mer til forskning og innovasjon

Forinn:
"Tiltakspakken for finanskrisen gir nye midler til innovasjon, forskning og utvikling.
Innovasjon Norge får 1,2 millarder kroner til å styrke næringslivet gjennom nyskaping og utvikling. Det kommer frem av den nye redningspakken som regjeringen presenterte mandag 26. januar.

• Med 320 millioner kroner i økte tapsfond er det gitt anledning til å øke landsdekkende innovasjonslån med 600 millioner kroner og 280 millioner kroner i økte garantier slik at Innovasjon Norge kan bistå langt flere bedrifter enn i dag.
• Med 150 millioner til landsdekkende etablererstipend, kan Innovasjon Norge være med på å støtte bedriftsetableringer også i mer sentrale strøk.
• Det er en 65 millioner kroner økning i bevilgningene til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)
• Marint verdiskapingsprogram øker med 20 millioner kroner.
• Trebasert innovasjonsprogram øker med 20 millioner kroner.
• Bioenergiprogrammet øker med 50 millioner kroner.

Se også: "1,2 milliarder til Innovasjon Norge for å øke nyskaping og utvikling i næringslivet"; Forskningen blir også tilgodesett i "krisepakken".

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forskningsrådsprogrammet Brukerstyrt innovasjonsarena med 75 millioner.
• En bevilgning på 25 millioner til Forskningsrådet gir muligheter til å finansiere flere doktorgrader i samarbeid med næringslivet (Nærings-PhD).
• Skattefunn-ordningen styrkes gjennom å heve beløpsgrensen for fradragsgrunnlaget fra 4 til 5,5 millioner kroner for egenutført FoU og fra 8 til 11 millioner kroner for innkjøpt FoU.
• Klimaforskningen styrkes med 75 millioner særlig rettet mot offshore vindkraft
• Det går 120 millioner til oppgradering av laboratorier for forskning på karbonfangst og -lagring.
• Regjeringen foreslår å bygge 321 flere studentboliger, noe som indirekte kan bidra til rekrutteringen til norsk forskning.
• Det øremerkes 470 millioner kroner til en lang rekke universitets- og høyskolebygg.
• Regjeringen foreslår å bevilge penger til 57 nye stipendiatstillinger øremerket matematisk-, naturvitenskapelige og teknologiske fag.

Statsråd Tora Aasland sier at regjeringen vil komme tilbake til mulige bevilgninger til nye studieplasser: Dette er en utfordring vi vil komme tilbake til i forslag til revidert statsbudsjett - etter at vi har sett vårens søkertall til opptak til høyere utdanning."

Evaluering og kvalitet

Morgenbladet (artikler)
Finansiering alene kan ikke garantere for kvalitet (16. januar 2009)
"I en artikkel i Morgenbladet 9. januar går Arnhild Skre til harde angrep på konklusjonene i en utredning om finansieringssystemet for universiteter og høyskoler som Econ Pöyry har gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Slik vi leser artikkelen, er hovedkritikken at vi ikke behandler hovedmålet i Kvalitetsreformen – økt kvalitet i undervisning og forskning – på en tilfredsstillende måte. ...

Finansieringssystemet har bidratt til bedret måloppnåelse. De sentrale indikatorene for utviklingen i undervisning, forskning og formidling viser et entydig bilde, nemlig at finansieringssystemet har bidratt til resultatforbedring. Vi underslår imidlertid ikke at utviklingen i noen av indikatorene kan skyldes at en del effekter var lett å ta ut på kort sikt; for eksempel å ekspedere og registrere vitenskapelige artikler som allerede var bearbeidet.

