Sentral rolle i global miljøforskning

Norges forskningsråd:
"Global Change-komitéen skal bistå Forskningsrådet med å styrke og koordinere forskning på globale miljøendringer. Målet er å fremme en tverrfaglig og helhetlig tilnærming til denne forskningen.

Komitéen skal være pådriver i informasjons- og formidlingsarbeidet om internasjonal global change-forskning, og et knutepunkt mot de norske forskningsmiljøene. Den skal formidle informasjon om aktiviteter, blant annet gjennom workshops og seminarer."

Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen

NIFU STEP
"Bare et mindretall av doktorgradsstipendiatene gjennomfører studiet i løpet av normert tid. Gjennomsnittlig brutto tidsbruk fra stipendstart til disputas er om lag 5 1/2 år for alle doktorgradskull på 2000-tallet.
Gjennomføringsgraden, dvs. andelen av stipendiatene som til slutt avlegger en doktorgrad, har imidlertid økt over tid. Datamaterialet indikerer at om lag 80 prosent av dagens stipendiater vil komme til å avlegge graden. Norske doktorander er eldre på disputastidspunktet enn doktorander i andre land. Dette er hovedkonklusjoner i en registerbasert undersøkelse av forskningsstipendiater og doktorgradskandidater som er utført ved NIFU STEP på oppdrag av Kunnskapsdepartementet." Les NIFU STEP Rapport 40/2009

NTNU: - EU og vi

UA
"Det er voldsomme dimensjoner over EUs 7. rammeprogram – eller 7RP i dagligtale: Med et budsjett på femti milliarder euro, eller nærmere 450 milliarder kroner, er dette verdens største forskningsprogram. Det er også et svært krevende forskningsprogram, all den stund industrien er tungt inne. Det er i stor grad et anvendt forskningsprogram om passer bedre med profilen til instituttsektoren og det legges betydelig vekt på industrielle interesser og forskningsbehov. [...]

I notatet til dekanene konkluderes med at kvaliteten på søknadene ikke er god nok, verken på dem man deltar i eller er koordinator for. Kvaliteten på selve forskningen skårer gjennomgående høyt, men man er ikke gode nok når det gjelder å peke på relevansen av forskningen både i forhold til utlysning og den samfunnsmessige betydningen for Europa.[...]

Velg partner med omhu: - En forutseting for å lykkes er at man søker sammen med gode samarbeidspartnere med relevant erfaring."

Kritikken mot tellekantene

Morgenbladet
"Per O. Seglen (intervju 11. september) er skeptisk til inndelingen av tidsskrifter i to nivåer og hevder at «tidsskriftene ikke er representative for artiklene de inneholder». [...] Argumentet har imidlertid ikke direkte relevans for tellekantmodellen. Tonivåsystemet er ikke basert på impaktfaktorer, men på vurderinger foretatt av fagråd i hver disiplin.

Boye mener finansieringsmodellen har negativ innvirkning på forskningssystemet. Han hevder at det allerede publiseres for mye uvesentlig forskning og at modellen forsterker problemet. Et ytterliggående «publish og perish»-regime er åpenbart ikke ønskelig for noen, verken for den enkelte forsker, myndighetene eller forskningssystemet i bred forstand. Tanken bak å operere med en todeling av publiseringskanaler har imidlertid vært å hindre en slik uønsket utvikling. Så langt er det ikke grunnlag for å hevde at modellen har hatt en negativ innvirkning på publiseringsmønstrene. Publisering på nivå to (ledende internasjonale tidsskrifter og forlag) har økt med 50 prosent fra 2005 til 2008. Økningen er større enn på nivå en (normalt nivå).

Trolig har finansieringsmodellen bidratt til at det fokuseres mer på forskning og publiseringspraksis ved institusjonene, og det er en av årsakene til publiseringsveksten. Det er i så fall en ønskelig virkning av modellen. [...] Publiseringskomponenten utgjør mindre enn to prosent av grunnbevilgningen til universitets- og høyskolesektoren."

EU for offentlig-privat samarbeid

Næringslivets Hovedorganisasjon
"EU-kommisjonen vil, i likhet med NHO, fremme bruken av offentlig privat samarbeid til investeringer innenfor offentlige tjenester, infrastruktur og forskning.

Nå har EU-kommisjonen utarbeidet en ramme for å fremme bruken av offentlig-privat partnerskap for å dekke eksisterende og fremtidige investeringsbehov innefor offentlige tjenester, infrastrukturer og forskning.
I sin publikasjon peker NHO på at gjennom alternative kontraktsformer vil oppdragsgiver kunne sette større fokus på livssykluskostnader, miljø og innovasjon.

Europa-kommisjonens formann, Barroso, uttaler at offentlig-privat partnerskap kan sette fart på investeringer i helseytelser av høy kvalitet, utdannelse og bæredyktige transportsystemer – hvis det planlegges og iverksettes med den langsiktige offentlige interesse for øye. Det kan også være et redskap i takling av klimautfordringer og skape større energieffektivitet.

På bakgrunn av dette ønsker EU-kommisjonen at de offentlige myndigheter i høyere grad og på en bedre måte benytter alternative samarbeidsmodeller."

Nytt fra BIAs grønne prosjekter

NFR
"Forskningsrådet bevilger til sammen 1,2 milliarder kroner til forskning som bidrar til å løse verdens klima- og miljøproblemer. BIAs oppgave i denne sammenhengen er å støtte næringsliv som vil ta frem ny kunnskap for å sikre en mer bærekraftig fremtid."

Fortsatt økning i næringslivets FoU-investeringer i Europa

Forinn:
"Europakommisjonen la den 16. november fram 2009-utgaven av 'EU Industrial R&D Investment Scoreboard' med informasjon om FoU-investeringer i de 1000 største EU-bedriftene og i de 1000 største bedriftene utenfor EU basert på data fra 2007 og 2008: Rapporten

FoU: Statsbudsjettet 2010

NIFU STEP
"NIFU STEP har utarbeidet en rapport om hva budsjettforslaget for 2010 innebærer for forskning og høyere utdanning. Den konkluderer med at det fortsatt er god vekst i forskningsbevilgningene, mens veksten i høyere utdanning er beskjeden.

