Mye prat og lite handling

Forskningspolitikk:
"Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk er preget av dokumenthauger og svak implementeringsevne, mener professor Merle Jacob. ...
- Manglende implementeringsevne synes å være et stort nasjonalt problem, på nær sagt alle nivåer i styringsapparatet, sier professor Merle Jacob. Hun er leder for Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

- Det er åpenbart ingen kritisk masse i Norge når det gjelder miljøer som studerer og analyserer forsknings- og innovasjonspolitikk. Kompetansen er begrenset og spredt på mange relativt små grupper. I hovedsak skyldes nok dette manglende evne og vilje hos myndighetene til å utvikle slik kompetanse og betale for den, sier Jacob.

- Organiseringen i norsk forsknings- og innovasjonspolitikk er jo noe underlig. Det burde vært slik at departementene har egen kompetanse innomhus til å dekke sine kunnskapsbehov. I stedet virker det som om de sender en liste over hva de er interesserte i til Forskningsrådet. Da blir Forskningsrådet fanget og klarer ikke å ta selvstendige og overordnede grep. I statsvitenskapelig teori ville vi sagt at de er fanget i et spenningsforhold mellom «prinsipal» og «agent». Det betyr i praksis at Forskningsrådet havner i et avhengighetsforhold både til departementene og forskningssamfunnet, sier Jacob.

Professor Jacob nevner at Vinnova og Vetenskapsrådet i Sverige hvert år skriver en statusrapport om tingenes tilstand i forsknings- og innovasjonssystemet. De benytter nasjonal og internasjonal ekspertise i utstrakt grad i dette arbeidet. De to organisasjonene gjør deretter egne prioriteringer og sender brev til departementene om det.

Ifølge professoren er det mange gode tanker i dokumentene, planen for entreprenørskap i skolen er et eksempel på dette. Men - hun er slett ikke imponert over evnen til å sette planene ut i praksis.

- Universitetene kan vanskelig nærme seg samfunnet når det eksisterer en stor instituttsektor som tar nesten alle de anvendte prosjektene. Da blir universitetene nødt til å være enten elfenbenstårn eller undervisningsmøller. I praksis er det nettopp det som skjer, sier Jacob.

Hun påpeker at det er behov for mye bedre samarbeid mellom sektorene og bedre integrasjon mellom små og sårbare forskningsgrupper i hver sektor. Blant annet mener hun at man i større grad bør dele ressurser på tvers av sektorgrenser, koble studenter og deres oppgaver til samfunnets behov og samtidig skape flere arenaer for kontakt mellom oppdragsforskningen og forskningsfronten.

- Hvis ikke dette gjøres, vil det redusere våre muligheter til å utvikle kunnskap i verdensklasse og til å utvikle god praktisk kunnskap, sier Jacob.

- Utenfra kan det kanskje se ut som om vi bruker mye penger på ledelse, men vi oppnår svært få resultater av det."

Lærere og vurdering i skolen

Lærere og vurdering i skolen:
"Det nasjonale prosjektet «Bedre vurderingspraksis»(2007-2009) tar nettopp sikte på å få til tydeligere retningslinjer for vurdering, slik at vi får en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes arbeid. 77 skoler prøver nå ut vurderingskriterier eller kjennetegn, dvs. beskrivelser av kvaliteten på det som eleven mestrer i forhold til læreplanens kompetansemål. ...

Deltakerne [lokale prosjekter] har erfart at det er en lang og krevende prosess for lærer og elev å bevege seg fra å si "dette er bra" til å si "det er bra fordi at". I pilotfasen for det nasjonale prosjektet erfarte lærerne at bevissthet om kvalitetskriterier resulterte i en mer profesjonell vurderingspraksis."

Innovasjonsmeldingen er klar

Forinn:
"St. meld. nr. 7 2008-2009 Et nyskapende og bærekraftig Norge skal legge grunnen for regjeringens innovasjonspolitikk i tiden som kommer.

I meldingen annonserer regjeringen blant annet at den vil

• styrke forskningen i næringslivet og øke bevilgningene til brukerrettede forskningsprogrammer og til FoU-kontrakter
• utarbeide en nasjonal strategi for miljøteknologi
• videreføre Skattefunnordningen
• styrke samspillet mellom næringsliv og forskning
• øke investeringene i forskningsutstyr
• styrke regional forskningsvirksomhet ved å opprette regionale forskningsfond
• legge fram en stortingsmelding om forskning til våren

Av tema som gis spesiell oppmerksomhet er:

• Innovasjon i offentlig sektor
• Behovet for skapende mennesker
• Behovet for skapende bedrifter"

Forskningsrådet foreslår tiltakspakke

Forinn:

"Forskningsrådet legger frem forslag om en egen tiltakspakke som blant annet skal være med på å motvirke at næringslivet reduserer sin forskningsinnsats.

Forskningsrådet foreslår blant annet:
- 100 millioner kroner ekstra til samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner.
- 175 millioner til økte basisbevilgninger til de næringsrettede instituttene, f eks SINTEF.
- 130 millioner til stipender særlig rettet mot realfag
- 200-800 millioner til laboratorier og bygg.
- 150 millioner ekstra til demonstrasjonsprosjekter for offshore fornybar energi.
- Øke bevilgingene med 100 millioner ekstra til oljerelatert forskning.

Seminar om større bedrifters FoU-innsats

Forinn:
"NHO arrangerer seminar om hvordan man kan løfte de store bedriftenes FoU-innsats den 11. februar 2009.
- Hvordan løfte de store bedriftenes forsknings- og utviklingsinnsats i Norge, er temaet i et NHO-seminar 11. februar. Stedet er Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27, Majorstuen."

Innovasjonsmeldingen: Innovasjon viktigere enn noen gang

Norges forskningsråd:
"Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, ser positivt på at Innovasjonsmeldingen legger så stor vekt på forskningens betydning. Han mener også at meldingen gir en bred og god analyse av det norske innovasjonssystemet. Men han savner en beskrivelse av behovet for mer kunnskap om hva som skal til for å få mer innovasjon i Norge og flere konkrete tiltak."

Ny finansieringsordning for forskningsinfrastruktur

Norges forskningsråd (utlysningsplaner 2009):
Intensjonene i Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2008-2017), Verktøy for forskning, ligger til grunn når Forskningsrådet etablerer en ny finansieringsordning. Første utlysning av midler til forskningsinfrastruktur kunngjøres i januar 2009, med søknadsfrist 22. april.

Gjennom en nasjonal konkurransearena og et søknadsbasert system vil Forskningsrådet sikre en god kobling mellom finansiering av forskningsinfrastruktur og øvrig forskningsfinansiering, samt en helhetlig vurdering av balansen mellom nasjonal investering og deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer. Midler til forskningsinfrastruktur tildelt gjennom Forskningsrådet vil videre være rettet mot infrastruktur av nasjonal karakter. Med dette menes forskningsinfrastruktur som:

• har bred nasjonal interesse
• legger grunnlaget for verdensledende forskning
• forefinnes ett eller få steder i landet (som hovedregel)
• skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer

Finansieringsordningens overordnede mål er å etablere en forskningsinfrastruktur som gjør Norge i stand til å møte kunnskapsutfordringene, næringslivets behov, rekrutteringsproblematikken, behovet for effektivitet og kvalitet i forskning, samt potensialet i internasjonalt forskningssamarbeid, på en god og kostnadseffektiv måte. Den skal bidra til å gjøre norske forskningsmiljøer internasjonalt kjent for å tilby fremragende forskningsinfrastruktur.

Den skal også bidra til å samordne, effektivisere og operasjonalisere eksisterende infrastruktur der Norge har sterke forskningsmiljøer. I samsvar med Verktøy for forskning skal finansiering av forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter bidra til:

• å skape resultater av høy kvalitet og originalitet og med stor gjennomslagskraft
• en god arbeidsdeling og koordinering av norsk forskning innenfor relevante forskningsområder
• etablering av nettverk nasjonalt og internasjonalt
• å øke effektiviteten i gjennomføringen av næringslivets innovasjonsprosjekter og utviklingen av norske næringers internasjonale konkurranseposisjon
• å sikre lett tilgjengelighet for relevante forskningsmiljøer og næringer
• å gjøre norske forskningsmiljøer attraktive for de beste forskerne, norske som utenlandske

For investeringer i storskala forskningsfasiliteter og investeringer knyttet til internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur, vil det i tillegg bli lagt vekt på at:

• infrastrukturen skal bringe forskning av stor nasjonal og internasjonal betydning frem i forskningsfronten
• gi mulighet for å gjennomføre høyt prioritert forskning som norske forskningsmiljøer alene ikke kunne ha deltatt i.

Milliardinvesteringer i skolen står ubrukt

Utdanning
"Abelia har fått utarbeidet en evaluering av departementets program for digital kompetanse. - Resultatene er nedslående for skole-Norge, sier administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia.

Norge ligger langt framme sammenliknet med andre land når det gjelder omfang av IKT-utstyr i skolen. Til tross for dette er IKT i meget begrenset grad tatt i bruk til læringsformål.

- IKT utfordrer de tradisjonelle rollene og arbeidsprosessene til både lærerne, skolebokforfatterne og forlagene. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden. Omstilling som enda ikke har funnet sted, til tross for visjonære planer, sier Chaffey i en pressemelding.

- Et betimelig spørsmål er hvorfor vi ikke når målene som er satt, sier Chaffey. Evalueringen viser at av de 9 delmålene som er oppnådd er 7 på feltet infrastruktur. Det er ikke lyktes å etablere et marked for digitale læringsressurser. Den generelle kompetansen hos lærerne er mangelfull. Forskningen er sprikende, og det er ingen koordinert sammenfatning av hvordan IKT skal integreres for pedagogiske formål. ...

Det er nå viktig at planverket ikke legges i en skuff og glemmes, men at planene oppdateres, og at arbeidet med å nå målene intensiveres. Abelia mener vi trenger: • Mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til læringsformål, • Bærekraftige forretningsmodeller for utvikling av digitale læremidler, • En lærer-, videre- og etterutdanning med fokus på den digitale virkeligheten."

Eksperter i Team (NTNU)

Vegard Austmo, Torun Hegre, Una M Halvorsen: Åpent brev til NTNUs Styre
"På NTNUs styremøte torsdag 4. desember, skal saken om organisering og styring av Eksperter i team (EiT) ved NTNU opp og avgjøres. Et år på etterskudd. ... Vi håper at Styret ved NTNU kan ta studentenes innspill og engasjement for EiT på alvor, og gi EiT den styringsformen emnet fortjener og trenger for å realisere eget potensiale og bli det reklameskiltet for studietilbudene ved NTNU som vi ønsker."