Hva med kvalitet? Det er riktig som Morgenbladet skriver at vi mener at kvalitetsmålene i første rekke må ivaretas av andre virkemidler enn finansieringssystemet. Det er nokså allment at denne type finansieringssystemer ikke kan fange opp kvalitet på en tilfredsstillende måte. Morgenbladet nevner dessverre ikke vår tydelige omtale av institusjonene og deres systemer som skal bidra til å ivareta kvaliteten: Norges forskningsråd og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

Men Morgenbladet går videre med kritikken ved å antyde at vår anbefaling om at ledelsen ved institusjonene må ta et klart ansvar for kvalitetsarbeidet i sine egne institusjoner er ulogisk og/eller uempirisk, hvis vi forstår artikkelforfatteren rett. Anbefalingen bygger på og henger sammen med at ansvaret og myndigheten til ledelsen ved institusjonene ble klart styrket i Kvalitetsreformen. Samt at det er vanskelig å tenke seg hva som skulle erstatte ledelsens ansvar. I det daglige må institusjonenes ledelse ta sitt selvsagte ansvar for kvaliteten. Kunnskapsdepartementets naturlige rolle er å trekke opp overordnede kvalitetskrav og bidra til at det finnes institusjoner og systemer som følger dette opp."

Av Geir Lunde og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry

Evaluering og kvalitet (23. januar 2009)

"Geir Lunde og Renate Enemark Bergersen, forfatterne av ECON Pöyrys rapport om finansieringssystemet for høyere utdanningsinstitusjoner, forsøker i Morgenbladet 16. januar å forsvare seg etter at Arnhild Skre på betimelig vis kritiserte arbeidet deres samme sted 9. januar [artikkelen er ikke lenger tilgjengelig].

Feilslutningene i rapporten har ikke bare relevans for perifere spørsmål i tilknytning til finansieringssystemet, men for selve hovedsaken: fungerer systemet? I dette mest sentrale spørsmålet forveksler forfatterne korrelasjon og årsakssammenheng, og forutsetter at studiepoeng og forskningsrapportering er sammenlignbare over tid og uavhengig av studie- og forskningsadministrative forandringer. Dersom man kjenner til de studie- og forskningsadministrative endringene som skjedde parallelt med innføring av det nye finansieringssystemet, og har et grunnkurs i statistikk, innser man raskt at dette fører til at eventuelle konklusjoner må tas med mer enn en klype salt."

Benjamin Endré Larsen, Stipendiat og tidligere medlem av UiOs finansieringsmodellutvalg

Finanskrisen: Pakken treffer

Nyheter - Norges forskningsråd:
"Tiltakspakken viser at Regjeringen satser på forskning og kompetanseheving for å bekjempe krisen. - Dette er en god start, men vi tror behovet kan være enda større, sier Arvid Hallén.

- Vi er tilfreds med at Regjeringens tiltakspakke bidrar til omstilling og innovasjon i næringslivet gjennom forskning og utvikling. Dette vil skape nye arbeidsplasser på lengre sikt, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén. Han er også fornøyd med at flere tiltak er rettet mot klimautfordringene. ...

I tiltakspakken foreslår dessuten Regjeringen å styrke forskningen på klimaforskningen med 75 millioner særlig rettet mot offshore vindkraft, i tillegg til 120 millioner til oppgradering av laboratorier for forskning på karbonfangst og -lagring.

- Disse pengene gjør det mulig å iverksette prosjekter med betydelige muligheter for framtidig verdiskapning. Dette sikrer at Norge opprettholder en god konkurranseposisjon som energinasjon, fortsetter Hallén. Gjennom forskning har Norge bygget opp en betydelig kompetanse på alternativ energi og gir både arbeidsplasser på kort sikt og muligheter til å utvikle en internasjonal forskningsinfrastruktur som vil gjøre oss attraktive og som er viktig for norsk innovasjon på dette feltet, avslutter Hallén."

Klima21: Felles løft for klimaet

Norges forskningsråd
"Politikere, næringsliv, forvaltning og forskere samler kreftene for klimaet. Det første møtet i Klima21 finner sted i Forskningsrådet 23. januar.

- Gjennom Klima21 ønsker Regjeringen å lage et forum der næringsliv, forvaltning og forskning bidrar til at samfunnet er bedre rustet til å møte klimautfordringene. Forankring er viktig. Målene for Klima21 må anerkjennes av partene for at vi skal få gode løsninger på de komplekse klimaproblemene vi står overfor, sier Broch Mathisen [Avdelingsdirektør i Forskningsrådet].