Hovedpunktene i rapporten er:

• Bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) vokser i 2010 med vel 8 prosent. Lavere pris– og lønnsvekst enn tidligere år gir en god realvekst på vel 5 prosent. Forslaget innfrir løftet om "fortsatt vekst i forskningsbevilgningene".
• Veksten i 2010 er litt høyere enn gjennomsnittlig årlig vekst i forskningsbevilgningene på 2000–tallet. Forskningsbudsjettets andel av samlet statsbudsjett øker noe i 2010 sammenlignet med forrige års salderte budsjett.
• Veksten i forskningsbevilgningene er i første rekke knyttet til:
  – klima– og energiforskning gjennom oppfølging av vedtatt ramme i Klimaforliket og bevilgninger til annen klimaforskning,
  – oppstart av regionale forskningsfond,
  – første gangs avkastning av "fondet i forskningsfondet" øremerket vitenskapelig utstyr,
  – romforskning,
  – kontingenter til internasjonalt forskningssamarbeid, særlig EUs rammeprogram for FoU.
• I forhold til Forskningsmeldingens nye forskningspolitiske prioriteringer er det i all hovedsak ett av fem strategiske hovedmål – globale utfordringer – som får vekst gjennom klima– og energisatsingen. Flere av de tverrgående hovedmålene følges opp i form av vekst til vitenskapelig utstyr, regional forskning og internasjonalt FoU–samarbeid. Noe av veksten faller helt eller delvis utenfor offisielle prioriteringer (romforskning).
• Universiteter og høgskoler får ut over pris– og lønnsjustering i hovedsak vekst i form av økt studiekapasitet og midler til å stimulere samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.
• Det opprettes ingen nye rekrutteringsstillinger i 2010.
• Satsene for studiestøtte justeres med 1,6 prosent, og det bevilges midler til bygging av 1000 nye studentboliger."

Skolepenger gir kvalitet

Aftenposten.no kronikk av Eirinn Larsen

"Norske studenter må betale for seg på utenlandske universiteter. Kanskje på tide at utenlandske studenter betaler for seg i Norge?

Mens gratisprinsippet er lovfestet i Norge, må internasjonale studenter betale for seg ved stadig flere av Europas utdanningsinstitusjoner. Danmark innførte skolepenger for studenter fra land utenfor EU allerede i 2006. Og i forrige måned annonserte den svenske regjeringen at de går samme vei høsten 2011, mens i Finland er loven som tidligere hindret de finske universitetene å gjøre like ens, fjernet. [...]
OECD var blant de første til å tale for de fordeler skolepenger gir når målet er høy kvalitet i utdanning. Selv om praksisen varierer noe, er det ikke lenger slik at ideen om høyere utdanning som et offentlige gode, utelukker nye måter å finansiere studenter på. [...]
Men hva er egentlig forholdet mellom kvalitet og «tuition fees»? Og er skolepenger egentlig en indikasjon på hva som er god utdanning? En undersøkelse i regi av ACA viser at kinesiske studenter betviler kvaliteten når utdanningen er «gratis» for studenten. [...]

I St.meld. nr. 14 (2008–09) foreslår regjeringer å nedsette en komité som skal gi nye retningslinjer for stipend og lån til norske studenter i utlandet. Tanken er å ytterligere oppmuntre de som kommer inn på kvalitetsinstitusjoner i utlandet, hvor der er «real value for money». De studenter som ikke klarer det, skal oppfordres – ved hjelp av økonomiske incentiver – til å gå for utdanningsinstitusjoner uten skolepenger men hvor kvaliteten likevel anses som god, eller lik den norske. Men hvor god er egentlig kvaliteten i norsk høyere utdanning, og benytter vi den pågående internasjonaliseringen til å gjøre den bedre?

Utdanning og forskning skiller i økende grad lag, noe som i seg selv er et varsko for kvaliteten. Altfor mye av undervisningen i UH-sektoren gis av timelærere og andre midlertidige ansatte hvis forskninsgkompentanse og erfaring ikke alltid er sammenfallende med undervisningsoppgavenes størrelse og viktighet. Istedenfor å reise til Stanford holdes forskningsrekrutter hjemme i påvente av kortere undervisningsoppdrag og bedre tider. Slik blir det hverken kvalitet i utdanning eller penger til forskning av på lengre sikt!"

Har studiekvalitet noen betydning for frafallet fra universitetene?

NIFU STEP:
I de flest tilfellene der studenter forlater et lærested, kan universitetet gjøre lite fra eller til for å forhindre frafall. Men samtidig sier både de som slutter og de som skifter lærested at bedre undervisning og veiledning kunne ha fått dem til å fortsette. Dette indikerer at gode læringsmiljøer er viktig for å redusere frafall.

Kilde: Hovdhaugen, E. & Aamodt, P.O. (2009): Learning environment: relevant or not to students´ decision to leave university? Quality in Higher Education, 15(2), 177-189.

Mer enn 20 elitesentre for innovasjon

Norges forskningsråd
"6-8 nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal utpekes i 2010. Innovasjon, verdiskaping og vitenskapelig kvalitet står i sentrum.

21. oktober 2009 lyser Forskningsrådet ut nye midler til Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Ambisjonen er at 6-8 nye sentre skal opprettes. [...] Den nye utlysningsrunden er åpen for alle temaer. Vitenskapelig kvalitet og potensial for innovasjon og verdiskaping er de overordnede kriteriene."

Store samfunnsutfordringar: Ni nye internasjonale programsamarbeid

Nyheter - Norges forskningsråd:
"For å løyse store samfunnsutfordringar skal det etablerast nye felleseuropeiske forskingssamarbeid. No har EU-landa og assosierte land vedteke å gå inn for ni konkrete utfordringar.

I staden for å samle kunnskap nasjonalt om store internasjonale samfunnsutfordringar skal landa møte utfordringane saman, med store felleseuropeiske program. Samarbeidet skal baserast på frivilleg kopling mellom nasjonale program, og landa vel sjølv kva for prosjekt dei skal vere med på [e.g. Energitryggleik]. I EU blir dette nye samarbeidet kalla Joint Programming."