EU: Innovation in learning through ICT: Time to adapt to progress and set future priorities

Rapid - Press Releases - EUROPA:
Information and communication technologies (ICT) are not yet sufficiently present in Europe's education systems, and reforms must be introduced to adapt them to the technological changes sweeping through our societies. This is the main conclusion of a report adopted by the European Commission.

The report, entitled "The use of ICT to support innovation and lifelong learning for all - A report on progress", describes how the use of e-learning has developed in Europe since 2000. It assesses the impact of ICT on school and higher education, while taking other education sectors into account. It then draws conclusions for the next stage of using information technology in education and training, and identifies the challenges posed by the need for improving the quality and efficiency in Europe's education systems, and in particular for pedagogical, technological and organisational innovation.

The basic findings of the paper are:

• The impact of ICT on education and training is visible, but not as great as it could be. The extent to which businesses and public services have been transformed through ICT is not yet reflected in educational systems;
• Embedding ICT in education and training systems requires changes across the pedagogical, technological and organisational settings;
• The potential for ICT to help develop a 'learning continuum' between formal, informal and workplace learning is clear and has to be built upon.

Successful education depends increasingly on the confident, competent and innovative use of ICT. This was emphasised in the Recommendation of the European Parliament and the Council of Ministers concerning 'Key Competences for Lifelong Learning', published in December 2006. The Recommendation identifies eight Key Competences that every citizen should develop by the end of compulsory education. Of particular interest in the current context is Key Competence Number 4, 'Digital Competence', which involves the confident and critical use of information society technology for work, leisure and communication.

An inclusive and open approach is very important in view of the digital divide. On this basis, the Commission proposes, as a priority for its policy cooperation work with the Member States, to exploit fully the potential of information technology in educational systems and, concretely, the associated need for accompanying pedagogical, organisational and technological innovations, by:

• developing innovative learning approaches, including them in curricula and supporting them through teaching guidelines and teacher training;
• adapting assessment methods and quality standards to the actual learning needs in education systems, and exploiting innovative learning resources such as open educational resources;
• building on the widespread use of digital devices and tools as an opportunity to foster the creative and critical use of ICT for learning and teaching."

Nei til en strømlinjeformet forskning

Leder i Universitetsavisa: av Redaktør Audhild Skoglund (utdrag)
"Stadig mer norsk forskning er styrt av politiske målsettinger og krav om umiddelbar nytteverdi. Det kan gjøre oss til en fattigere og mer ensrettet kunnskapsnasjon.

Norske forskere siteres mer, de publiserer mer, og midlene til forskning øker. Hvordan kan det ha seg at misnøyen allikevel øker i forskningsmiljøene? Det er et av hovedspørsmålene i utredningen ”Evne til forskning”, som nylig ble levert av Det Norske Videnskaps-Akademi.
- Den frie grunnforskningen har i stadig større grad måttet vike plass for den nyttebaserte forskningen, og for store rammeprogrammer forskerne må tilpasse sine prosjekter til.
- Den målrettede forskningen med kortsiktige krav om samfunnsmessig nytte vinner frem på bekostning av fri forskning med mer usikker nytteverdi.

Et annet problem utrederne ser, er at konsentrasjonen av forskning i Sentre for fremragende forskning (SFF-er) fører til at talentfulle enkeltforskere utenfor disse miljøene, sliter med finansieringen. Om forskningen i for stor grad samles i SFF-ordningen, kan dette komme til å gå på bekostning av alternative problemstillinger, temaer og metoder. Det kan også føre til en dreining mot populære temaer med klar politisk appell.

Skal vi godta en forskningsmodell som stadig innskrenker det som har vært grunnsteinen i utviklingen av nye ideer – den enkeltes kunnskapssøken og de frie forskningsidealene? Skal vi bli en nasjon som ikke evner å se lenger fremover enn hurtig kunnskapsproduksjon med umiddelbar nytteverdi?

Et akademia hvor alle tenker strategisk og likt og bruker mer ressurser på å tilpasse seg politiske prioriteringer enn å tenke nytt og selvstendig, kan vi i hvert fall ikke være tjent med.

Å få frem de beste forskerne og de mest interessante prosjektene – bygd på rent vitenskapelige kriterier – må være et viktig mål for et kunnskapssamfunn. Så får det heller være at resultatene ikke alltid vil sammenfalle med store politiske vyer og enkle, slagordspregede visjoner."

Formativ Evaluering: Elevvurdering i ungdomsskolen

Adresseavisens kronikk mandag 24.november 2008:
avANNE BERIT EMSTAD. Stipendiat Program for lærerutdanning(PLU) NTNU

"Forskning viser at formativ vurdering er til stor hjelp, spesielt for de elevene som presterer lavt. Denne type vurdering bidrar til å heve prestasjonene til elevene. Dette krever at læreren kjenner til elevenes utvikling og eventuelle vansker i forhold til læring. Denne kunnskapen kan læreren skaffe seg gjennom å observere eleven, være i dialog med eleven og se på elevens skolearbeid. Lærerne må ha kjennskap til elevens utgangspunkt, og deres behov.

Gjennom formativ vurdering kan man bedre tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Da må elevene aktiviseres, og delta i vurderingsarbeidet. Vurderingen kan gi effekt på både motivasjon og selvtillit. Vurdering som støtter læring er motivasjonsbyggende ved at fremgang og resultatoppnåelse settes i sentrum heller enn manglende resultatoppnåelse.

Elever kan gjennom formativ vurdering få større fokus på egen læring. Det bør være en kultur som har tro på suksess, som har tro på at alle elever kan oppnå noe. Hva er det som ikke går så bra, og hva er det som må til for å bli bedre? Eleven må ikke bli opptatt av tanken på for dårlige evner, konkurranse eller sammenligning med andre. De skal kunne kjenne igjen målet for læring, vite hvor de selv står i forhold til målet, og få hjelp til å gjøre gapet mellom disse to minst mulig.

Formativ vurdering krever at det er god interaksjon mellom elev og lærer. Lærer må ha fokus på å vekke og utforske elevens forståelse og gi eleven muligheten til å tenke og gi uttrykk for egne ideer. Diskusjoner som gir eleven mulighet til å snakke om sin forståelse er viktig. ...

Det er nok fortsatt slik mange steder, at det foregår en kontinuerlig sluttvurdering gjennom hele skoleåret, slik at en ikke får utnyttet de mulighetene formativ vurdering har for læring og utvikling hos den enkelte elev."

KD: Forskning i høgskolene går så det suser

Norges forskningsråd
"Høgskolene ivaretar den viktige oppgaven å tilby profesjonsutdanninger og praktisk orienterte utdanninger. De driver anvendt forskning og forskningsbasert undervisning - to forhold med gjensidig nytteverdi. Rundt 1000 årsverk går til FoU-arbeid i sektoren og dette gir resultater. ... Strategisk samarbeid er en annen forutsetning for gode resultater. Seminaret ga en rekke eksempler på gode samarbeidsrelasjoner mellom høgskolene, forvaltning og industri.

Høyskolene har nærhet til arbeidsliv og næringsliv tatt både geografi, fagtilbud og størrelse i betraktning. De evner også å tilpasse seg raskt nye behov som oppstår påpekte president i Tekna, Marianne Harg, i sitt foredrag. Dette danner et godt utgangspunkt for samarbeid mellom høgskolesektoren og lokalt næringsliv, særlig små og mellomstore bedrifter. Eksempler viser at mange høgskoler er lydhøre og utvikler studietilbud og forskning som svarer på industriens ønsker og behov. Høgskolene er industriens vei inn til ny kunnskap og innovasjon og setter deres evne til å skape nettverk lokalt, nasjonalt og globalt høyt."

Innovasjon i den europeiske energisektoren

Innovasjon i den europeiske energisektoren
av Per Koch, Forskningsrådet

"Den nye europeiske innovasjonspolitikken, med fornyet fokus på næringssektorer og klynger, kan være effektiv for å realisere overordnede energipolitiske- og innovasjonspolitiske mål, hevder NIFU STEP i ny rapport. NIFU STEPs webredaktør skriver følgende om rapporten:

"Det er nettopp innovasjon i etablerte energiselskaper som er det svake innovasjonsleddet i energisektoren; innovasjonsaktiviteten er for lav både i forhold til politiske ambisjoner og i forhold til klimautfordringene som sektoren står overfor. Nøkkelen ligger i å øke fornyelsestakten i de etablerte energiselskapene ved bl.a. å forbedre innovasjonssamarbeidet mellom etablerte og nye selskaper i sektoren innenfor fornybare energiteknologier samt med universiteter og forskningsinstitutter. Dette er noen av hovedpunktene i NIFU STEPs rapport ”Sectoral Innovation Systems in Europe: Monitoring, Analysing Trends and Identifying Challenges”.

Rapporten er en del av Innovation Watch – SYSTEMATIC prosjektet.
Aris Kaloudis og Trond Einar Pedersen (red.): Sectoral Innovation Systems in Europe: Monitoring, Analysing Trends and Identifying Challenges

A note on characteristics of and recent trends in National Innovation

Kunnskapsdugnaden - artikkel av Bengt-Åke Lundvall, Aalborg University and Science Po, Paris:
I dette notatet gjør den internasjonalt anerkjente innovasjonsforskeren Bengt-Åke Lundvall en sammenlikning mellom innovasjonsstrategiene i Danmark og Sverige og den foreslåtte nye innovasjonsstrategien i Finland. Notatet stiller spørsmål ved en del vedtatte sannheter om innovasjonspolitikk og gir et interessant utgangspunkt for å se den kommende norske innovasjonsmeldingen i sammenheng med tilsvarende politiske dokumenter i andre nordiske land.

Last ned artikkelen her

Rekruttering: Tøffere kamp om talentene

Norges forskningsråd (Kronikk av Arvid Hallén):
Universitetenes tradisjonelle personalpoltitikk er til hinder for den sårt tiltrengte rekrutteringen.
Kampen om talentene hardner til, men våre universiteter og høyskoler arbeider fortsatt som om det sto en kø av talenter utenfor porten og alt de har å gjøre er å velge og vrake. Slik er ikke situasjonen lenger og dette må vi ta konsekvensen av. En av norsk forsknings største utfordringer er å sikre rekrutteringen, men dette håndteres ikke godt nok. ...

Universitetene og høyskolene er nøkkelinstitusjoner i kunnskapssamfunnet. De arbeider under stort omstillingspress og det gjøres solid arbeid på mange plan. Press på økonomien gjør dette arbeidet enda mer krevende. Men arbeidet med rekruttering, karriereutvikling, arbeidsorganisering og personaloppfølging må gjøres til en hovedoppgave i årene framover. Hvis det er rammebetingelsene som står veien for å ta bedre grep her, må disse endres. Mye står på spill om ikke disse oppgavene løses godt i årene framover.

