Lar masterstudentene evaluere

Universitetsavisa:
"Amanuensis Trond Andresen ved Institutt for teknisk kybernetikk har begrenset tro på internasjonale utvalg når siv.ing.-programmene skal evalueres. – Det er studentene som vet hvor skoen trykker, hevder han. ...

- Gjennom denne evalueringen får de ansvarlige kjennskap til alt som kan være frustrerende. Det er lettere for oss som faktisk har vært med på løpet å vite hva som er bra og hva som er dårlig, sier masterstudent Hanne Paulsen. ...

Problemstillinger som ble vurdert på møtet var om veiledningen har fungert under studiet, om oppfølgingen har vært god, og om studiebelastningen har vært for stor.

Videre har det vært viktig for instituttet å få svar på om overlappingen mellom forskjellige fag har vært tilfredsstillende, om fagene kommer i riktig rekkefølge, om noen fag mangler og om fag som hentes inn fra andre institutter er gode nok.

Trond Andresen er fornøyd med utbyttet:

- Jeg spør meg selv hvorfor vi ikke har gjort dette før, sier han, og legger til at det fortsatt ikke er for seint å gjøre dette også for andre.

– Masterstudentene er her fortsatt. I dem har vi en ressurs som vi bør få tak i før de forsvinner."

Nordmenn med i hvert tredje EU-miljøprosjekt

Uniforum:
"Hvert tredje miljøprosjekt i EUs forskningsprogram har norsk deltagelse. Dette er langt mer enn gjennomsnittet for resten av Europa. Spesielt gjør norske forskere det godt innen klima- og miljøteknologiforskning, skriver Forskningsrådet i ei pressemelding."

Om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken

Forinn:
"Forinn er Innovasjon Norge, Norges forskningsr�d og SIVAs beta-test versjon av deres nye kunnskapspolitiske portal. Her vil du finne informasjon om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken."

Høyere utdanning og arbeidsmarked - i Norge og Europa

NIFU STEP:
Denne rapporten er den norske landrapporten fra det europeiske REFLEX-prosjektet, som undersøker utvikling og bruk av kompetanse og arbeidsmarkedssituasjonen blant høyere utdannede i Europa.

Rapporten (i sammendraget) refererer NIFU STEP på hvilke områder det norske utvalget kommer dårligere ut enn andre land (svake sider), på hvilke områder resultatene var sammensatt, og på hvilke områder Norge kommer godt ut (sterke sider) sammenliknet med andre land. I all hovedsak er det svært positive resultater for Norge. Les rapporten her.

Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv

NIFU STEP:

NIFU STEP og Fafo har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet foretatt en forstudie av effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Arbeidet har sin bakgrunn i at de europeiske og nasjonale politiske prosesser vektlegges betydningen av å styrke utdanningsinstitusjonenes relasjoner og bånd til regionalt og nasjonalt nærings- og arbeidsliv.

Forventninger om tettere bånd mellom høyere utdanningsinstitusjoner og nærings- og arbeidsliv omfatter mange ulike tiltak, som samarbeid om forskning og styrking av innovasjonsevne, tilpassing av studenters kompetanse til arbeidslivets behov, kunnskapsflyt over organisasjons- og sektorgrenser og det å lette overgangen mellom studier og arbeid.

Når det gjelder effektene av ulike typer samarbeid er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt både i Norge og internasjonalt. Rapporten beskriver aktuelle problemstillinger og metodiske utfordringer knyttet til gjennomføring av slike studier. Les rapporten her.