Perioden fram til 1. desember 2009 er en etableringsfase. Her skal styringsgruppen legge føringer for det langsiktige arbeidet med følgende temaer: - Klimautviklingen og klimaendringene; - Konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer; - Klimapolitikk; - Tiltak og utslippsreduksjoner. I 2010 vil Klima21 gå inn i en permanent driftsfase basert på arbeidet styringsgruppen utfører i etableringsfasen.

Elever og lærere enige om undervisningsevaluering

Utdanning:
"Etter flere års strid, har Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet blitt enige om rammene for hvordan undervisningsevaluering kan gjennomføres. – Dette initiativet lovpriser jeg, sier statsråd Solhjell da han mottok forslaget fra de to organisasjonene. ...

Undersøkelsen skal bestå av tre deler.

I del 1 skal elevene vurdere sin egen innstilling til faget og egeninnsats. De skal også få spørsmål om medelevers innvirkning på læringsmiljøet.

I del 2 blir elevene spurt om undervisningen. Temaene er: trivsel og læringsmiljø; faglig fordypning og utbytte; medvirkning; tilpasset opplæring; tilbakemeldinger fra læreren; metoder

I del 3 skal rammebetingelsene belyses. Her kommer gruppestørrelse, lokaler, fysisk arbeidsmiljø, utstyr og hjelpemidler, samt mulighet for ekskursjoner inn."

Se Network Learning Lab sitt konsept, redskap for formativ evaluering, undervisningsevaluering for læring og kompetanseutvikling her.

Slutt på førstehjelp til gründere

Under Dusken:
"De to siste årene har Næringslivets Idéfond for NTNU drevet uten statlig støtte, nå legger de ned driften.
– Jeg er overrasket over at dette skjer under finanskrisen, nå som man bør satse på innovasjon. Idéfondet hjelper jo til med å gjøre forskningen om til arbeidsplasser, sier prosjektleder Per A. Wilson. Han undrer seg over at staten ikke lenger støtter opp om fondet, ettersom finanskrisen fører til at behovet for nye arbeidsplasser øker.

Idéfondet er en stiftelse som siden 1998 har arbeidet for å knytte bånd mellom næringslivet og forskningsmiljøet ved NTNU. Studenter og ansatte ved NTNU har kunnet søke støtte til prosjekter innen forskning og nyskapning, og årlig har det blitt delt ut omlag 5 millioner kroner til oppstart av gode prosjekter.

Prosjektleder Wilson synes det er leit at et velfungerende fond må legges ned. Han forteller at tanken bak Idéfondet er å støtte opp om gode idéer i startfasen.
– Vi har støttet nyskapning i en tidlig fase. Det viktigste er å ha en god idé. I tillegg må idéene være bærekraftige, og de må ha en partner på utsiden, forklarer han.
Det er nettopp det å gå tidlig inn i idéutviklingen han mener er så unikt og viktig med Idéfondet. På denne måten kan en hjelpe med midler til bygging av en prototype eller utvikling av en startegi for produktet, noe som vanligvis er nødt til å skje før man kan begynne å søke støtte fra andre aktører.

Næringslivets Idéfond ble avviklet ved inngangen av 2009.

Etterlyser bedre kvalitetsmål

Universitetsavisa:
"Kontaktkonferansen for høyere utdanning på Grand Hotell i går viste at det norske forskningsmiljøet mangler gode verktøy for å måle kvalitet hos utdanningsinstitusjonene."
... [Kanskje ikke så rart når satsing på utdanningsforskning og kvalitet i utdanningen er fraværende, eller hva NTNU?] ...

Flukten fra klimakrisen

Dagbladet:
Kronikk av: Jin Wang er førsteamanuensis i sosiologi ved School of Government, ved Sun Yat-Sen Universitetet i Gunagzhou, Kina; Audrey Gadzekpo er førsteamanuensis og fungerende direktør for “School of Communication Studies, ved Universitetet i Ghana; Atle Midttun er professor og leder for Senter for bedriftens samfunnsansvar, ved BI Handelshøyskolen.