Lover noe svært på offshore vindkraft

Teknisk Ukeblad:
"Regjeringen vil legge fram en proposisjon på offshore vindkraft i løpet av våren, lover olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. ...Som sin forgjenger Åslaug Haga, mener Riis-Johansen at vindmøller til havs kan bli et nytt energieventyr og at Norge har gode muligheter for å lykkes.

- Vi har allerede en infrastruktur på gass i Nordsjøen som er formidabel. Det er ikke et ukjent arbeid vi må gjøre. Dette er å begynne på noe svært, sier ministeren, som opplever at EU er svært interessert i hva Norge gjør på dette området.

- Offshorevindkraft er en nødvendighet hvis Norge skal bli en stor eksportør av fornybar kraft til Europa. Vi kan selvsagt også utvikle vind og varme innenlands også, sier statsråden"

Se også "Vil bruke 220 milliarder på havvind".

Norske studenter studerer mest

Teknisk Ukeblad:
Norske studenter jobber slett ikke mindre med studiene enn andre, slik myten sier. De legger faktisk ned flere studietimer enn studenter i andre land. Det kommer fram i Nifu Step-rapporten 'Høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa'.

Norske mastergradsstudenter bruker i snitt 37,5 timer per uke – altså det samme som en vanlig norsk arbeidsuke – på studiene.Til sammenligning er tidsbruken per uke 35,3 timer i snitt for de 13 landene i undersøkelsen. Norske studenter på høyere grad bruker altså mer tid på studiene enn studenter i andre europeiske land."

Skaperglede 2008

Innovasjon Norge
"Den 3. desember blir det innovasjonskonferanse på Bislett Stadion. På Skaperglede 2008 kan du lære hvordan du kan frigjøre potensialet til dine medarbeidere og øke virksomhetens innovasjonsevne.
- Innovasjon krever store mengder systematikk og utholdenhet. ...
- Innovasjon handler også om lidenskap, nysgjerrighet og skaperglede fordi innovasjon næres mer av lyst enn av plikt.

Her er noen gode grunner til å overse signalene fra ryggmargen [den internasjonale finanskrisen]:
- Når bedriftene kutter i innovasjonen, er det et signal til omverdenen om at de sliter. Sats og fortell heller at du tenker annerledes. Det gir tillit og økt attraktivitet. Det aller viktigste du og din bedrift kan gjøre, er å opprettholde troen på sol etter regn. Ledelsens oppgave er å formidle en sterk framtidstro og å ha en kontinuerlig dialog om innovasjon, både internt som eksternt.

Forskning under finanskrisen: Staten må trå til

Norges forskningsråd:
"Regjeringen har som mål at to tredeler av forskningsinnsatsen i Norge skal komme fra det private næringslivet innen 2010. For at målet skal nås, må innsatsen økes. Forsker ved NIFU STEP, Åge Mariussen mener myndighetene derfor må trå til når næringslivet kutter i forskningsinvesteringene:

- Forskning er ikke mindre viktig i krisetider, snarere tvert imot. I dagens situasjon, der arbeidsløsheten vil øke og oljeinntektene vil gå ned, er det behov for å øke den totale forskningsinnsatsen for å etablere nye arbeidsplasser og få i gang nye eksportnæringer.

- Dette betyr at staten må spille en mer sentral rolle i innovasjonssystemet og gjøre mer enn å kompensere for bortfallet av private forskningsmidler, sier forskeren."

NTNU signerer avtale med Aker

Universitetsavisa:
”Modell for et samarbeid om forskning og innovasjon" kaller NTNU og Aker Solutions (AS) avtalen for. ... Samarbeidet skal organiseres i form av en rekke ”innovasjonsklynger” eller tenketanker som skal fundere på smarte prosjekter med tanke på innovasjon.

For forskere og studenter åpner rammeavtalen for at vitenskapelige personal kan opptre som gjesteforskere hos Aker, muligheter for å gjennomføre forskningspermisjoner i konsernet og tilleggsfinansiering av stipendiater som ønsker å ta på seg bestemte oppgaver hos AS. Avtalen åpner også for at studenter på masternivå kan utføre studentarbeider på problemstillinger definert av AS og NTNU. Man ser heller ikke bort fra at sommerjobber kan bli aktuelt.

Pål Helsing skal signere på vegne av Aker Solutions. Han er Senior Vice President innenfor Strategi og teknologi. Han avviser at Aker Solutions ønsker å bruke NTNU til å utvikle nye forretningsområder. - Nei, vi ønsker å bruke universitetet for å videreutvikle eksisterende kompetanse. Aker driver med anvendt forskning, vi ønsker primært en nærhet til grunnforskningen, sier han.

Nordic Research Opportunity (NSF)

Norges forskningsråd
"Forskningsrådet og amerikanske National Science Foundation (NSF) har i fellesskap etablert en ordning som skal stimulere amerikanske doktorgradsstipendiater å oppholde seg en periode ved en norsk forskningsinstitusjon. ...

- Fra Forskningsrådets side er vi meget tilfredse med å få i stand denne ordningen. Et rekrutteringsstipend fra NSFs Graduate Research Fellowship Program henger meget høyt, og mange av de kandidatene som velges ut, vil trolig inneha framskutte posisjoner i amerikansk forskning i årene som kommer. Etablering av et samarbeid med disse kandidatene vil derfor være med på å bygge og forsterke relasjonene mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. ...

- Vi håper også at norske forskningsmiljøer vil benytte muligheten av å motta svært kvalifiserte studenter, som kan bety både nærmere kontakt med amerikanske samarbeidspartnere, og anledning for institusjonene til å bygge videre ut sitt faglige nettverk og ry internasjonalt, oppfordrer han [Hallén]."

Unge forskere tenker nytt! (Lausunge 2008)

Morgenbladet:
"Slik vi [Lausunge 2008] ser det, er det [hovedproblemet] tredelt:
1) Det satses ikke nok på forskning,
2) finansieringssystem fører til utarming og midlertidighet og
3) det finnes i for liten grad en plan for rekrutteringen.

På to uker fikk vår lille protestaksjon [lausunge 2008] i akademia over 3000 underskrifter på følgende opprop:

«Regjeringen må utforme en helhetlig rekrutteringspolitikk, inkludert midler til flere faste vitenskapelige stillinger. Den må gjøre det nå, og i samråd med universitets- og høyskolesektoren, Forskningsrådet og fagforeningene.»"

Næringslivets Idefond (NTNU)

Tore R. Jørgensen, leserbrev i Universitetsavisa:
"Næringslivets Idefond ble initiert av NTNU og etablert med stor velvillighet fra et næringsliv som ville hjelpe det nye universitetet. ... NTNUs fagmiljø er selvsagt alltid avgjørende i eksterne relasjoner. Gode fagfolk får naturlig gode partnere i samfunnet både ut fra hva de utretter og fordi tidligere studenter verdsetter dem. Det er imidlertid en sammenheng mellom hva fagmiljøene kan utrette og de institusjonelle rammene. ...

Institusjonen NTNU evnet ikke å utnytte sitt flotte utgangspunkt. De mange etablerte relasjonene forvitret og nye institusjonelle relasjoner ble ikke utviklet. Noen regionale relasjoner ble prioritert. I stedet for å videreutvikle den kultur som hadde frembrakt velvilligheten og støtten fra næringslivet, ble det lagt vekt på å bygge opp noe nytt. Nye koster skulle få skikk på sakene! Per Morten Schiefloe ble referert slik i 1998: 'Stikkord - Næringslivets (r)evolusjonsfond for NTNU.' ...

Jeg håper nedleggelsen av Næringslivets Idefond også innebærer en erkjennelse av at den veien man i sin tid valgte ikke fører fram. Det er på tide å gjøre andre veivalg og foreta andre prioriteringer. Det er ikke nok å skifte organisatorisk ramme på Idefondets og de nye kostenes forestillinger om hvordan et universitet skal fungere."

Se forøvrig artikkelen i Adressa fra den 12.01.2005, "-Se til Trondheim" eller SINTEF / NIFU STEP rapporten: Næringslivets idéfond for NTNU - vellykket eksperiment, som konkluderer med at: "Idéfondet er et eksempel på fruktbart samarbeid mellom universitet og næringsliv. Forpliktende samarbeid og topptung ledelse er viktige forklaringsfaktorer."

Idéfondet legges ned

NTNU INNSIDA (10.11.08, 22:19, ukjent innlegger)

Næringslivets Idéfond blir avviklet ved nyttår på grunn av manglende økonomisk støtte. Beslutningen om nedleggelse ble tatt på Idéfondets styre- og rådsmøte i forrige uke. Næringslivets Idéfond ble opprettet som en stiftelse i 1998, for å koble næringslivet til forskningsmiljøene ved NTNU. Hensikten var å etablere forsknings- og utviklingsprosjekter som kunne føre til ny og forbedret næringsvirksomhet. Blant målsettingene var å dyrke fram nye idéer for næringsrettet forskning og nyskaping.

Finansieringen av Idéfondet har vært basert på støtte fra Handels- og næringsdepartementet. De to siste årene har den økonomiske støtten uteblitt. Idéfondet har arbeidet iherdig for å få istand en ny avtale, men 10. september i år kom et endelig avslag på ytterligere støtte. Dette er bakgrunnen for at fondets råd og styre ikke ser grunnlag for videre drift. Vedtaket om nedleggelse støttes av alle medlemsbedriftene. Styret har gitt daglig leder ansvar for å avslutte alle prosjekt og engasjement. Kontrakten med medlemsbedriftene vil også bli avsluttet. Gjenværende eiendeler og bankinnskudd skal overføres til NTNUs stab for næring og nyskaping.

Forskningspolitikk - Innovasjonsforskning som praksis

Forskningspolitikk - Intervju med Bjørn Gustavsen (av Magnus Gulbrandsen)

Innovasjonsprosesser i bred forstand springer ut av praktiske aktørers praktiske behov, sier Bjørn Gustavsen, nestor i norsk arbeidslivsforskning og nylig 70-årsjubilant. Han er kritisk til flere sider ved norsk forsknings- og innovasjonspolitikk og innovasjonsforskning. ...

Gustavsen er skeptisk til teoribygging for teoriens egen skyld og til samfunnsteoretiske konsepter som ikke utsettes for praksisens lakmustest. ... - Skal du jobbe mot hundrevis av små bedrifter og arbeidsmiljøer, er ikke store systemteoretiske tilnærminger så godt egnet.... - Disse teoriene fanger ikke opp det som er typisk for norske innovasjonsprosesser: det at de er praktiske og lokaliserte. ... Den norske tilnærmingen til innovasjon har først og fremst vokst fram gjennom bygging av relasjoner til andre aktører, og ikke ut fra teoretiske premisser.