Å undervise er et privilegium, ikke en plikt

Universitas
Kronikkforfattere: Ingrid Aune og Andreas Snildal, Sosialdemokratene

"Forskning og undervisning skal i universitetets virke ikke konkurrere om de ansattes oppmerksomhet, men er gjensidig avhengig av hverandre for å skape verdens beste universitet. De henger naturlig sammen, og skal gjensidig styrke hverandre. Forskning er nødvendig for å kunne tilby god undervisning, mens faglig engasjerende undervisning vil styrke studenter faglig og styrke sjansen for at flere rekrutteres til forskning. Tilbakemeldinger fra studenter kan inspirere til videre forskningsarbeid, og bidra med nye, uventede perspektiver en aldri ville fått alene på et kontor, eller i en snever forsamling av forskerkolleger."

Building Global Partnerships: Stanford-Denmark links

(Wallenberg Blog):
Partnership between Innovation Center Denmark and Stanford University (Stanford Center for Innovations in Learning) includes Aalborg University, Danish Pedagogical University, and the Danish Royal Academy of Art and Architecture collaboration with Stanford University and Silicon Valley organizations.

"As the world becomes more connected, collaboration among researchers, students, and industry will continue to grow in dynamic and often unpredictable ways. Stong institutional and individual relationships will help all parties navigate and take advantage of these changing times."

Norge dårligst på innovasjon i Norden

Uniforum:
"Norge kommer dårligst ut av de nordiske landene på 20 av 34 indikatorer som rapporten måler. Mens Sverige, Finland og Danmark befinner seg i toppkategorien av innovasjonsledere, og Island plasserer seg i kategori nummer to av land som følger tett etter innovasjonslederne, deler Norge plass med Tsjekkia, Estland, Slovenia, Spania, Italia, Kypros og Australia i tredje og nest siste kategori av land med næringsliv som har moderat grad av innovasjon, forteller EIS-rapporten."

Svak universitetskultur på Gløshaugen (NTNU)

Universitetsavisa: (21.04.08)
"Et eksternt utvalg har besøkt NTNU for å evaluere sivilingeniørutdanningen. Manglende finansiering og rekrutteringsproblemer kan føre til at NTNU må justere ambisjonene mot 2020, er konklusjonen. ...
- Konsekvensen er at det svekker motivasjonen for strategisk tenkning og utvikling på fakultetsnivå, hevdet utvalgets leder. – Dere må finne ut hvordan skipet kan bevege seg raskere, og utvikle en bedre måte å tydeliggjøre hva dere har og hva dere trenger."

OECD/CERI International Conference, Learning in the 21st Century: Research, Innovation and Policy

OECD/CERI International Conference, Learning in the 21st Century: Research, Innovation and Policy, 15-16 May 2008:
"The OECD/CERI, on the occasion of CERI’s 40th anniversary, will address the state of the art on learning at an international conference on “Learning in the 21st Century: Research, Innovation and Policy”. This conference that will take place at the OECD Headquarters, Paris, on 15-16 May 2008, is a forum for the discussion of recent major CERI analyses on Learning Sciences and Brain Research, Alternative Models of Learning, and New Millennium Learners. It will incorporate related OECD analyses on learning and learning environments -PISA and the Programme on Educational Building (PEB)."

Vegring mot kvalitet

Kronikk, Aftenposten 03.03.2008

GUNNAR SKIRBEKK, Professor emeritus, Senter for vitskapsteori, Universitetet i Bergen

"Er det dei enkle modellane som gjer at utvalet ikkje blir i stand til å følgje opp dei gode intensjonane om danningsaspektet i høgare utdanning? Tilsvarande kan ein spørje om denne modellbruken også er grunnen til at utvalet [Stjernø] ikkje maktar å gje eit tilfredsstillande svar på pålegget i mandatet om å utgreie tiltak som kan "sikre" kvalitativt god forsking og forskingsbasert undervisning."

Får knapt tid til å forske

Tekna:
"For mye tid går med til administrasjon, på bekostning av forskning og undervisning, mener Teknas medlemmer i forskningssektoren. Dette er en av konklusjonene i en rapport som NIFUSTEP har laget for Tekna, og som nå oversendes forskningsminister Tora Aasland.