Indikatorrapporten 2009: - Viktig redskap for analyse

Norges forskningsråd:
"Indikatorraporten belyser ressurssituasjonen for norsk forskning og utviklingsarbeid (FoU), innovasjonsvirksomhet og rekruttering til høyere utdanning, forskning og arbeidsmarked. [...]

Rapporten er et oppslagsverk med faktagrunnlag som gir overblikk over den aktuelle situasjonen, samt tidsserier og internasjonale sammenligninger.

Resultatene er publisert på nettet, blant annet på Indikatorrapportens nettside. Her oppdateres også rapporten kontinuerlig."

Workload: it's not heavier, but it is more burdensome

Times Higher Education:
"It is not hard to find scholars who feel that their workloads have reached almost unbearable levels as demands on them grow every year. But a study has poured cold water on the idea that the number of hours put in by academic staff is rising. A paper by Malcolm Tight, professor in higher education at Lancaster University's department of educational research, argues that there has been no substantial change in academic workloads in the UK - which average a hefty 55 hours a week - for nearly 15 years.

The study also looks at how academics' workloads are divided between teaching, administration and research. Although the burdens of administration have grown significantly, those of research have more or less held steady, it states. In the early 1960s, academics reported spending 11 per cent of their time on administration; by 1994, this had climbed to 33 per cent.

"The contemporary academic perception that workloads are increasing, and are indeed at untenable levels, may be directly linked to the increased amount of time spent on administration," Professor Tight's paper concludes.

"It is not that workloads as such are increasing ... (but rather) that the balance of the average academic's workload has changed in an undesirable way. This puts pressure on personal research, the aspect of the job that most academics appear to like most, and also makes it more difficult to pay as much attention to teaching.""

Ny månelanding?

Aftenposten, kronikk av Sigmund Grønmo:
"Regjeringen har nå en historisk sjanse til å gjøre Norge om til et internasjonalt fyrtårn for kunnskap og kompetanse. [...] En viktig forutsetning for et slikt prosjekt er at landets kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging sees i sammenheng, at forskning, forskerutdanning og forskningsbasert høyere utdanning kan kombineres og gis et samlet løft.

Den første forventningen til Soria Moria 2 er en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. [...] Den andre forventningen er at de mange nye studentene får gode utdanningsmuligheter. [...] Den tredje forventningen til Soria Moria 2, er at universitetene får gode muligheter til å kombinere utdanning og forskning. Skal norske forskningsuniversiteter kunne tilby utdanning av god internasjonal standard til et bredt lag av ungdommen, og samtidig drive forskning på høyt internasjonalt nivå, er en langsiktig, stabil og god basisfinansiering avgjørende. Det er denne som sikrer forskerne tid til å forske, og til å utdanne nye forskere. Det er koblingen til forskningen som er forutsetningen for at utdanningen har høy internasjonal kvalitet."

Det administrative suget

adressa.no, Kronikk av Per Morten Schiefloe:
"Mer tid brukes til å oppfylle byråkratenes krav, mens det blir tilsvarende mindre tid til verdiskapende aktiviteter.

Blant de mange temaene som kom opp i disse samtalene [undersøkelse på norsk sokkel], var det ett som gikk igjen, nemlig en utbredt bekymring for at de fikk stadig mindre anledning til å være "ledere". Eller mer konkret; de opplevde at de fikk for lite tid til å se og å være synlige, til å kommunisere med de ansatte, og til å følge opp det daglige arbeidet slik som de ønsket, og syntes at de burde. [...] Med økende trykk og flere forventninger ovenfra, og en arbeidsdag som aldri strakk til, ble resultatet at de brukte den egentlige "lederfunksjonen" som salderingspost.

Dersom vi skal prøve oss på en forklaring på fenomenet, finner vi raskt flere kilder til det økende administrative suget. En av de viktigste er noe vi kan kalle datateknologiens forbannelse, nemlig at det er blitt uendelig mye enklere å samle inn, bearbeide og fremstille informasjon.

En konsekvens av denne teknologiske utviklingen er at terskelen for å sette i gang nye tiltak som fordrer informasjon kontinuerlig senkes.

En annen kilde er veksten i de store organisasjonenes stabsfunksjoner, der et økende antall velutdannede medarbeidere tar nye initiativer og lanserer nye tiltak.

En tredje kilde til elendigheten finner vi i mer detaljerte offentlige reguleringer og krav. Flere forhold skal overvåkes og formaliseres, og et voksende antall tilsynsmyndigheter utarbeider retningslinjer og stiller krav til formell kvalitetssikring og dokumentasjon."

Ideas - European Research Council (ERC)

Norges forskningsråd
Særprogrammet Ideas eller European Research Council (ERC) har som mål å stimulere europeisk forskerinitiert "frontier research" ved å investere i de beste forskerne og de beste ideene. IDEAS er ment å styrke den tematisk uavhengige forskningen i EUs 7. rammeprogram (7RP). Utvelgelsen vil skje i konkurranse på europeisk nivå og vil utelukkende være basert på vitenskapelig excellence.

En viktig forskjell i forhold til det øvrige av 7RP er at ERC retter seg mott enkeltforskere og individuelle grupper ledet av hovedsøkeren (principal investigator, PI).

ERC har to finansieringsordninger, Starting Independent Researcher Grants (Starting Grants) og Advanced Investigator Grants (Advanced Grants):

- Starting Grants retter seg mot unge lovende forskere som har ambisjoner om å bli ledende forskere eller er i ferd med å etablere sin egen uavhengige forskningsgruppe. Forventningene til potentielle søkere er høye og for å tydeliggjøre dette er det satt opp en rekke benchmarks for PI, som er nærmere beskrevet i arbeidsprogrammet og Guide for Applicants.

- Formålet med Advanced Grants er å støtte ledende etablerte forskere i verdensklasse. PI for søknader til Advanced Grants forventes å ha en imponerende '10 year track record' og en veldokumentert 'leadership profile'. Dette beskrives nærmere i arbeidsprogram og Guidelines for Applicants.

Er vi forberedt på den asiatiske bølgen?

Abelia, Norsk Industri og OLFs innovasjonskonferanse 2009
Hva skjer med norske bedrifter og kunnskapsinstitusjoner når fokus flyttes fra vest til øst? Hvordan kan vi forberede oss på dette skiftet?