Gustavsen mener at det har vært noen tilløp til tettere kopling mellom aksjonsforskning og akademisk forskning, men dette potensialet har ikke blitt utløst fullt ut. Han fremhever Bruno Latours bok Science in Action som eksempel på teori som tar praksis på alvor, men de fagmiljøene som tenker på denne måten, har for det meste skrevet om praksis snarere enn selv gått inn i praksis. Det samme gjelder boka til Gibbons og kolleger om «Modus 2» i kunnskapsproduksjon:

- Mens de vitenskapsteoretiske argumentene mot store teorier og universell rasjonalitet er like gamle som forskningen selv, er styrken ved Gibbons og kolleger at de ser på hva forskningen faktisk driver med snarere enn på hva den burde drive med. På den annen side har også Gibbons og kolleger et for enkelt syn på hva praksis er - spesielt overses hvordan samspillet må arte seg mellom forskere og praktikere dersom forskningen skal bli praktisk."

Look to Denmark

Dagbladet.no
" … skal sikre at dansk forskning er nyskapende og kvalitetsmessig kan måle seg med den beste i verden"
"Vi etterlyser en sterkere konsentrasjon om satsingene på forskning. Det gjør også de fleste nasjonale fagevalueringene. I likhet med Danmark må Norge ta de grep som skal til for å gjøre de gode miljøene bedre og samtidig beholde og styrke bredden som tilfører Norge nødvendig kunnskap framover innen alle vesentlige disipliner. ...

Universitetene trenger ikke bare en ny finansieringsmodell, men en djerv og visjonær holdning i norsk politisk lederskap som tar konsekvensen av at forskning er viktig for nasjonen. Den danske forskningspolitikken er ikke satt i verk av hensyn til universitetene, men fordi nasjonen trenger forskning og ny innovasjon. Slike satsinger opplever vi i land etter land i og utenfor Europa. Der har man valgt å løfte noen universiteter som kan fylle denne rollen. I Norge går vi motsatt vei.

Det er kvaliteten på forskningen som danner grunnlag for å skape verdier som nasjonen skal leve videre på i åra som kommer. Industrien går til de beste for å hente kunnskap, uavhengig av hvor den ligger. Kvalitet krever langsiktighet, tålmodig klokskap, målbevissthet og bred støtte. Nå er det Norges tur til å ta et krafttak."

Sammenslåinger, hvor er vaktbikkja?

Morgenbladet (Utdrag fra Hans Skoie)

Fusjoner er vanskelige – ikke minst i det offentlige. ...i kategorien for problematiske fusjoner: NAV, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Kunsthøyskolen i Oslo er alle eksempler hentet fra svært ulike samfunnssektorer.

Flere spørsmål melder seg; hvorfor skjeler man så lite til erfaringer med fusjoner som allerede er gjennomført, hvorfor ikke systematisere og styrke oppfølgingen av slike reformer i ettertid for å belyse om fusjonen var for smal eller bred i utgangspunktet, om målene og tidsdimensjonen var realistiske, og om gjennomføringen var god?

Hva er forholdet mellom intensjoner og resultater? Det vil kunne gi flere holdepunkter for styring og vedtak. Man kan også spørre om hvorfor overordnede myndighet [eller ledelse] ikke tidligere intervenerer når store problemer melder seg.

... som ikke slår seg til ro med ... – «nu går alt så meget bedre».

Penger skal følge kvalitet

Universitetsavisa:
Forslaget til ny forskningslov kan gi dramatiske endringer i den finansielle situasjonen til universiteter og høgskoler. Nå skal offentlige overføringer følge den målbare kvaliteten [iflg. ny svensk forskningsproposisjon].

"Proposisjonen foreslår at kvaliteten på egen forskning, samt hvor flink man er til å tiltrekke seg penger fra private givere og samarbeidspartnere, skal avgjøre hvor mye friske statlige forskningsmidler et universitet eller høgskole får. Kvalitet bedømmes etter antall publiseringer og siteringer, likt systemet i den norske Kvalitetsreformen Men i Leijonborgs modell skal disse tellekantene altså slå direkte inn på statlige forskningskroner."

Mer forskning i krisetider

Norges forskningsråd - LOs forskningskonferanse:
"Når vi opplever nedgangstider i de fleste sektorer er forskning viktigere enn noen gang. Det er Tora Aasland, Roar Flåthen og Arvid Hallén enige om. ...

- Forskning er investering. Å bruke opptrapping som et motkonjunkturtiltak vil være en fornuftig strategi. Det er særlig aktuelt i forhold til næringsrettet forskning, men kan også dreie seg om forskningsbygg og infrastrukturinvesteringer. Finanskrisen aktualiserer derfor diskusjonen om hvordan vi skal satse på forskning."

Nye avdelinger for energi, klima og miljø

Norges forskningsråd:

"Egne avdelinger skal sikre bedre organisering av energi-, klima- og miljøforskningen i Forskningsrådet. 1. november etableres "Avdeling for energi og petroleum" og "Avdeling for klima og miljø" i Divisjon for store satsinger.

Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik - Deling av Avdeling for energi og miljø er et strategisk grep for å styrke både energi- og petroleumsforsk-ningen og klima- og miljøforskningen, sier direktør Anne Kjersti Fahlvik i Divisjon for store satsinger. Hun mener organisering i to avdelinger vil innebære en tydeligere tematisk koordinering og oppfølging av disse forskningsfeltene.

- Både energi og klima/miljø er forskningsområder av stor nasjonal betydning. De henger nøye sammen, men feltet er stort og det er behov for å styrke innsatsen på begge områder, understreker Fahlvik."

Ønsker flere studenter til USA

Under Dusken:

"Siden 1990 har antallet norske uvekslingsstudenter som reiser til USA blitt halvert. Whitney uttrykker dyp bekymring for dette.

– Dette er et stort tap både for studenter og for forholdet mellom Norge og USA. For at forholdet mellom våre to nasjoner skal styrkes, må først og fremst forholdet mellom menneskene styrkes, sier ambassadøren [USAs ambassadør Benson Whitney]."

Redningspakke for kunnskap

Abelia
"Forskning og utvikling er ofte vanskelig å omsette i nye produkter og tjenester som skal selges umiddelbart. Og hele poenget med forskning og utvikling er å skape konkurransemessige fortrinn gjennom kvalitative forbedringer i produkter og arbeidsprosesser. Ofte er det derfor forskning og utvikling som ryker først når bedriftene må kutte kostnader.

Problemet for norske bedrifter er at dette vil forverre deres konkurransesituasjon på sikt. Allerede er norske bedrifter et godt stykke bak sine konkurrenter internasjonalt når det gjelder investeringer i forskning og utvikling. Et bortfall av kunnskapsinvesteringer vil gjøre at vi vil fortsette å henge etter – og muligens tape enda mer terreng. Og det er ikke bare vesteuropeiske eller nordamerikanske land som i så fall vil ta over posisjoner på områder hvor vi har stått sterkt. Den sterkeste kunnskapsveksten internasjonalt ser vi nå i asiatiske land."

Krise trenger forskning

Abelia:
"Forskningen er av strategisk betydning for industri og næringsliv, og dermed for samfunnet som sådan. Ikke minst i økonomiske nedgangstider er det viktig å holde fast ved langsiktige målsettinger og ambisjoner. Vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å registrere hvordan finanskrisen nå fører til at man setter inn ytterligere tiltak for å styrke forskning og utvikling. Det er evnen til nyskaping det handler om.

I våre naboland Sverige og Finland har man smertelig erfart at veien opp fra dype økonomiske nedgangstider må gå via forsterket satsing på forskningen. Norge er gunstigere stilt. Men vi tåler ikke å stå stille med oljepengene i hånden når handelspartnere og naboland satser og går videre. ...

Norge har gode tradisjoner for offentlig og privat samarbeid og for å finne ordninger som bidrar til å utvikle industri og næringsliv. Grunnforskningen på universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er avgjørende viktig. Det er imidlertid nå helt avgjørende at det offentlige bidrar til at bedriftene selv velger å investere i forskning og utvikling. På denne arena kan vi trygt slå fast at offentlige virkemidler virker og at de i sum gir betydelig samfunnsmessig lønnsomhet."

Teknologistudium fra skole til universitet (NTNU)

Adressa, kronikk av Vidar Gynnild:
Sivilingeniørutdanningen ved NTNU har blitt evaluert av en komité med representanter fra næringsliv og høyere utdanning i inn- og utland. Etter noen rosende ord legger ikke komiteen fingrene i mellom i sine kritiske vurderinger av struktur, innhold og undervisningsformer.

Utfordringene for NTNUs sivilingeniørutdanning spenner ifølge evalueringsrapporten over et stort spekter; fra strukturell harmonisering i tråd med det nye Europas krav til studentutveksling til kritikk av studieprogram og undervisning. Studentene møter utdaterte undervisningsformer som passiviserer og hemmer kritisk, selvstendig tenkning, og de blir guided gjennom studiene på måter som ikke fremmer faglig og personlig utvikling, hevder evalueringsgruppen.

Medisinen er ikke uventet større vekt på prosjekt- og problembasert undervisning, som sammen med eksperimenter, simuleringer og øvinger antas å motivere til ønsket læring. Studentene skal med dette så å si ta skjeen i sin egen hånd og ikke lenger være passive mottakere av kunnskap, og komiteen mener valg av undervisningsformer bør komme på dagsorden som tema for rektor og styre. Alt i alt må sentrale aktører i kvalitetsarbeidet bli mer aktive og synlige; her trengs mer av overordnet strategisk tenkning og mindre vekt på detaljstyring, blir det sagt.

... Studentene trenger å bli kjent med prinsipper og krav til god læring for å kunne gjenkjenne kvalitet og skjerpe sin egen innsats for å nå intenderte læringsmål. ... Kvalitetsreformen lanserte forslag om mer varierte vurderingsformer og krav om hyppigere innleveringer og evalueringer underveis i semesteret, men god dokumentasjon av virkningene ved NTNU savnes fortsatt.

NTNUs visjon fram mot 2020 er å bli internasjonalt anerkjent som et fremragende universitet, og heldigvis er det noen år igjen for å etterkomme en lang liste med forbedringsforslag. Det handler om å utvikle en annerledes læringskultur der flere studenter tar et mer selvstendig og profesjonelt grep om sin egen læring. Lærings- og utdanningsforskning i sivilingeniørutdanning er et sterkt forsømt felt, men nå kan tiden være inne for en ny giv som bidrag til å endre læringskulturene. Følgeforskning som dokumenterer effekter av tiltak er nødvendig i profesjonelt utviklingsarbeid.

Enn så lenge kan NTNU balansere en overvekt på evalueringer av studenttilfredshet med undervisningen til bedre dokumentasjon av læringsprosesser og læringsresultater i emner og studieprogram, altså kunne skille mål fra midler og undersøke sammenhenger mellom dem.