Les rapporten her"

Svenskenes Vinnova - strategidokument

INNOVATIVA SMÅ OCH MEDELSTORA FÖRETAG – SVERIGES FRAMTID. STRATEGI FRÅN VINNOVA FÖR ÖKAD INNOVATIONSKRAFT
(Last ned strategidokumentet her: vp-07-01.pdf, 100p)

"Strategiska insatser för innovationsverksamhet i SMF bidrar till att ge ett internationellt konkurrenskraftigt näringsliv som drar nytta av globaliseringens möjligheter. För att få fler företag att investera i innovationer och FoU behövs långsiktiga insatser med enkla och tydliga regler. ...

Satsa på aktivt och varaktigt deltagande av SMF i starka forsknings och innovationsmiljöer
Starka forsknings- och innovationsmiljöer består av samarbete mellan näringslivet och högskolor, universitet och institut, och är drivande för marknadsinriktad forskning som
kan omsättas i nya innovationer. Nya företag som är avknoppningar från etablerade större företag, och som har samarbete med akademin, har bra förutsättningar att bli framgångsrika företag. Fördelarna för ett litet eller medelstort företag, som deltar i samarbetet kring en stark forsknings- och innovationsmiljö eller ett företagskluster, är flera:
• Tillgång till kompletterande kompetens (ex design, finansiell kompetens, distribution, produktion etc.) att engagera i sin egen verksamhet
• Nätverk till den FoU-kompetens som företaget behöver
• Inspiration till nya produkter/affärer genom mötet med andra kompetenser och aktörer
• Möjlighet att reducera kostnader genom specialisering
• Möjlighet att offerera större projekt genom samarbete med andra företag i nätverket
• Kundkontakter genom andra företag/aktörer

Starka regioner såsom Stanford och Boston-regionen i USA utmärker sig särskilt genom att såväl individer som företag söker sig aktivt till samarbeten inom dessa regioner. En utvärdering av 500 företag som fått finansiering i SBIR i USA visar att tillväxten varit mycket högre för företag som finns i starka miljöer jämfört med företag som inte har någon aktivitet i en stark miljö. Ett exempel på en stark FoI-miljö i Sverige är miljön kring Karolinska Institutet som har en internationellt stark attraktionskraft både för företag och forskningsaktörer."

Vil ha nasjonalt forum for utdanningsforsking

Norges forskningsråd:
Statsråd Solhjell:
"- Om utdanningssystemet vårt skal bli effektivt med omsyn til å produsere, dele og ta i bruk kunnskap, må praktikarane, forskarane og me som skal forme ut politikken ha ein felles arena og kunnskapsbase. ... Vi treng forskingsbaserte undersøkingar som kan fortelje oss kva som verkar slik som det var tenkt - slik at vi ikkje handlar i blinde. Norge manglar empirisk forsking på ei rekkje område og vi har til dømes svært lite samfunnsvitenskapeleg effektforsking. Dette kan vi ikkje slå oss til ro med. ... - Ei av dei store utfordringane er å få resultata frå forskningen gjort kjend der dei til slutt skal ha ein verknad, meinte Solhjell og varsla ei styrking av arbeidet med å samanstille resultata frå utdanningsforskinga og formidle desse. - Det hjelper jo lite om det berre er forskarane, departementet og Utdanningsdirektoratet som kjenner til kva som kjem ut av utdanningsforskningen."

"- KUL-programmet har styrka kunnskapsgrunnlaget for skulepolitikken. Forskningen skal gi næring til politikken, men har sjeldan heilt klare svare og skal aldri diktere politikkutforminga. Det me kan gjere er å målrette forskningen mot dei problemstillingane som det er påtrengande å få betre kunnskap om, sa Hallén [Adm. direktør i Forskningsrådet]."

Lansering av Norge - Nord-Amerika programmet (2008-2011)

SIU.NO:
"Partnerskapsprogrammet er et av tiltakene i Kunnskapsdepartementets (KD) Nord-Amerika strategi innenfor høyere utdanningssamarbeid 2008-2011, som statsråd for høyere utdanning og forskning, Tora Aasland, lanserte i fjor høst.