27. oktober kan du høre Fredrik Härén, en av Sveriges mest populære foredragsholdere snakke om utviklingen i de asiatiske landene akkurat nå, og hvordan dette påvirker skandinavisk næringsliv.

Administrerende direktør Ole Enger fra REC og administrerende direktør David Loughman fra Norske Shell vil gi oss et innblikk i sin hverdag og hvordan den i stadig større grad påvirkes av Asia. Du får også møte strategidirektør i Telenor Christel Borge og administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén – samt næringsminister Sylvia Brustad!

Direkte lenker til : Program og Påmelding.

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

Utlysninger - Norges forskningsråd

Programmet skal bidra til:

1. Å frembringe og å anvende teknologi og viten for innovasjon og IKT-basert samhandling
2. Å styrke grunnleggende og tverrfaglig kompetanseutvikling innen IKT på områder av særlig betydning for framtidig nærings- og samfunnsutvikling
3. Innovasjon og økt verdiskaping i norsk IKT-næring samt nærings- og samfunnsliv forøvrig
4. At norske forskningsmiljøer innen IKT styrker sin kontakt med ledende internasjonale miljøer og har et faglig nivå som er internasjonalt ledende på områder innen programmets tema
5. Et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og IKT-næringen, samt økt erfaringsutveksling mellom forskningsmiljøer og nærings- og samfunnsliv forøvrig

14.10.2009: Obligatorisk og valgfri skisse til søknadsfristen;
25.11.2009: 200 millioner til Fremtidens internett
Løpende: Utenlandsstipend og gjesteforskerstipend for VERDIKT-prosjekter og Konferansestøtte fra VERDIKT

Utdanningsforskning: treårig strategisk forskningsprogram

KD Kunngjøring

Departementet ønsker å inngå avtale om levering av et treårig strategisk forskningsprogram (2009-2011). Forskningsprogrammet er todelt. Temaet for det første delprogrammet (D1) er forskning, FoU og innovasjon i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Temaet for det andre delprogrammet (D2) er kvalitet og læringsutbytte for studentene i UH-sektoren.

Fri forskning - eller styrt?

forskning.no:
"Hoveddelen av forskningsmidlene er knyttet til tematiske programmer og styrte satsninger. Tett knyttet til grunnforskningens vilkår er spørsmålet om frie forskningsmidler og størrelsen på disse.

Kari Balke Øiseth, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, synes at det ligger et dilemma i å avgjøre hvor mye samfunnet skal styre forskningen i bestemte retninger. Det er vanskelig å styre forskningen på overordnet nivå. Dette kan komme i konflikt med enkeltforskere og institusjonenes egne satsninger og prioriteringer.

- Forskningen styres dessuten av studenttilstrømmingen. Institusjonene prioriterer i forhold til hva studentene velger av fag. Mens Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd må tenke overordnet og strategisk, sa Øiseth. ...

- Vi skal jo drive forskningsbasert undervisning, derfor vris også forskningsressurser til der studentene er, sier han. ... Ottersen er ikke fornøyd med forskningsprogrammene:
- Programmene gir slalomforskning. De fører til kortsiktig tenkning, har begrenset nedslagsfelt og temaene skifter for ofte. Vi diskvalifiseres i forhold til europeisk forskning.

Vurderer handlingsrommet

Utdanning:

Målet er å øke kvaliteten innen høyere utdanning og forskning og legge et bedre grunnlag for å fremme handlefrihet. Marianne Harg, som er president i Tekna, skal lede arbeidsgruppen og har med seg en rekke sentrale representanter for universitets – og høyskolesektoren. Rapporten fra gruppen skal leveres innen 15. februar 2010.

Arbeidsgruppen skal vurdere følgende spørsmål: (1) Hvordan utdanningskvaliteten kan sikres og økes i høyere utdanning; (2) Hvordan universitetene og høyskolenes selvstyre fungerer operativt i dag; (3) Mekanismer og bevilgningsmønstre for forskning og høyere utdanning; (4)Forvaltningen av forskningskarrieren og forskningsvilkår; (5) Institusjonenes strategiske valg i forhold til omfang og innretning på fagportefølje i lys av finansieringssystemet; (6) Organisering og styring av forholdet mellom intern og ekstern aktivitet; (7) Balansen mellom nasjonale politiske prioriteringer og handlingsfrihet for institusjonene ved bruk av egeninnsats og andre ressurser.

Quality assurance in European higher education makes significant headway

EUROPA - Press Releases
"In its first progress report on quality assurance in higher education in Europe the European Commission points to significant developments towards more transparency and credibility over the past few years. Progress has not only been made in the way universities and other institutions deal internally with this, but also on external evaluation of institutions and programmes. Many new quality assurance agencies have been established at national level and there is increased awareness of the European Standards and Guidelines on quality assurance."

Informasjonsmøte om EUs 7.rammeprogram

Arrangementer - Norges forskningsråd
"... på informasjonsmøte om EU's 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (7RP) i ... Trondheim. 7. oktober kan du få høre hvilke muligheter forskningsinstitusjoner og bedrifter kan utnytte ved å delta i verdens mest omfattende forskningssamarbeid.

En håndfull av de tematiske delprogrammene vil bli presentert (se programmet). Dessuten vil det bli redegjort for bl.a. deltagelsesregler og hvordan prosjektetablering og utvikling av prosjektforslag ("søknader") gjøres.

Påmeldingslenke her.

Dobbel invasjon ved NTNU

adressa kronikk av Karl Jacobsen
"I lengre tid har det vært to invasjoner ved NTNU. Den ene er at budsjett og økonomi som er ment å være en støttefunksjon til faglig styring og utvikling har tatt over, invadert det faglige og fått en ledende posisjon som styringsfunksjon. Den andre invasjonen er at vitenskaplig ansatte graderes enkeltvis etter enpoengskala for sitt arbeid. Dette oppleves ikke som en invasjon fordi en blir kontrollert, det er en rimelighet i at arbeidsgiver har en viss kontroll med hva arbeidstakerne gjør. Det som gjør kontrollen invaderende er at den i liten grad måler den faglige innsatsen som gjøres, men måler det som er lett å måle. I neste omgang skal det som måles være kriteriet for økonomistyringen.