Europe’s universities launch charter for lifelong learning

EUA:
EUA has today (Saturday 25th October) presented details of a major new initiative designed to improve the provision of lifelong learning in Europe’s universities and help moves to widen participation in higher education across Europe.

It calls on universities to make 10 clear commitments to lifelong learning:
• Embedding concepts of widening access and lifelong learning in their institutional strategies;
• Providing education and learning to a diversified student population;
• Adapting study programmes to ensure that they are designed to widen participation and attract returning adult learners;
• Providing appropriate guidance and counselling services;
• Recognising prior learning;
• Embracing lifelong learning in quality culture;
• Strengthening the relationship between research, teaching and innovation in a perspective of lifelong learning;
• Consolidating reforms to promote a flexible and creative learning environment for all students;
• Developing partnerships at local, regional, national and international level to provide attractive and relevant programmes;
• Acting as role models of lifelong learning institutions

The Charter is available to download in English or French.

Hvem skal skape Nye Norge?

minerva:
Universitetene satser som aldri før på ”Technology Transer Offices” for å utvikle forskningsresultater til nytt næringsliv. Politikerne jubler. Men næringslivet, hvor innovasjonen skal ende opp i nye arbeidsplasser, er overraskende kritisk.

Kathrine Myhre, Birkeland Innovasjon:
- ”I jakten på gode forskere internasjonalt og interesserte, sultne studenter, vil det være en stor fordel at de ser at universitetet jobber profesjonelt med næringslivet, og at det kommer spin-outs og annen innovasjon fra forskningen."

Målet er ikke å tjene penger, men å overføre forskningsresultater til verdier for samfunn og næringsliv. Målet, også for UiO, er å ta et samfunnsansvar. Samfunnet må anse det som en investering i nytt kunnskapsbasert næringsliv og nye arbeidsplasser. Økt innovasjon vil forøvrig styrke universitetets relasjon til næringslivet og gjøre universitetet mer synlig. I jakten på gode forskere internasjonalt og interesserte, sultne studenter, vil det være en stor fordel at de ser at universitetet jobber profesjonelt med næringslivet, og at det kommer spin-outs og annen innovasjon fra forskningen.

Ingolf Søreide, leder StatoilHydros forskningssenter i Trondheim:
Universitetene er et interessant miljø å involvere i en åpen innovasjon hvor utfordringer legges på bordet og gode ideer blir resultatet. I sin tid utfordret vi hele verdens leverandører innen oljeindustrien til å komme opp med nye løsninger for boring og komplettering av horisontale brønner, hvilke førte til en ekstrem innovasjonshastighet. Nøkkelen til suksess var en åpen og tydelig beskrivelse av utfordringene til forsknings- og teknologimiljøer over hele verden, samt at vi tilbød leverandørene et sted å prøve ut ny, lovende teknologi gjennom pilotering på norsk sokkel.

- ”I slike tilfeller må universitetene prioritere hva som er viktigst: Utvikle ny teknologi for samfunnet eller passe på rettigheter for universitetene.”

Tore Li, seniorrådgiver ved NHOs avdeling for innovasjon:
Norske universiteter og høyskoler kan bli bedre samarbeidspartnere for bedriftene. De høyere lærestedene bør være varsomme med å opptre som kommersielle konkurrenter for bedriftene, og norske universiteter og høyskoler har ikke tatt tilstrekkelig inn over seg at bedriftene ganske enkelt kan bruke internasjonale aktører hvis de ikke er fornøyd med den kommersielle uttellingen. Li sammenligner med Canada og USA, og mener at det der som her kan ha vært overdrevne forventninger til økonomisk uttelling fra arbeidet med TTO-ene.

"Global åpen innovasjon" - en politisk utfordring

Forskningspolitikk, Sverre J. Herstad, NIFUSTEP:
"Moderne produkter og tjenester blir stadig mer komplekse. For å kunne utvikle og produsere disse må bedrifter knytte seg til brede, ofte internasjonale nettverk med tilgang til variert informasjon og kunnskap. Tett og intensivt samarbeid med innenlandske universiteter og forskningsinstitutter er ikke nok, viser resultater fra prosjektet "Open innovation and globalisation". ...
- Funnene tyder videre på at bedriftenes egen FoU må kombineres med nettverksorienterte virkemidler som styrker kontakt over landegrensene.
- Disse kontaktflatene bygger opp under egen kunnskapsutvikling og innovasjon og resulterer i at næringslivsaktørene utvikler spesialisert, tverrfaglig kunnskap.
- Det er evnen til å gjøre litt av alt dette på en gang og kombinere det med intern kunnskapsutvikling, som kjennetegner innovative bedrifter.
- Konklusjonen fra openING-prosjektet er at kompleksitet i produkt og prosesser krever at bedriftene kombinerer varierte grenseflater mot omgivelsene med egen, spesialisert kunnskapsutvikling. Dette fremkommer som langt viktigere enn tett - intensivt - samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter. Konklusjonen peker mot innovasjonspolitiske balanseganger mellom støtte til egenutført FoU og støtte til kjøp av FoU og generell nettverksbygging; og mellom hvorvidt nettverk bør bygges nasjonalt eller internasjonalt.

Strutsestrategi og sløsing med ressurser

Morgenbladet
"Soria Moria-erklæringen gjentar flere ganger at forskningsrekruttering skal være et satsningsfelt, men i løpet av de siste tre årene har lite skjedd. Dette til tross for at universitets- og høyskolesektoren står foran et generasjonsskifte der mellom 50 og 60 prosent av de faste vitenskapelig ansatte går av med pensjon i løpet av de neste ti årene. Istedenfor å ta klare og tydelige grep som kan løse utfordringen, står regjeringen med hodet i sanden og leker struts mens dyktige unge forskere forsvinner ut av sektoren i en jevn strøm. Kompetanse som samfunnet og enkeltmennesket har investert tid og ressurser på gjennom en femårig universitetsgrad, tre- og fireårig Ph.D og fireårig post doc. går tapt (legg gjerne til noen år som vitenskapelig assistent og kortere strøjobber som forsker). Det er en ufornuftig bruk av mennesker og penger."

Regjeringen dropper energimeldingen

Teknisk Ukeblad:
"Bellona reagerer kraftig på at regjeringen velger å droppe den lenge varslede Energimeldingen. ...
Bellona krever nå at Riis-Johansen sørger for at følgende saker behandlet i Stortinget i denne perioden:

• Konkrete virkemidler for elektrifisering
• Plan for implementering av EUs fornybardirektiv
• Overgangsordning for fornybar energi fram til et grønt sertifikatmarked er utviklet
• Evaluering av tildelingsordning for utvinningstillatelser på norsk sokkel i modne områder
• Videre utbygging av strømnettet i Norge
• Energieffektivisering
• Virkemidler for utvikling av ny fornybar teknologi"

NTNU: Studenter og eks-studenter har talt

Leserbrev av Svein Kristiansen, Universitetsavisa:
"I det ekstraordinære styremøtet sørget studentrepresentantene og de eksterne medlemmene for å videreføre ordningen med ansatt rektor og ekstern styreleder. Vi skal med andre ord fortsette institusjonens suksessrike veg mot internasjonal fremragenhet med de vitenskapelige ansatte satt under administrasjon. ...

I øyeblikket er NTNU fratatt retten til både å forvalte aksjer og eiendommer. Dessuten er det en kronisk underfinansiering av den løpende virksomheten samtidig som vi i følge økonomiledelsen har en vedvarende situasjon med ubrukte midler i hundre millioners klassen. Campussaken har på samme måte vært preget av tvilsomme betraktninger om markedsmuligheter (salg av eiendommer) og urealistiske inntekts- og kostnadsoverslag. Selskapene står nok i kø for å bygge ut Dragvoll i dag. For øvrig har kontakten med departementet hatt en forunderlig karakter for oss utenforstående i denne saken, men nå er det imidlertid slått fast at de ikke har noen tro på den prosessen som NTNU har kjørt. ...

I hele tatt er vitenskapelige ansattes syn på egen virksomhet skikkelig parkert i 2008.

NTNU fjerde beste universitet i Norge!

Faller for fjerde året på rad (Universitetsavisa):
I år rangeres universitetet på 328. plass i verden. Alle de tre universitetene vi tradisjonelt sammenligner oss med – UiO, UiB og UiT – er vurdert som bedre enn NTNU.

Akademisk ry blir vurdert gjennom en nettbasert spørreundersøkelse blant mer enn 6000 akademikere, som bes vurdere andre institusjoner. På samme måte ber man arbeidsgivere rangere de beste utdanningsinstitusjonene. THES måler utdanningskvalitet gjennom å studere forholdet mellom antall studenter per vitenskapelig årsverk. Vitenskapelige siteringer teller 20 prosent av totalvurderingen. Internasjonale faktorer – som andel utenlandske studenter – er en noe mindre indikator.

TI PÅ TOPP:
1) HARVARD University (US), 2) YALE University (US), 3) University of CAMBRIDGE (UK), 4) University of OXFORD (UK), 5) CALIFORNIA Institute of Technology (US), 6) IMPERIAL College London (UK), 7) University College London (UK), 8) University of CHICAGO (US), 9) MASSACHUSETTS Institute of Technology (US) og 10) COLUMBIA University (US). Andre utvalgte: 12) PRINCETON University (US), 17) STANFORD University (US) og 19) University of TOKYO (Japan).

NORDISKE UNIVERSITET:
48) University of COPENHAGEN (DK), 63) UPPSALA University (S), 81) University of AARHUS (DK), 88) LUND University (S), 91) University of HELSINKI (SF), 133) Technical University of DENMARK (DK), 177) University of OSLO (N), 211) HELSINKI University of Technology TKK (SF), 227) University of BERGEN (N), 239) STOCKHOLM University, 246) University of TURKU (SF), 258) University of GOTHENBURG, 295) University of SOUTHERN DENMARK (DK), 299) UMEÅ University (S), 313) KUOPIO University (SF), 320) University of TROMSO (N), 328) NORWEGIAN University of Science and Technology (N), 336) University of TAMPERE (SF), 372) University of OULU (SF) og 391) University of JYVÄSKYLÄ (SF), LINKÖPING University (S).

Kunnskap for framtida / Regjeringa prioriterer forsking

KD - regjeringen.no: / KD - regjeringen.no
" Den raudgrøne regjeringa satsar på barnehage, utdanning og forsking for å utvikle Velferds-Noreg. Regjeringa foreslår mellom anna å bruke om lag 2 milliardar kroner på å styrkje kvaliteten i skulen i 2009. Tiltak knytte til å lyfte lærarstatusen, gjere læraryrket meir attraktivt og heve kvaliteten i grunnopplæringa skal prioriterast."

"Samla aukar løyvingane til forsking og utvikling i statsbudsjettet med nær 1,6 milliardar kroner, til om lag 19,7 milliardar kroner. Det er ein realvekst på om lag 4,4 prosent samanlikna med 2008. ...