Langsiktig samarbeidsfokus

SIU lyser nå ut tolv fireårige partnerskapsprosjekt, hvor prosjektstøtten for 2008 er kr 250.000 per partnerskap, mens årlig beløp for årene 2009-2011 er kr 500.000*. Partnerskapsprogrammet skal stimulere til økt institusjonssamarbeid ved å bygge bærekraftige akademiske nettverk og styrke utvekslinger mellom Norge og Canada, og Norge og USA. Gjennom å stimulere til faglig fundert samarbeid som er forankret i lærestedenes ledelse, forventes engasjement og langsiktighet i samarbeidet.

Diversitet og innovasjon

Fra KDs side er det ønskelig at programmet inneholder ulike elementer, som student- og fakultetsutvekslinger, felles curricula, intensive programmer, sommerskoler, felles utdanningsmoduler og felles utdanningsprogrammer. Det er også ønskelig at utdanningssamarbeid som spesielt fremmer innovasjon og entreprenørskap blir stimulert gjennom denne satsingen."

Paradigmeskifte i næringslivet

Abelia:
"Det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden. – Vi trenger et paradigmeskifte i næringslivet, hevder BI-professor Torger Reve, som presenterer en ny modell for å forstå kunnskapsbasert næringsliv i Økonomisk Rapport nr. 3/2008. - Den gamle næringslivstenkningen henger fortsatt fast, og det er vel kun Abelia som forsøker å tenke annerledes, sier Reve. ...

For å forstå den nye kunnskapsbaserte næringslivsdynamikken trenger vi en ny forståelsesmodell av næringsliv.

Da er det ikke bare nødvendig med sterke lokale næringsklynger slik vi i dag har innen en rekke sektorer.

Vi trenger å oppgradere noen av de internasjonale næringsklyngene til globale kunnskapsknutepunkt (global knowledge hubs). Her ligger nøkkelen til Norges fremtidige internasjonale næringslivsposisjon. Det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden."

Nytt program for utdanningsforskning (2009-2018) er under planlegging

KUL:
"Et nytt utdanningsforskningsprogram er under forberedelse. Kunnskapsdepartementet har bedt Forskningsrådet påta seg ansvar for gjennomføring av et nytt program som skal gå over 10 år (2009-2018).

Siktemålet er at det skal lyses ut midler under det nye programmet sent på høsten 2008, slik at prosjekter kan komme i gang medio 2009. Det er selvsagt fortsatt usikkert hvor stort budsjett programmet vil få, men Forskningsrådet har i sitt budsjettforslag for 2009 foreslått ca 30 millioner som ramme for programmet dette første virkeåret."

Nytt program for utdanningsforskning - Planutvalg er oppnevnt

KUL:
"I tråd med Forskningsrådets vanlige prosedyrer ved igangsetting av nye forskningsprogrammer, skal det også for det nye utdanningsforskningsprogrammet utarbeides et forslag til programplan. Divisjonsstyret for Store satsinger har nå godkjent sammensetningen av planutvalget som skal ha ansvaret for dette arbeidet."

Kunnskap, utdanning og læring (KUL)