Begge disse invasjonene har sannsynligvis negativ effekt på universitets hovedoppgaver som er forskning, faglig utvikling og undervisning. ... I det eksisterende poengsystemet for forskning kan vi altså oppleve at produktiviteten øker samtidig som vi raser nedover på internasjonale kvalitetsskalleringer av verdens universiteter. Dette har faktisk også skjedd i virkeligheten. En systematisk dreining fra internasjonal vitenskaplig formidling til en forenklet nasjonal formidling.

Kvaliteten i undervisning vil med høy sannsynlighet forringes over tid med et slikt system. I tillegg er undervisningen også invadert av regler og strukturer for at tellesystemet skal gå opp. Alle tema det undervises i skal gi en viss mengde studiepoeng, de studiepoengene temaet representerer skal bestemme antallet undervisningstimer. Dette er jo ikke noe nytt og har selvfølgelig en viss rimelighet. Allikevel ser det ut som et system som blir for regelstyrt og telleorientert kan få meget uheldige faglige utslag. Ved vårt institutt har for eksempel et av basalfagene som har nytt stor anseelse i form av mange studentpriser for undervisning og begeistring fra kolleger, blitt pålagt å undervise mindre fordi de underviste for mye i forhold til studiepoeng."

... Alt av fellesrefleksjoner, miljøskapning og utvikling av faglige profiler går utenom regnskapet. Tellingen ser heller ikke til å gjenspeile noe som har med kvalitet å gjøre verken i vitenskaplig produksjon eller undervisning.

Denne tellingen er faglig invaderende fordi den ikke måler faglig kvalitet eller fører til en faglig kvalitetsøkning. Den er ødeleggende og har ingen validitet. Det er en telling for tellingen skyld, som i neste omgang blir et styringsredskap, for da har en jo tall å styre etter og hvem kan motsi tall? For å hindre at universitetene forringes kvalitetsmessig må dette snues. Det kreves vilje og mot til å gjøre dette på alle nivåer.

Forskere må ned fra pidestallen

Meninger - Anne Hafstad - Aftenposten.no
Det må bli slutt på at forskere sitter bak lukkede dører og pusler med sitt. De må dele sin kunnskap og sine resultater med allmennheten. ...

Formidling er en av hovedoppgavene til universitet og høyskoler. Hver enkelt forsker har en plikt til å bidra til opplysning og kunnskapsbasert viten i samfunnet, og til å synliggjøre forskning.
Likevel vegrer mange forskere seg. ...
Forskernes prioriteringer er lette å forstå så lenge det er antall vitenskapelige publikasjoner som teller når stillinger og penger skal fordeles. Fortsatt betyr formidling til et bredere publikum lite for anerkjennelse som forsker, og for muligheter til jobb og økonomiske midler. ... At forskerutdanningene legger liten vekt på formidling, skaper ikke forståese for at det er viktig. ...
Det er mange årsaker til at forskning skal formidles ut til folket. Det handler om plikten til å dele kunnskap, og om å skape større forståelse for at forskning er nødvendig, også i et lite land som Norge."

Ambisiøs Kina-plan for fornybar energi

adressa
Kina skal fram mot 2020 satse tungt på fornybar energi. Innen ti år skal 15 prosent av landets energi skal komme fra " ikke-fossile kilder".

Det var Kinas president Hu Jintao som la fram tallene under sitt innlegg på FNs klimamøte i New York tirsdag.

- Med tanke på at EU har satt seg som mål at 20 prosent av energiforbruket skal være fornybar energi innen 2020, er dette en meget ambisiøs målsetting for et utviklingsland, sier forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning til Adresseavisen.

Tøffere tider for NTNU-studenter

Teknisk Ukeblad
"Antall bedriftspresentasjoner i regi av Teknologiporten, som er bindeleddet mellom næringslivet og studenter ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet), er mer enn halvert fra i fjor. ...

De som studerer industriell økonomi og teknologiledelse samt datateknikk mener de er mindre rammet av de dårlige tidene. "

Sterk satsing på Kina

Norges forskningsråd

"Forskningsrådets nye Kinaprogram vil i starten prioritere forskning innen klima, miljø, klimateknologi og velferd. På sikt vil satsingen utvides til flere forskningsfelt. Forskningsrådet har nylig vedtatt programplanen for Kinaprogrammet.

- Kina er en av verdens ledende forskningsnasjoner og samarbeidet med Kina vil bli stadig viktigere fremover, sier Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet.

Både Kina og Norge prioriterer fornybar energi og teknologiområdene nanoteknologi, bioteknologi og IKT.

- Her er det naturlig å se etter samarbeidsmuligheter. Det er allerede etablert langsiktig samarbeid mellom kinesiske og norske bedrifter og institusjoner på disse områdene, sier programkoordinator Thomas Hansteen i Forskningsrådet."

200 millioner til Fremtidens internett

Norges forskningsråd
Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT. VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon og samhandling. Slik skal programmet bidra til å skape verdier og å utvikle kompetanse som fremmer kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien.

Søknadsfrist: 25.11.2009, se programbeskrivelse her.
Se også (løpende søknadsfrist):
- Støtte til utenlandsstipend og gjesteforskerstipend
- Konferansestøtte fra VERDIKT

NTNU og SINTEF anbefaler klimatiltak

Universitetsavisa

NTNU og SINTEF anbefaler myndighetene å bruke 10 milliarder kroner i året. Da vil nasjonen nå sine klimamål, mener forskerne.

Institusjonene anbefaler denne pengebruken:

7 milliarder kroner per år på generelle klimatiltak

1,7 milliarder per år til utdanning, forskning og utvikling innenfor klima og miljø

1,3 milliarder per år til klimateknologiske pilotprosjekter

Til sammen skal dette kunne gi Norge mulighet til å nå målsettingen om 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene innen 2020.

Last ned rapporten her.