I forslaget til statsbudsjett for 2009 følgjer regjeringa opp Klimaforliket med 300 millionar kroner til forsking og utvikling innanfor fornybare energikjelder og karbonfangst og ‑lagring. Satsinga skal gå til å etablere forskingssenter for miljøvennleg energi og til ei rekkje relevante forskingsprogram i Noregs forskingsråd (bl.a. RENERGI; CLIMIT, Natur og næring, NANOMAT, og Brukarstyrt innovasjonsarena. I tillegg skal grunnforsking, rekruttering og infrastruktur styrkjast...

Taper penger på studentutveksling

Studvest:
"For hver student som drar på utveksling, taper lærestedene i Norge tusener av kroner. Dette fører til nedprioritering av utenlandsstudier, mener NSU [Norsk Studentunion]. ...

Med dagens system blir den statlige pengestøtten til utdanningsinstitusjonene beregnet ut fra hvor mange studiepoeng de produserer. Når studentene deres avlegger eksamen i utlandet, mister utdanningsinstitusjonene i Norge denne støtten.
– Det er veldig mange utfordringer knyttet til utveksling slik systemet er i dag. Utenlandsoppholdet er vanskelig å få tilpasset i studieprogrammet, det er dårlige ordninger med godkjenning av fag, og man opplever i det hele tatt et byråkrativelde. En av de viktigste årsakene til dette er de dårlige økonomiske ordningene, mener Reymert.

Dette vil legges fram i ei stortingsmelding om internasjonalisering av høyere utdanning."

Små lands innovasjonssystem

NIFU STEP:
"Bakgrunnen for seminaret er en nylig utgitt bok ”Small Country Innovation Systems. Globalization, Change and Policy in Asia and Europe” der det er gjennomført komparative studier av de nasjonale innovasjonssystemene i ti forskjellige land. Dette dreier seg om fem land med hurtig økonomisk vekst, nemlig Taiwan, Singapore, Korea, Irland og Hong Kong, og fem land med sakte vekst, nemlig Sverige, Norge, Nederland, Finland, og Danmark."

Morgenbladet

Morgenbladet (3.10.08):

Hva skal vi egentlig med et universitet, spør professor i idéhistorie, Trond Berg Eriksen.

”Innen politikerne lanserte slagordet ”Kunnskapssamfunnet”, hadde kunnskapens status nådd et bunnivå. I dag er humaniora – en gang selve universitetets berettigelse – skyvet ut på forskningens vidder. Demokratiet som preget universitetene i landet er erstattet av et administrativt hegemoni, hvor fagfolk i stadig større grad ties i hjel, mener han.

På HF-fakultetet i Oslo eksisterer det en tilnærmet krigstilstand mellom administrasjonen og den faglige staben.

Universitetet er en arbeidsplass, men også et galehus. Men det kan aldri bli en bedrift, ifølge idéhistorikeren."

NTNU med i energikampen

Under Dusken

"Professor Johan Hustad mener at de to trondheimsinstitusjonene, som leverte inn til sammen 11 søknader, har fått et svært godt resultat.
– Dersom det totalt blir syv forskningssentere, tror jeg det er realistisk at fem av dem havner i Trondheim. Den største kompetansen innen energi i Norge finnes her, sier han

Hustad håper samtidig at nye bevilgninger vil kunne komme forskningsmiljøene og studentene til gode.
– Vi må øke kapasiteten innen fornybar energi i industrien, og da trenger man nyutdannede folk. De personene om skal skape morgendagens miljøvennlige energi, er de vi utdanner i dag.

Hustad tror at man vil kunne utdanne flere innenfor fagfeltet og at de som utdannes får mer kompetanse, dersom NTNU får forskningssentrene.
– Vi driver jo med forskningsbasert undervisning, så ny forskning vil også komme studentene til gode. Samtidig vil det trengs et betydelig antall nye phd-er og også flere masterstudenter."

Evaluering og anbefalinger av siv.ing.-graden ved NTNU

Internasjonale eksperter foreskriver mer moderne medisiner for NTNU:
NTNU har evaluert sivilingeniørutdanningen – både gjennom en egen internevaluering, og nå senest gjennom å la en gruppe internasjonale eksperter granske utdanningen.

Ekspertgruppen delte seg i synet på om siv.ing.-graden har livets rett. Feilberg er blitt enig med seg selv: - På sikt tror jeg på en oppløsning av den integrerte siv.ing.-graden, fordi det vil gi større muligheter for internasjonal studentutveksling, og gjøre det enklere å samarbeide med anerkjente utenlandske universiteter om felles grader. Det vil også åpne for internasjonal akkreditering av siv.ing.-utdannelsen. Komiteen mener at en 3+2-struktur også vil kunne bidra til å en større grad av forskningsorientering på masternivå. ...

Undervisningen er lite fleksibel og lite oppdatert pedagogisk, mener ekspertene. Det gamle klasserommet synes å leve i beste velgående – på Gløshaugen. ...

Skal studieløpet bli mer forskningsbasert, trengs det nye grep på siv.ing.-studiene. Det internasjonale ekspertpanelet foreslå en rekke tiltak. Allerede i vår kom de første signalene.
Moderne ingeniørutdanning krever en systematisk innføring i ”myk” kompetanse. Industrien etterspør kandidater med trening i teamwork og tverrvitenskap."

I rapporten fra internevalueringen står det: ”Gruppen anbefaler på det sterkeste at man treffer tiltak for å forbedre denne situasjonen.”...

Eksperter i team (EiT) er NTNUs baby. Responsen fra organisasjonen er såpass klar at internevalueringen anbefaler at EiT gjøres valgfritt, om ikke relevansen kraftig forbedres. Se forøvrig: Evalueringen av sivilingeniørutdanningen ved NTNU.

Hard kritikk mot NTNUs siv. ing.-studier

Under Dusken:
Rapporten External evaluation of the Engineering Education at NTNU er en ekstern evaluering av ingeniørutdanningen ved NTNU. Komitéen har blant annet tatt for seg ressurser og kultur, strukturen for programmene, studentmobilitet nasjonalt og internasjonalt og læringskvalitet og -metoder.

Evalueringsrapporten som ble lagt fram fredag 19. september, og er gjennomført av internasjonale fagfolk og representanter fra norsk næringsliv, peker på klare svakheter ved NTNUs siv.ing.-utdanning.
- Vi anbefaler en kritisk evaluering av studieprogrammene;
- Generelt sett bruker dere veldig konservative undervisningsmetoder på NTNU, noe som påvirker studentenes evner til å tenke kritisk og kreativt. Vi anbefaler å bruke flere nye metoder i undervisningen, som prosjekter og problembasert læring;
- savner også en strategi for hvordan slike metoder kan brukes i undervisningen;
- undervisningsmetodene reflekterer kulturen ved NTNU, en kultur komiteen beskriver som lukket og passiv

Fullstendig rapport (PDF) finner du her.

Bedriftshjelp.no

Nyheter - Norges forskningsråd
Bedriftshjelp.no er myndighetenes nye portal med råd til gründere og med oversikter over offentlige støtteordninger til etablering og utvikling.
Gå til bedriftshjelp.no

Nye rettighetsbestemmelser i FoU-kontrakter

Norges forskningsråd:
Bestemmelsene i Forskningsrådets nye politikk for intellektuelle rettigheter inngår i alle nye FoU-kontrakter fra og med 2009.

Den nye rettighetspolitikken ble vedtatt av Forskningsrådets hovedstyre i april og gjelder primært for nystartede prosjekter. Det er ikke nødvendig å gjøre endringer i inngåtte avtaler. Nye kontraktsdokumenter skal foreligge innen utgangen av året.

Hensikten med de nye prinsippene er å sikre at forskningsmidler kommer samfunnet til gode ved at det legges til rette for utnyttelse av prosjektresultater både i form av kommersialisering og som grunnlag for videre forskning. I prosjekter med flere samarbeidspartnere skal konsortiedeltakerne ha stor avtalefrihet seg imellom.

Lenke til IPR prinsipper og IPR kontrakter.

Bok om mangfold i samfunnet og den innovative kunnskapsøkonomien

Norsk-amerikansk samarbeid fører til bok om heterogenitet, innovasjon og entreprenørskap
En viktig utfordring for innovasjonsforskningen er de enormer variasjonene det er mellom både bedrifter og bransjer når det gjelder innovasjonspraksis. Denne heterogeniteten må forstås om man skal lykkes i å utvikle en forsknings- og innovasjonspolitikk for de ulike delene av næringslivet. Boken presenterer forskning gjennomført ved NIFU STEP i Oslo.

I boken finner man blant annet artikler om: menneskenes og institusjonenes rolle i teknologisk evolusjon; heterogenitet i økonomisk teori; kommunikativ teori om varierte innovasjonssystemer; entreprenørskap og heterogenitet; heterogenitet og kunnskapsintensive bedrifter i byene; heterogenitet og internasjonale perspektiver.

Innovasjonspolitikk i Europa

Ny bok drøfter nye trender i europeisk innovasjonspolitikk:

This book analyses the latest developments in innovation policy in Europe and offers recommendations for the future. The first part of the book discusses the use of indicators to inform policy-making, progressively shifting emphasis from traditional to less traditional innovation indicators, and from the national to the regional dimension. The second part investigates the internal dynamics of policy-making and explores the conditions to improve the effectiveness of innovation policies in Europe.

Mørke utsikter for tverrfaglige program

Studvest.no:
"Det er lite lønnsomt å ha det administrative ansvaret for et tverrfaglig studium. Årsaken er at fakultetene som har hovedansvaret for tverrfaglige grader ikke får penger for de studiepoengene studentene tar ved andre fakultet. ...

Seniorrådgiver i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Tore Li, ønsker ikke å konkret kommentere UiBs nedleggelser av tverrfaglige grader, men forteller at NHO på generelt grunnlag er positive til tverrfaglig kompetanse.

– Hvordan vurderer du behovet for tverrfaglig kompetanse i næringslivet?

– Det er sjelden et problem må løses fra bare en tilnærming. Tverrfaglig kompetanse er verdsatt mange steder, svarer Li.

Han tror hovedtrenden i næringslivet går i retning av tverrfaglighet.

– IKT-bedrifter har for eksempel lenge erkjent behovet for tverrfaglighet. Det er alltid farlig for en bedrift å bare ha spisskompetanse. I NHO er vi mest opptatt av at akademia skal samarbeide med næringslivet, utdyper seniorrådgiveren."