"Gjøres det en sterk kobling mellom finans- og klimapolitikken, kan vi imidlertid oppnå viktige klimapolitiske mål. En slik kobling kan man få til ved å kanalisere de massive offentlige overføringene for å få opp farten i økonomien, inn i grønn infrastruktur og grønne teknologier. Dette inkluderer også omfattende finans- og teknologioverføringer fra rike vestlige land til grønt entreprenørskap i sør.

Men gjøres ikke den grønne koblingen, representerer finanskrisen en formidabel klimapolitisk trussel: Det å øke forbruket er nå nærmest en patriotisk borgerplikt; og vi kan lett ende opp med å løse finanskrisen ved massiv konsumøkning og galopperende ressursforbruk – hovedårsakene til global oppvarming."

NTNU studiekvalitet - Fortsatt nære ting

Tore R. Jørgensen i Universitetsavisa:
"Hvordan skal vi forstå situasjonen? "Alle" vil ha bedre undervisningskvalitet: Studenter, Statsråder og andre politikere, Rektor, Styret, industrien, diverse utvalg, osv. Det skives og klages. Tekna etablerte en pris for å markere at godt arbeid blir verdsatt og kanskje kan være til inspirasjon for andre. Hvorfor synes ikke NTNUs sentrale organer at en slik pris er viktig for å fremme god undervisningskvalitet? Kanskje til og med noen i NTNUs ledelse burde kontaktet de angjeldende instituttlederne og gratulert med prisen?"

Tanker på tampen - studiekvalitet ved NTNU

Kolbein Bell i Universitetsavisa:
Jeg må en tur innom undervisningen og studentene før jeg gir meg, selv om jeg har sagt en del om dette før. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ser på undervisningen som universitetets viktigste oppgave, og jeg tror at god og krevende undervisning for dyktige og motiverte studenter er det beste grunnlag for god forskning. For en del år siden ga jeg studentene litt pepper for at de tok for lett på studiene. Det gjør jeg ikke lenger, ikke fordi jeg mener de bruker nok tid på studiene – for det gjør flertallet av dem ikke – men fordi dette først og fremst er vårt ansvar. Studentene manøvrerer i det rommet vi gir dem – og vi gir dem altfor mye rom. Vi krever definitivt for lite av dem, og det er synd, spesielt med de dyktige studentene vi har i dag. Jeg er overbevist om at vi kunne krevd mer av dem og fått mer fra dem.

Vi har nå studenter som faktisk etterspør mer ”trøkk”, og det er ganske forunderlig at vår ledelse ikke synes å ha verken evne eller vilje til å få strammet opp, eventuelt luket ut, emner som ikke er i nærheten av å møte kravene som de selv har formulert. I dokumentet ”Kvalitetssikring av undervisning og læring” (14 sider) som vi finner på KVASS – for øvrig et sørgelig lite anvendelig system – står det (på side 5) at planleggingen av et emne ”skal ta utgangspunkt i en arbeidsbelastning som tilsvarer 30 timer brutto arbeidstid pr. studiepoeng”. Så godt som alle emner i sivil¬ingeniør¬studiet går over ett semester og er verdsatt til 7,5 studiepoeng, og fulltidsstudenten skal ta 4 slike emner pr semester. Med 14 ukers undervisning betyr dette 12 timer pr uke per emne, og enda er det ca 50 timer igjen til eksamensforberedelser pr emne! Det kunne jo vært interessant å høre hva vår ledelse mener at vi skal legge i dette. Etter min tolkning er det bare et fåtall av våre emner som lever opp til dette når vi ser hvilke karakterer som deles ut. Vi har undersøkelser som viser at karakterene nesten er omvendt proporsjonale med studieinnsatsen. Det er en skam, og en hån mot de lærerne som virkelig forsøker å gi undervisning på et anstendig inter¬nasjonalt nivå. Den som følger med litt i ”Under Dusken” vil ha fått med seg at også studenter nå krever at det gjøres noe med de verste eksemplene.