Vi er under press

Aftenposten, kronikk av Ole Petter Ottersen, Rektor UiO
"- Vi kan ikke vente til vi ser flukten av norske talenter til velfinansierte utenlandske læresteder

SDKE [Statens direkte kunnskapsengasjement] bør ha som målsetning å skape størst mulig human kapital i Norge – bygge opp den kompetansen og kunnskapen vi trenger for omstilling og videreutvikling av vårt samfunn.

Vi er en sektor under press. Betydelig press. Det er basisbudsjettet som skal gi oss styringsfart. Uten motorkraft vil skuta Universitetet i Oslo lett bli offer for vær og vind. Vi vil bli liggende på tvers av de bølgene som fremtidens utfordringer representerer. Det er ubehagelig for dem som er om bord. Og kan føre til havari på sikt. ... Nærhetens despoti har i Norge ført til en overfokusering på tematiske forskningsprogrammer som er styrt mot løsningen av definerte og kortsiktige samfunnsmessige problemer. ...

10 forslag for forskning

Aftenposten kommentar
"Ambisjonene på politisk nivå for kunnskapsnasjonens fremtid er ikke til å miste pusten av. ...

Like store utfordringer har utdanningsdelen av sektoren: Dagens 220.000 studenter kan få selskap av ytterligere 100.000 innen 2013. Da er faren, som på 90-tallet, at det pøses på med underfinansierte studieplasser i «billige» fag der samfunnet egentlig ikke har behov. NTNU i Trondheim hevder å ha 25-30 prosent flere studenter enn de får finansiert ved de såkalte basisbevilgningene. ...

Universitets- og høyskolerektorene trenger å kartlegge ressursbruken og hvor midlene ender i egne institusjoner. Det er deres ansvar å utnytte de offentlige milliardene best mulig. Leder de sine uoversiktlige kjempeinstitusjoner godt nok? Lite i dagens Aftenposten-reportasje tyder på vilje til å granske hvor stor del av ressursene som går til administrasjon og aldri når frem til forskerne og studentene. ...

Situasjonen er altså at det finnes et veldig sprik mellom virkelighetsbeskrivelsene. ... Den statlige pengebruken øker og øker, mens institusjoner og enkeltmiljøer sier de kutter og kutter, opplever trangere kår og en hverdag preget av så mye byråkrati og så mange plikter, at forskere ofte får forsket bare på fritiden.

Her er 10 forslag som kan bedre situasjonen for forskning og høyere utdanning de neste fire år:

1. Gjør universitetene og høyskolene enda mer selvstendige, med tydeligere ansvar for strategi, ansatte og resultater.
2. Ikke tilfør sektoren nye, friske midler før universitetene og høyskolene har gjennomgått sin ressursbruk og sitt byråkrati grundig.
3. Få til faglig arbeidsdeling mellom de nasjonale institusjonene. Konsentrer ressursene i stedet for å spre dem.
4. Prioriter fri forskning som ikke underlegger seg de tematiske og trendstyrte programmene. Evaluer Norges forskningsråd og deres altfor dominerende programforskning.
5. Gjør universitetene og høyskolene til mer profesjonelle arbeidsplasser. Sektoren tiltrekker seg en stadig mindre del av de beste arbeidstagerne. Det trengs en kraftig økning i rekrutteringsstillinger for å erstatte alle som snart pensjoneres.
6. Gjeninnfør den forpliktende tidfestingen av målet om at 3 prosent av bruttonasjonalproduktet skal brukes til forskning. Utvid gaveforsterkningsordningen og øk forskningsfondet kraftig.
7. Styrk basisfinansieringen av den selvstendige instituttsektoren for å hindre at instituttene blir lettvinte konsulentselskaper.
8. Hvis 80-100000 nye studieplasser skal fullfinansieres, må det være basert på analyser av hvor kompetansebehovene faktisk finnes.
9. Styrk forholdstallet mellom studenter og lærere, og bedre studiefinansieringen ved å øke den fra ti til elleve måneder pr. år.
10. Gjør fremragende undervisning og fremragende formidling reelt meritterende, ikke bare forskning. Premier enkeltpersoner, ikke bare hele miljøer."

De ukjente forskningssvarene

Morgenbladet, innspill av Tora Aasland Statsråd for forskning og høyere utdannelse
"I forskningsmeldingen «Klima for forskning» argumenterer regjeringen for at forskningen skal bidra til å møte de globale utfordringene, videreutvikle velferdsstaten og legge grunnlaget for morgendagens verdiskaping. ...

Det andre budskapet fra regjeringen om betydningen av forskning har fått mindre oppmerksomhet: vi må skape et forskningssystem som kan finne svar på de spørsmålene vi ikke engang visste vi burde stille. Dette er et klart argument for at den nysgjerrighetsdrevne forskningen er viktig. ...

Disse [basis-] bevilgningene brukes til både forskning og undervisning, og jeg er mer bekymret for kvaliteten på undervisningen enn for forskningen. Norske universitetsforskere har hatt en imponerende fremgang på alle forskningsområder vi måler. Nå må vi i fellesskap sikre at undervisningen holder kvalitet."

Mer entreprenørskap i utdanningen

Utdanning
Alle studenter innen høyere utdanning skal innen 2012 få kompetanse knyttet til nyskapning og innovasjon.

"Dette er hovedmålet med regjeringens nye handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen. Den nye handlingsplanen er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland fremhever at Norge skal være ledende internasjonalt innenfor entreprenørskap i utdanningen og at det er dagens elever og studenter som skal skape fremtidens verdier og arbeidsplasser...

– Å satse på entreprenørskap i utdanningen er viktig for å utvikle en kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne og verdiskaping trenger vi nytenking i etablerte og nye virksomheter, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad."

Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen.

EU invests €6.8m for academic cooperation with industrialised countries in North America

EUROPA
"The European Commission, through its longstanding cooperation with the US and Canada, announces the launch of 33 new and innovative projects involving universities and training institutions on both sides of the Atlantic. Each project is jointly funded and supervised by the European Commission and the governments of the partner countries. Their objective is to promote mutual understanding, transparency and quality in higher education and training and provide students from both Europe and North America the experience of studying abroad. This is accomplished through the establishment of long-term institutional cooperation at the bachelor's and master's degree levels. The 33 projects launched this year involve 154 institutions and more than 1220 student exchanges."