Aasland mener forskerne svikter

Universitas:
"Et historisk tilbakeblikk på EU-samarbeidet viser at Norge spyttet inn tre milliarder kroner i det forrige forskningsprogrammet, EUs 6. rammeprogram, i perioden 2002-2006. Potten finansierte nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen en rekke fagfelter, og Regjeringens mål om å få tilbake minst like mye som Norge betalte inn ble ikke innfridd. Foreløpige tall Universitas har fått fra Kunnskapsdepartementet, viser at den forventede tilbakeføringen for perioden 2002-2006, ligger på kun 2,3 milliarder, eller omtrent 77 prosent av innbetalingen.

Nye tall for EUs 7. rammeprogram kan være en pekepinn på at det er i ferd med å bli verre heller enn bedre. Norges ambisiøse innskudd er 9,3 milliarder kroner, eller omtrent 1 milliard kroner per år, som så skal kulminere i 1,6 milliarder i 2013. For to uker siden skrev Universitas at Norge ikke fikk innvilget en eneste søknad da midlene for realist- og ingeniørfag ble delt ut. Og forrige uke gjentok dette seg: Heller ikke innen humaniora og samfunnsfag fikk Norge tildelt noen forskningsmidler. I 2008 gjenstår nå bare utdeling i kategorien Life Sciences. Bare i klassen «Uetablerte forskere» har Norge fått tildelt et stipend. Det gikk til en hjerneforsker ved NTNU og var på 1 million euro eller omtrent 8 millioner kroner.

Aasland mener tilskuddene er viktige fordi de indikerer hvor sterkt norsk forskning vil stå internasjonalt i fremtiden.

- Dette har jo med kvaliteten på forskningen å gjøre. Hvor mye vi får igjen er en viktig indikator både på hvor god forskningen vår er, og i tillegg er tilbakeføringene viktige tilskudd til norsk forskning og de bidrar til å øke kvaliteten, sier hun."

Alle tjener på at ingen stryker

E24:

Da Kvalitetsreformen ble iverksatt i 2003 forsvant kravet til ekstern sensor, og en større andel av utbetalingene til institusjonene ble knyttet til hvor mange studenter som består eksamen. Samtidig ble stipendutbetalingene avhengig av at studenten besto.

Det fikk mange til å advare mot at det kom til å bli lettere å bestå, fordi både studentene og lærestedene tjente på ståkarakterer.

- Vi må få et læringsliv

Næringslivets Hovedorganisasjon:
"- Vi trenger et læringsliv, der utdanningsinstitusjoner og bedrifter inngår i en læringsallianse, sier NHO-direktør Sigrun Vågeng.

Sammen med dekan Ole Ringdal ved Høgskolen i Telemark, talte Vågeng, som er direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, varmt for en kultur for læring i arbeid.

- Vi kan lære mye på arbeidsplassen også. Så et bedre samspill mellom arbeidsliv og utdanning er viktig. Slik kan vi ta ut det beste fra begge stedene."

Evaluering av innovasjonspolitiske virkemidler

Forskningspolitikk - debattinnlegg av Olav R. Spilling (NIFU STEP):

"Evaluering og læring

Dette reiser spørsmålet om hvordan evalueringer brukes som grunnlag for kompetanseutvikling i virkemiddelapparatet og for utvikling av de aktuelle virkemidlene. Selv om de nevnte eksemplene ikke nødvendigvis er representative - det finnes en rekke eksempler på gode evalueringsopplegg - gir de en indikasjon på at en del evalueringer representerer et uutnyttet potensial for læring.

Hva kan så sikre en vellykket evaluering? For det første bør evalueringsoppdraget formuleres relativt åpent slik at det faktisk fanger opp sentrale problemstillinger i tilknytning til det aktuelle virkemidlet. Dette forutsetter også ressurser for en faglig sett forsvarlig gjennomføring.

For det andre bør oppdraget forankres i en strategi for tilbakeføring av kunnskap med sikte på kompetanseutvikling: Strategien må omfatte retningslinjer for hvordan resultatene tas i bruk for en eventuell revisjon og utvikling av det aktuelle virkemidlet."

Kan svekke satsing på fornybar energi

Nyheter - Norges forskningsråd:
"- Legger vi oljen på hylla svekker vi satsingen på fornybar energi, sier Forskningsrådets leder Arvid Hallén.

- Vi må tvert i mot opprettholde forskningssatsingen både for å øke utvinningsgraden på etablerte felt og utvikle mer miljøvennlig teknologi. Kunnskapen vi utvikler for petroleumsnæringen er et viktig grunnlag for utvikling av fornybare energiformer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén."

- Må stimulere til miljøutdanning

Universitas:
"Norge har stort potensial for å produsere fornybar energi, men mangelen på teknologisk forskning og nyutdannede innen relevante fag er problematisk. Dette viser en ny rapport fra NIFU-STEP (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)."
Et sammendrag av NIFU STEP rapporten finner du her. For mer om "Nasjonal spesialisering i energisektoren – en styrke eller et problem?" klikk her.

Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Forskningsrådet:
"Forskningsrådet inviterer til et seminar i våre lokaler torsdag 21.august 2008 kl 11-15 for å informere om forskningsprogrammet NORKLIMA. Vi ønsker en diskusjon om hva ulike samfunnsfaglige fagmiljø kan bidra med i forhold til forskningsutfordringer."

Tverrfaglighet i dansk forskning og utdanning

Arrangementer - Norges forskningsråd:
Mark Riis fra Damvad og Ebbe Graversen fra Dansk Center for Forskningsanalyse vil presentere den danske rapporten.

Sted: Forskningsrådet, Stensberggata 26, Oslo
Dato: 20.08.2008 kl. 10:00 - 13:00

"Våren 2008 presenterte Damvad i samarbeid med Dansk Center for Forskningsanalyse (CFA) og Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) en kartlegging og analyse av tverrfaglig forskning og utdanning i Danmark. Målet med studien er å bidra til en mer kvalifisert debatt om verdien og omfanget av å arbeide på tvers av ulike disipliner.

I den danske studien skilles det mellom tverrfaglighet mellom beslektede disipliner, og mellom disipliner som står lengre fra hverandre, f.eks. mellom teknologi og samfunns-vitenskap/humaniora, såkalt radikal tverrfaglighet.

Generelt er behovet for ulike tverrfaglige perspektiver forsterket i lys av aktuelle komplekse samfunnsutfordringer, som klima- og miljøforandringer, demografiske endringer, krav til mer og bedre velferd/helseytelser, og av økt globalisering. I den danske studien identifiseres ulike utfordringer og muligheter i denne forbindelse."

Pengemas gir karakterkollaps

Universitetsavisa:

Tendenser i britisk akademia kan tyde på et karaktersystem nær kollaps. Forskere mener det finnes paralleller til det norske systemet.

En fersk undersøkelse fra britiske universiteter forteller om inflasjon på den øvre del av karakterskalaen. En rangeringskultur får skylden for at plagiat blir ignorert, og det advares om at hele karaktersystemet trues av kollaps. ...

Kunnskapsdepartementets (KD) egen evaluering av Kvalitetsreformen viste at 37 prosent av den vitenskapelige staben i en undersøkelse svarte at finansieringssystemet ville medføre en høyere terskel for å stryke studenter. På den annen side fant ikke evalueringen noen markant økning av karakteren ”E”, noe som departementet tolket som at det:

”… ikke finner grunnlag for å hevde at læresteder lar studenter bestå eksamen av budsjettmessige hensyn”. (St.meld. nr. 7)

Mobiliserer for internasjonale studier

NHO:
"Sammen med ti andre organisasjoner innen arbeidsliv og utdanning krever NHO bedre vilkår for internasjonale studier.

De oppfordrer regjeringen til å utarbeide en mer offensiv politikk for internasjonalisering av utdanningen på alle nivåer. For NHO er dette en viktig oppfølging av arbeidet med Kunnskapslandet Norge – og årskonferansen i januar. I dette arbeidet har det vært viktig å knytte arbeidsliv og utdanning sterkere sammen."

Evalueringsfeltet lukkes

Forskningspolitikk - Debatt: (Gry Agnete Alsos)
"Evaluering av politiske virkemidler reduseres ofte til enkle og summariske rapporteringer av målbare størrelser. Manglende offentliggjøring av evalueringsrapporter er også et tilbakevendende problem. Lukkethet forringer kunnskapsbygging og kvalitetssikring.

Enkle, summariske evalueringsrapporter endrer evalueringenes innhold og bruksområde, og reduserer deres verdi som kilde til læring og videre utvikling.

Ønsket om å kutte kostnader i evalueringsbudsjettet og begrenset bevissthet om hva en evaluering bør være og hvordan den bør brukes, medfører for lite fokus på evalueringenes faglige fundament. Dette påvirker mulighetene for læring og videre utvikling. Det reduserer evaluerers rolle som konstruktiv kritiker. Evaluering blir et ritual i stedet for kilde til læring."

Se også: Olav R. Spilling, debattinnlegg: Svak bestillerkompetanse.

"Evaluering av politiske virkemidler skal bidra til læring og fremtidig politikkutforming. Det skjer i begrenset grad. Bestillers manglende grep om mandatet for evalueringene samt bruken av evalueringsresultatene, er sentrale forklaringer, hevder Olav R. Spilling, som har erfaring fra mange evalueringsoppdrag."

En heterodoks økonom

Forskningspolitikk: (Intervju Randi Søgnen)
"Grunnleggeren av «Aalborgskolen» og opphavsmannen til begrepet «nasjonale innovasjonssystemer» er velkjent for alle innovasjonsforskere, men også for politikere og byråkrater. Professor Bengt-Åke Lundvall er nemlig opptatt av «impact» - ikke bare i tidsskriftverdenen, men likså mye i politikken. For tiden omhandler hans primære budskap læring.

- Innovasjon er nøkkelen til et lands konkurranseevne og vekst, og læring er nøkkelen til innovasjon. Slik oppsummerer innovasjonsforskeren og økonomiprofessoren sitt ethos.

DUI - «Learning by doing, using and interacting» indikerer kjernen i Lundvalls forskningsinteresse for tiden og ikke minst interaksjonen mellom erfaringsbasert læring og formalisert kunnskap, som Lundvall benevner STI - «Science - technology - innovation». Og her utfordrer Lundvall innovasjonsforskningen, arbeidslivsforskningen og ikke minst sitt eget fag; samfunnsøkonomien."

Lager ny handlingsplan for internasjonalisering av studier

UiO:
"Universitetet i Oslo skal lage en handlingsplan for internasjonalisering av studier for perioden 2009 – 2012.

– Alt som har med internasjonalisering av studier og forskning å gjøre har høy prioritet på Universitetet i Oslo. Det overordnede målet i Strategisk plan er at UiO skal styrke sin stilling som forskningsuniversitet av høy internasjonal standard. Dette er fremtiden, sier universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

Kunnskapsdepartementet etterlyser en bedre sammenheng mellom utdanning og forskning i internasjonaliseringsarbeidet. ...