NTHs adelsmerke var dyktige heltidsstudenter som ble ferdige med studiene på normert tid. Dersom ledelsen virkelig mener noe med sine visjoner for 2020, hvorfor ikke da ta de enkle grepene som heller ikke koster penger? Skjerp kravene til både studentene og oss som underviser, stram opp regelverket (og fjern tåpelige og urimelige ordninger). Gjenskap heltidsstudenten, om nødvendig ved å forbedre studiefinansieringen dersom studentene har rett i at den er for dårlig til at de kan studere på heltid, og ved å arbeide for enda sterkere økonomiske incentiver til å bli ferdig på normert tid."

NTNU studiekvalitet - svar til Kolbein Bell

Torbjørn Digernes i Universitetsavisa:
"All undervisning ved NTNU må kvalitetssikres i samspill mellom studenter og undervisere. Gjensidig forventning om samvittighetsfull innsats gir større tillit til og mulighet for både studenter og vitenskapelig ansatte, til å sammen stadig utvikle utdanningskvaliteten ved NTNU."

Lærerevalueringen ved videregående skoler i Oslo

Utdanning
Etter å ha mottatt et skjema for evaluering av lærerne i den videregående skolen i Oslo og kopi av brev fra Utdanningsetaten i Oslo (UDE) om gjennomføringen av denne datert 22.10.2008, ser vi oss nødt til å reagere. Vi betrakter UDEs framgangsmåte i denne saken som et uttrykk for en meget slett og kritikkverdig personalbehandling.

Framgangsmåten for lærerevaluering som beskrives i skjemaet og i brevet, vil etter vårt syn innebære at det innføres et krenkende, negativt og ubrukelig styringsredskap i Osloskolene. Denne evalueringsformen kan være en hindring for utviklingen av et godt og tillitsfullt forhold mellom ledelse, lærere og elever ved den enkelte skole.

Selve spørreskjemaet bygger på premisser som det langt fra er enighet om. Skjemaet knesetter for eksempel et premiss om at strengt planstyrt undervisning alltid gir best læringsutbytte, noe som i høyeste grad kan diskuteres. Her eksisterer det for eksempel en vanskelig balansegang mellom streng planlegging, hensynet til elevmedvirkning og rom for faglig-pedagogisk impulsivitet. Et annet problematisk premiss som ligger til grunn for spørreskjemaet, er at man kan mene noe om metoder for undervisning løsrevet fra fagstoff, tematikk og tidsbruk. (”Hvilke (…) metoder lærer du mest av i dette faget?”). ...

For å gjøre det helt tydelig: Vi som lærere ønsker velkommen rutiner for tilbakemelding som kan være til hjelp for å forbedre undervisningen. Det vi ikke ønsker er at dette skjer i former som bidrar til å undergrave vår rolle som oppdragere og ledere i klasserommet. Skal vi unngå dette, må evalueringsformer utarbeides lokalt i tett dialog med lærerne og ha en mer kvalitativ metodisk tilnærming.

UDEs evalueringsmetode er ikke egnet til å oppnå dette, men reduserer i stedet lærernes muligheter til å stå fram som trygge og demokratiske ledere i klasserommet."

Prøv formativ evaluering - eFormative?

Google - Legger ned i Trondheim

Adressa / Universitetsavisa:
Onsdag sto forskningsminister Tora Asland på podiet under Lerchendalkonferansen og brukte Googles tilstedeværelse i Trondheim som sannhetsvitne på hvor sterke forskningsmiljø byen har. Noen timer senere ble det kjent at Google legger ned i Trondheim.

[PR-ansvarlig for Google Nord-Europa, Kai Oberbeck:]
"- Vi ser på muligheter for å samle flere av ingeniørene våre i Norden. Vi ønsker å forbedre effektiviteten. ...
De forteller at nedleggelsen skal være et resultat av mangel på kvalifisert norsk arbeidskraft..."

Gode analyser, liten handlekraft

Næringslivets Hovedorganisasjon
"Regjeringens perspektivmelding mangler næringspolitikk, mener direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk.

- Regjeringens perspektivmelding er som vanlig full av gode analyser av norsk økonomi og hvilke problemer vi må løse i årene framover. Det avgjørende er imidlertid om regjeringen klarer å følge opp analysene i meldingen med konkrete strategier, både når det gjelder den næringspolitikken som skal bidra til å styrke norsk verdiskaping fremover, og forslag som skal sørge for at offentlig sektor blir så effektiv som regjeringen mener den må bli, sier Petter H. Brubakk."