Den akademiske Bowie

forskning.no
Psykolog har analysert David Bowies tekster, og brukt resultatene til å lage det som påstås å være en ”ideell” Bowie-låt. Les og hør selv...

Oslo Sustainability Summit: Klare prioriteringer og samarbeid

Norges forskningsråd
"Klare tematiske prioriteringer, tverrfaglig samarbeid og global tilnærming er avgjørende for at forskningen skal kunne utvikle adekvate botemiddel mot klima- og miljøkrisen, sa Forskningsrådets leder Arvid Hallén til deltakerne ved Oslo Sustainability Summit.

Først, de tematiske områdene som er blitt prioritert når det gjelder statlig finansiering, viser at vi som samfunn anser disse som særdeles viktige, sa Hallén.
- Min andre observasjon er at utviklingen de siste tiårene i retning av mer samarbeid mellom vitenskapelige disipliner, er helt i tråd med Brundtland-kommisjonens oppfordring til en mer holistisk - helhetlig - tilnærming, sa Hallén. ...
- Forskning foregår i økende grad innenfor bredt fundamenterte prosjekter der flere fagdisipliner inngår. Det blir stadig mer tverrfaglig samarbeid, men vi har ennå en god vei å gå. Særlig bør man vie større oppmerksomhet til bidragene samfunnsvitenskapene og humaniora kan gi i samarbeid med naturvitenskapene og teknologisk forskning og utvikling. ...
Den tredje observasjonen Arvid Hallén påpekte i sin tale, er erkjennelsen av at flere moderne kriser er verdensomspennende, og dermed må kunnskapen vi trenger for å løse problemene, komme gjennom internasjonalt forskningssamarbeid."

EU satsar på tverrfagleg samarbeid

Norges forskningsråd
"Stadig fleire av utlysingane frå EUs forskingsdepartement krev at forskarar frå fleire fagområde går saman for å finne løysingar på eit problem. ...

- Vi ser at EU-forskinga krev stadig meir samarbeid mellom forskarar frå ulike fag, fortel Ensby. Slik vil EU møte auka internasjonalisering, miljø- og klimautfordringane, og framveksten av teknologisamfunnet.

- I åra framover vil EU-forskinga difor bli enda meir tverrfagleg orientert."

Virkemidler for regional FoU og innovasjon

Norges forskningsråd
"VRI skal fremme kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling, særlig mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og en forsterket FoU-innsats i og for regionene.

• samhandlingsaktiviteter mellom bedrifter og FoU-institusjoner
• bedriftsstyrte innovasjonsprosjekter
• samarbeid med strategiske forskningsprosjekter i statlige høgskoler og regionale forskningsinstitutter
• nasjonalt initierte aktiviteter og tiltak: - skape utviklings- og læringsarenaer"

Quo vadis – NTNU

Kronikk i adresseavisen, 14.08.09, av Bjarne Foss
"NTNU er i norsk målestokk et meget godt universitet med et bredt utdanningstilbud. Dette bildet endrer seg derimot i et europeisk perspektiv hvor NTNU framstår som et middels godt universitet.

... Forskningsmeldingen som regjeringen presenterte tidligere i år at 'landets store universiteter har problemer med å oppfylle ambisjoner om bredde uten at det går ut over forsknings- og undervisningsvilkårene for de ansatte. Bredden i forskning må med andre ord ikke være et mål for den enkelte institusjon, men for FoU-systemet som helhet.' ... Jeg mener NTNU selv bør oppnevne en liten gruppe framstående og erfarne internasjonale forskere som også kjenner skandinavisk forskning og kultur. Disse bør følge institusjonen over lengre tid og fungere som rådgivere for ledelsen. Dette gir kontinuitet og sannsynligvis bedre råd enn sporadiske evalueringer.

Jeg mener at en fortsatt økning er avgjørende for å videreutvikle institusjonen og gjøre den noe mindre avhengig av endringer i mer eller mindre velfunderte nasjonale politiske prioriteringer. Dette bør være en bunnplanke i en robust vekststrategi for NTNU. Like viktig som dette er NTNUs evne til å påvirke nasjonale prioriteringer innen forskning og utvikling. Her har vi helt klart en vei å gå. ... Effekten vil være økt synlighet og dermed økte muligheter til å fremme forståelsen for teknologi og naturvitenskapelig forskning i det offentlige rom. Dette vil igjen påvirke nasjonale prioriteringer. ... NTNU har et uforløst potensial innen innovasjon hvor blant annet en bedre kopling til tunge kapitalmiljøer kan utgjøre en forskjell. Et eksempel på en strategi kan være akselerert innovasjon innen fornybar energi i tett kopling med langsiktige forskningsprogrammer.

NTNU har satt seg meget ambisiøse mål for 2020. Universitetet starter nå i august på en ny 4-års periode etter betydelige utskiftninger i ledelsen og besluttende organer. Dette er tiden for å enes om konkrete mål for perioden fram mot 2013. Disse målene må kommuniseres og forankres ute i institusjonen slik at de operative enhetene kan definere en effektiv og farbar vei for å realisere disse målene."

Nye midler til nordiske nettverk

Norges forskningsråd

"Ti nordiske nettverk vil få støtte fra delprogrammet "Effektstudier og tilpasning til klimaendringer". Programmet er en del av Toppforskningsinitiativet, en fellesnordisk storsatsing innenfor miljø, klima og energi i regi av NordForsk.

Toppforskningsinitiativet er den største nordiske satsingen på forskning og innovasjon noen gang. Satsingen skal være et nordisk bidrag til å løse den globale klimakrisen og skal fremme forskning og innovasjon i Norden som region. 'Effektstudier og tilpasning til klimaendringer' er ett av seks temaer som inngår i Toppforskningsinitiativet. Nettverksutlysningen vil være klar i slutten av august 2009. Forventet søknadsfrist blir i slutten av november 2009."

ScTech Europe konferanse om vitenskap og teknologiutvikling

ScTech Europe konferanse i Brussel 12. november 2009
"Forlaget PSCA International Ltd. arrangerer konferanse om forskning og teknologiutvikling i Europa, støttet av den danske Forsknings- og innovasjonsstyrelsen.