KUL-delrapport: Kunnskap, utdanning og læring - hva lærte vi?:
"Hva skaper gode læringsmiljøer? Ulike faktorer kan hemme eller fremme læring. Flere av KUL-prosjektene har rettet blikket mot det som påvirker elevers, studenters og yrkesutøveres læring. Temaene spenner fra læringsstrategier og -prosesser i ulike fag i grunnskolen og hvordan IKT kan bidra til bedre læring, til endrede læringsprosesser i høyere utdanning og nye krav til læring i yrkeslivet. Fokus er på hvordan læring foregår og hvordan læringsutbyttet kan forbedres.
... I kunnskapssamfunnet er læring et nøkkelbegrep også i yrkeslivet, men man vet lite om hvordan slike læringsprosesser foregår. ... Forskerne finner at alle
profesjonene som er studert opplever en forventning om livslang læring, men at det opplevde behovet har sammenheng med de læringsmulighetene som tilbys og hvilke
kunnskaps- og læringsnettverk som utvikles. ... Prosjektet konkluderer med at kunnskapssamfunnet stiller store krav til infrastruktur innen profesjonene, både når det
gjelder opplæringsmuligheter og tilrettelegging av kunnskap (Jensen m.fl.)." Les hele rapporten her.

Liten vilje til å ta tak i skolens problemer

Norges forskningsråd:
Ivar Bleiklie (Leder for KUL-programmet) spissformulerer seg slik i forbindelse med avslutning av KUL-programmet:
- Skolen står overfor betydelige problemer, og viljen og evnen til å gjøre noe med problemene ser ut til å være begrenset.

- Statens styring av skolen er for svak til å rette på de problemene som er påvist, sier programstyrelederen.

- Det kan virke som kunnskap ikke har en sentral plass i norsk skole, at lærerne ikke har gode nok kvalifikasjoner, at arbeidsmetodene i stedet bidrar til at elevene overlates til seg selv og at staten i sin styring ikke ønsker å gripe for sterkt inn i lærernes yrkesutøvelse

Innovasjonspolitikk og kunnskapsforvaltning

Seminar (Kunnskapsdugnaden): "Kunnskapsdugnaden er et samarbeidsprosjekt mellom Tekna, NHO og LO som har som mål å etablere en kunnskapsplattform som kan brukes til å bygge et mer kunnskapsintensivt næringsliv.

Frokostseminaret avholdes i Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, den 17. april klokken 08:30 – 11:15."

lobailsering og samspillet mellom forskningsmiljøene og samfunnet

Seminar (NFR):
Tema: (1) the changing role of universities, (2) university reforms: knowledge production and transfer, and (3) academia and business relations.

"Important questions to discuss are whether university organizations are the proper institutional arrangements for fuelling innovation and tackling future challenges? Does the politically constructed role of the university fit with practice?"

Seminaret finner sted i møterom Abel, i Forskningsrådets lokaler i Stensbergsgaten 26 i Oslo den 8. mai kl. 10.00.

Revolusjonerer undervisninga i realfag

Uniforum nett no:
UiO-professorane Morten Hjort-Jensen, Hans Petter Langtangen og Knut Mørken, har i fellesskap utvikla ein oppdatert modell for undervisninga i realfag.

"– Kvalitetsreforma har gitt oss høve til å koordinera undervisninga i realfag på tvers av faggrensene. Som leiar for eit av programråda på MN-fakultetet såg eg difor kor store fordelar den gav med tanke på å kunna sjå dei ulike faga i samanheng. Då er det lettare å visa studentane kor nyttig gode kunnskapar og innsikt i matematikk er for å forstå fag som informatikk, fysikk og astrofysikk, seier Hjort-Jensen.

– Målet er at undervisninga skal halda tritt med den teknologiske utviklinga, slik at studentane kan klara å løysa oppgåver både i forskinga, i næringslivet eller på andre arbeidsplassar. Dei vil få ei undervisning som dei vil ha nytte av i heile arbeidskarrieren, er dei overtydde om. ... Dekan Knut Fægri ved MN-fakultetet gir full støtte til det nye undervisningsopplegget.

– For fakultetet er Computers in Science Education (CSE) veldig viktig. Me ser dette som heilt naudsynt for at den undervisninga me gir, skal halda fylgje med dagens realitetar. Det er også eit strategisk prioritert tiltak for oss. Dette kombinerer ei av dei sterkaste sidene våre i forskinga, vitskapleg databehandling, med dei grunnleggjande disiplinære kursa, seier Fægri."