Hva betyr universitetsrangeringer?

Forskningspolitikk
av Bjørn Stensaker, forskningsleder NIFU STEP

"Den store oppmerksomheten rundt universitetsrangeringer kan forstås ut fra flere perspektiver. Rangeringene kan være omstridte og ubalanserte, men det kan likevel argumenteres for at det er behov for flere snarere enn færre rangeringer. ...

Det er likevel mulig å analysere fremveksten av universitetsrangeringer på flere måter og ved hjelp av ulike perspektiver.
- For det første kan rangeringer som sagt forstås som en slags forbrukerguide og dermed som en form for markedsregulering av høyere utdanning, og som en overføring av makt fra det offentlige til private aktører.
- For det andre kan rangeringer også ses i et globaliseringsperspektiv.
- For det tredje kan rangeringene ses på som en indikator på at høyere utdanning - som alle andre sektorer i samfunnet - konstant må fremvise resultater og på den måten legitimere bruken av de ressursene som samfunnet stiller til rådighet. Slik sett er rangeringene et uttrykk for at også høyere utdanning er en del av evalueringssamfunnet der tradisjon, historie og tidligere meritter spiller mindre rolle hvis man ikke kan reprodusere dette gjennom å fremvise produktivitet og samfunnsrelevans.
- For det fjerde kan rangeringene ses på som en identitetsformende prosess.
- For det femte kan rangeringene også ses på som en indikator på fremveksten av det såkalte kunnskapssamfunnet, men der de også er en påminnelse om at kunnskapssamfunnet ikke nødvendigvis vil være et samfunn der all kunnskap verdsettes like høyt.

Som antydet kan universitetsrangeringer ses på som et symptom på dyptgående endringer i høyere utdanning, og ikke bare som et forbigående og flyktig mediefenomen. Ironien er at hvis man skal kunne komme i inngrep med konsekvensene av universitetsrangeringene, så er kanskje svaret enda flere - ikke færre - rangeringer.

Utnytt finanskrisa!

nationen.no

Øistein Ø. Svelle, leder i Studentenes Landsforbund (StL)

"Kombinasjonen av ledig kapasitet i arbeidsmarkedet og økende behov for høyt utdannet arbeidskraft gjør 2009 til et helt riktig tidspunkt å sette i gang en kraftfull satsning på høyere utdanning. ...

Regjeringen har mange sjanser til å gjøre nettopp dette til våren. De har blant annet allerede startet arbeidet med en stortingsmelding om fremtidens kompetansebehov. Skal økningen i studenttallet skje uten å gå utover utdanningskvaliteten må den skje på en kontrollert og gjennomtenkt måte, og her har regjeringen en perfekt mulighet til å gjøre akkurat dette. Studentenes Landsforbund håper derfor at kompetansemeldinga vil vise hvordan regjeringen har tenkt til å utnytte den enestående muligheten vi nå har til å gjøre Norges befolkning enda bedre utdannet og rustet for fremtiden.

I tillegg jobbes det med en ny stortingsmelding om forskning, der regjeringen må legge frem en realistisk opptrappingsplan for å nå målet vi har satt oss i Norge om å bruke tre prosent av vårt brutto nasjonalprodukt på forskning. ...

I tillegg er det nå på tide at alle studenter får den lovpålagte forskningsbaserte undervisningen de har krav på. Stadig viser evalueringer at studentene innenfor velferdsstatens frontyrker, som sykepleiere, allmennlærere og sosionomer, får en for dårlig utdanning. Det trengs en målrettet satsning med forskningsmidler til høyskolene og de nye universitetene."

Gratis pensum på nett

Under Dusken:
"Økonomi- og ingeniørstudenter kan nå laste ned sammendrag av pensum fra nettstedet Bookboon.no gratis.
- Hittil inneholder bøkene kun en komprimert versjon av pensum, så jeg tror ikke det er snakk om at de kan erstatte skolebøkene. Men jeg er positiv til at studenter bruker dette til ekstra lesestoff."