– Det er viktig å skape et internasjonalt læringsmiljø på Universitetet i Oslo. Også det store antallet studenter som ikke reiser ut, bør tilbys en utdanning som gir dem internasjonal erfaring og global kompetanse. Dette må gjøres ved at Universitetet i Oslo trekker det internasjonale perspektivet inn i alt vi gjør, fra pensum og utdanning til forskning og språkopplæring. Dette blir antagelig også sentrale momenter i en Stortingsmelding om internasjonalisering av norsk utdanning, som kommer til høsten."

Regionaliseringens forutsetninger og begrensninger

Forskningspolitikk - debatt:
"- Diskusjonen om regionale forskningsfond i Norge er for nærsynt og frikoblet ny viten om regionale innovasjonsprosesser, skriver de to professorene Bjørn Asheim og Arne Isaksen. - Det regionale nivået kan ikke erstatte det nasjonale i et land som Norge. Den internasjonale utviklingen går generelt i retning av økt avhengighet av ikke-regionale faktorer når det gjelder samarbeidsrelasjoner, kunnskaper og mennesker.

Det er viktig å ha et realistisk forhold til hva som kan oppnås på regionalt nivå når det gjelder å stimulere innovasjonsprosesser. Innoverende bedrifter henter ideer, informasjon, kunnskap og samarbeidspartnere både fra det regionale, nasjonale og internasjonale nivået."

Prosjekt om måling av effektene av næringsrettet FoU

NFR (INNOKUNN):
"Det er flere grunner til at det er viktig å måle og dokumentere de samfunnsmessige effektene av næringsrettet FoU. (1) For det første er en økt bevissthet rundt disse spørsmålene viktig for å kunne si noe om effektiviteten i de næringsrettede offentlige FoU-investeringene og hvordan disse investeringene er med på å bidra til å nå politiske samfunnsmål. (2) For det andre vil kunnskap om samfunnsmessige effekter kunne fremme den offentlige oppmerksomheten på området, skape et bedre informert samfunn hvor betydning av hvordan offentlig finansiert næringsrettet forskning og utvikling er med på å fremme økonomisk vekst og utvikling."

Samarbeidslæring – på tvers av profesjonsgrenser

Høgskolen i Oslo, HiO:
"Bakgrunnen for fokus på tverrprofesjonelt samarbeid innan helse- og sosialfagutdanningane kan førast attende til WHOs rapport om ”Learning together to work together” frå 1988, med professor Nils Areskog frå Linkøping som pådrivar. Det er venta at WHO i januar 2009 kjem med ein ny resolusjon om tverrprofesjonell utdanning og tverrprofesjonelt samarbeid.

FoU-nettverk
Ved HiO er det i dag eit FoU-nettverk med 12-14 deltakarar som alle arbeider med ulike prosjekt innan tverrprofesjonell utdanning for tverrprofesjonelt samarbeid. Dette nettverket står også bak etableringa av eit nasjonalt FoU-prosjekt om kartlegging av situasjonen i Norge i dag når det gjeld korleis helse- og sosialfagutdanningane førebur sine studentar til tverrprofesjonelt samarbeid, og med utprøving og evaluering av gode modellar for samarbeidslæring."

Stopp subsidiene!

Tekna:
"Istedenfor å bruke krefter på å bevare et industrikraftregime som allikevel forsvinner, bør vi nå rette blikket fremover og bli foregangsland i utvikling og bruk av fornybar energi, skriver Kåre Rygg Johnsen i en kronikk i Dagens Næringsliv 2. juni. Kronikken er forankret i en rapport fra Vista Analyse."

Håper på del av ny miljøpott

Universitetsavisa:
"Både regjeringen og Forskningsrådet roses for initiativet som skal materialisere seg i sju nasjonale forskningssentra for miljøvennlig energi (FME). Prislapp: 100 millioner per år.

– Teknologiutvikling på dette området er Norges kanskje viktigste bidrag til verden på klimaområdet, sier Steinsmo og Digernes videre.

De to lederne er fornøyd med at den varslede nasjonale satsingen skal skje innenfor sentra der forskningsmiljøer og industrien skal samarbeide.

NTNU- og SINTEF-sjefene peker samtidig på viktigheten av at den økte forskningsinnsatsen følges opp av en tilsvarende økt satsing på utdanning. ...

- Den nasjonale miljødugnaden myndighetene legger opp til, står og faller med at vi hele tida klarer å bringe fram nye fagfolk med de kunnskapene som trengs, avslutter Steinsmo og Digernes.

Klimapolitikk gir teknologiske muligheter

Kronikker og kommentarer - NFR: "Statsminister Jens Stoltenberg satte en ny standard for debatten om klimapolitikk gjennom sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte. Nå begynner arbeidet med å konkretisere en offensiv strategi for å nå ambisiøse mål."

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Norges forskningsråd
"Formålet med FME-ordningen er å etablere tidsbegrensede forsknings­sentre kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energiområdet. Et FME skal heve kvaliteten av norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innen temaområdet.

Forskningssentre har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler som Forskningsrådet har.

Å stimulere til forskerutdanning innen miljøvennlig energi på er ett av målene for et FME."

Utlysninger:
Fase 1 - Forskningssentre for miljøvennlig energi, søknadsfrist: 03.09.2008
Støtte til prosjektetablering, Søknadsfrist: løpende (fram til 03.09.2008)

Kunnskap avgjør klimapolitikk

Norges forskningsråd:
"Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim vil basere sin klimapolitikk på samspill med den best tilgjengelige kunnskapen. Han lanserte regjeringens arbeid med klimatilpasning i Norge på NORKLIMAs brukerforum.

- Forskning og handling må være et konstant samspill hver dag. Vi må handle på basis av den beste kunnskapen i øyeblikket, og erkjenne at kunnskapen kan endre seg i morgen."

Regjeringen vil ha forskningssentre for miljøvennlig energi

Uniforum
"Regjeringen ønsker å opprette 6–7 forskningssentre for miljøvennlig energi. Den økonomiske rammen vil bli på minst 100 millioner kroner i 2009. Dette kom fram på olje- og energiminister Åslaug Hagas pressekonferanse 15. mai i forbindelse med at revidert statsbudsjett for 2008 ble lagt fram.

De planlagte forskningssentrene for miljøvennlig energi skal lages over samme lest som dagens sentre for fremragende forskning – og skal få en finansiering på mellom 7 og 20 millioner kroner i året. Norges forskningsråd vil ha utlysningsteksten klar neste uke. Dette kom fram på pressekonferansen som olje- og energiminister Åslaug Haga holdt sammen med Forskningsrådet i CIENS-bygningen vis-à-vis Forskningsparken i Gaustadbekkdalen. ...

– Med utgangspunkt i vårt strategidokument Energi 21 og klimaforliket fra 17. januar i år ønsker vi å styrke forskningsinnsatsen og samle kompetansen vi har på området. Regjeringen vil i år bevilge 70 millioner ekstra til forskning og utvikling av fornybar energi og karbonfangst og -lagring. 50 av millionene går over Olje- og energidepartementets budsjett. I 2009 vil den totale bevilgningen til denne type forskning være på 300 millioner, og i 2010 på 600 millioner kroner, fortalte Haga."

Grønt kunnskaps- og innovasjonsnettverk

Universitetsavisa - Tilrettelegger for NTNU i Europa:
"– EIT [European Institute of Innovation and Technology] vil være et viktig bidrag for å forene aktører fra akademia, næringsliv og utdanning i et tettere samarbeid om felles utfordringer på sentrale områder som klima og energi, sier statsråd Tora Aasland i en pressemelding, og føyer til at Norge har fagmiljøer som kan bidra inn i og høste resultater fra et slikt samarbeid.

Sentralt i EIT er etableringen av nettverk og samarbeid gjennom såkalte kunnskaps- og innovasjonsnettverk (Knowledge and Innovation Communities - KICs) som består av både forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivsaktører.

Grønt lys for Europa
Norges forskningsråd slutter helhjertet opp om SUCCESS [SUCCESS er navnet på et pre-pilotprosjekt innen energi- og klimaforskning, ledet av universitetet i Karlsruhe], og har sammen med Universitets- og høgskolerådet foreslått to norske kandidater til EIT-styret som skal oppnevnes til sommeren – nettopp Astrid Lægreid, og dessuten Morten Loktu, som både er forskningsdirektør i StatoilHydro og styremedlem ved NTNU.

Regjeringens og Forskningsrådets støtte betyr grønt lys for at NTNU/SINTEF kan bli offisiell SUCCESS-partner i den åpne konkurransen fram mot opprettelsen av KIC-ene.

- Det er veldig viktig at vi er med der, og det er en anerkjennelse av NTNU og SINTEF. At man klarer å bruke hele Europa i dette store fellesprosjektet som EIT utgjør, mener vi også er viktig, sier Lægreid.

Nyttig treningsleir
- Fordi vi har en enorm aktivitet innenfor energi, så er vi en attraktiv partner, og ble invitert inn i prosjektet av KTH, forklarer Arne Bredesen, en av de som har gått i bresjen for NTNU og SINTEFs deltakelse i SUCCESS.

Pre-pilotfasen skal bidra til å utvikle og beskrive modeller for hvordan man skal få til samvirket mellom forskning, utdanning og innovasjon. Sentralt her er triple helix-tenkningen: samhandling mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og myndigheter.

- Vi er heldige som får lov til å være med i denne pre-piloten. Det er nærmest å betrakte som en ”treningsleir” for å bli med når EIT skal settes i virksomhet på alvor. Innen utgangen av 2009 vet vi mye mer, avslutter Arne Bredesen."

[Se forøvrig kronikk i Aftenposten 19. mai 2008, Miljø-Norge må satse nå av Torbjørn Digernes, NTNU; Tor Ulleberg, StatoilHydro; Tore O. Sandvik, S-Tr.lag]

Løft for miljøvennlig energi

Norges forskningsråd:
" – Klimaforliket forutsetter en opptrappingsplan for klimarelevant forskning, og forskning på fornybare energikilde og CO2-håndtering er en viktig del av denne satsingen, sa statsråd Åslaug Haga i forbindelse med presentasjonen av revidert nasjonalbudsjett.Haga pekte på arbeidet med den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering, Energi21 (Norsk energiforskning for det 21. århundre) som et viktig fundament for klimaforliket.
- Energi21 og klimaforliket har skapt positive forventninger i forskningsmiljøene, og forslaget i revidert nasjonalbudsjett er en vitamininnsprøyting for både forskning og næringsliv. Skal vi opprettholde vår posisjon som energileverandør, må vi styrke forsknings-, innovasjons og utviklingsinnsatsen (FoU), innenfor nye fornybare energikilder, og jeg er overbevist om at Forsknings-Norge vil levere resultater, sier Anne Kjersti Fahlvik, direktør for Divisjon for store satsinger i Forskningsrådet."