Her er noen av temaene som vil bli behandlet [konferanseprogrammet]:

• Establishing a European Science Base
• Collaborative European Research
• The development of innovative health solutions in Europe
• The Role of the European Research Area
• The development of unique infrastructures to support technological innovations
• Paneldebatt: How can we create the conditions to allow science and technology to flourish?'

Europeisk forskning må fokusere på de store utfordringene

Deklarasjon fra det svenske EU formannskapets forskningskonferanse:
"Konferansen ”New world – New solutions” 7-8 juli i Lund samlet 350 forskere, forskningsfinasierer og politikere fra Europa for å diskutere hvordan europeisk forskning skal utvikles.
Konferansedeltagerne ble enige om et dokument – the Lund Declaration som slår fast at EUs forskningspolitikk bør gå bort fra den nåværende tematiske og byråkratiske strukturen og i steden fokusere på å kraftsamle for å løse de store utfordringene verden står ovenfor – eksempelvis klimatrusselen, vannmangel, demografi og pandemier.
Noen konklusjoner fra deklarasjonen:
- Europeisk forskning må bli mer fokusert
- Institusjoner, medlemsland og det europeiske nivået må samarbeide mer og slikt samarbeid må bygge på åpenhet og tillit
- Den frie grunnforskningen må prioriteres
- Forskningssamarbeidet mellom Europa og omverdene må styrkes
- Europeiske universitet må moderniseres og samarbeide bedre – både med hverandre og med andre forskningsinstitusjoner"
[Deklarasjonen]

Konferanse om nye tilnærminger til innovasjon

Universitetet i Lund
"In the European Union Year of Innovation, Lund University, Region Skåne and partners will arrange one of the year’s most important international conferences – INNOVATION IN MIND. By taking new approaches to innovation, we aim at illustrating important innovation issues in a global perspective, at creating interchanges among different areas of knowledge, and at contributing to a better innovation climate. The point of departure is that all innovation begins in human consciousness. INNOVATION IN MIND."

[Konferansen finner sted den 15. til 17. september i Lund, lenke til konferansens nettsted]

NTNU Open CourseWare

Utdanning - Norske universiteter på Itunes
Som de første nordiske universiteter lanserer NTNU og Universitetet i Stavanger videofilmede forelesninger og foredrag til gratis nedlasting på Itunes. (Alt som blir publisert på iTunesU kan lastes ned gratis og det meste blir gjort tilgjengelig for hvem som helst.)

Krafttak for kunnskap

Aftenposten, 08.07.09, kronikk av Helga Hjetland, Bjarne Hodne og Anders Folkestad (kronikken er også publisert på utdanningsforbundet.no)
"Er det mangel på ein norsk kultur for kunnskap som gjer det politisk mogleg å utsetje eit nødvendig krafttak for kunnskap?

Ei massiv satsing på utdanning og forsking er ein absolutt føresetnad for å skape eit godt velferdssamfunn og ei berekraftig næringsutvikling.Fleire av vår tids store utfordringar, som miljø- og klimakrisa og finanskrisa, krev at det blir tatt nasjonale grep for å utvikle ny kunnskap og kompetanse. Dette vil kunne dempe negative krisekonsekvensar, og framtidsretta verkemiddel og løysingar kan utviklast. ...

Eit kunnskapssamfunn blir kjenneteikna mellom anna av at næringsutviklinga, velferden, forvaltinga av naturressursar og kulturutviklinga byggjer på forskingsbasert kunnskap. Eit kunnskapssamfunn blir skapt i samspelet mellom forpliktande politisk satsing og høgkompetente fagmiljø som skaper og formidlar ny innsikt og viten.

I kunnskapssamfunnet får den enkeltes kunnskap større verdi i arbeidslivet, rett og slett fordi kompetanse er ein stadig viktigare produksjonsfaktor. Enkeltmennesket er i større grad avhengig av å ha utdanning for å lukkast i arbeids- og samfunnslivet. Kvaliteten på det formelle utdannings-systemet spelar difor ei avgjerande rolle, både for enkeltmennesket og for samfunnet.

Tar våre politiske styresmakter dei nødvendige konsekvensane av ei slik utvikling? Dessverre har verken den økonomiske eller strategiske innsatsen vore tilstrekkeleg. Andelen til utdanning av dei samla offentlege utgiftene har gått ned med sju prosent i løpet av dei fire siste åra, i følgje tal frå SSB. ... Tal frå på OECD viser at fleire land, inkludert andre nordiske land, no ligg betre an når det gjeld utdanningsnivå. ... Tal frå Europabarometeret viser dessutan at Noreg er i botnsjiktet når det gjeld vaksnes deltaking i organisert utdanning og opplæring.

Norsk næringsliv har lågare forskingsinnsats enn næringslivet i grannelanda våre. Dessutan viser fleire undersøkingar at ressursmangel fører til at dei tilsette i universitets- og høgskulesektoren ikkje får tid nok til forskings- og utviklingsarbeid.

Difor må vi spørje korleis det er politisk mogeleg med eit slikt sprik mellom den gjengse politiske semja om at Noreg må vere ein kunnskapsnasjon, og den faktiske prioriteringa og verdsettinga av utdanning og forsking?

Fråveret av ein kunnskapskultur gir seg såleis utslag i manglande forståing for og prioriteringa av den verdien kunnskapskjeda representerer. Dette er særleg urovekkjande fordi mykje av grunnlaget for kreativitet og nyskaping, som vil vere sentrale drivarar i norsk økonomi og samfunnsutvikling, ligg i solid kunnskap. Utdanning, livslang læring og kunnskapsutvikling vil difor vere viktigare enn før. Eit krafttak for kunnskap vil kome heile samfunnet til gode."

Se også "Nå må vi ta et krafttak for kunnskap", Aftenposten 20.09.07, avisinnlegg av Roar Flåthen, Finn Bergersaen og Marianne Harg.

VERDIKT: 200 millioner til fremtidens internett

Norges forskningsråd
"I den hittil største enkeltutlysningen i VERDIKT-programmets historie skal prosjekter innen sosiale nettverk, tingenes internett og mobilt internett prioriteres. Fellesnevneren er fremtidens internett.

- Dette er den største enkeltutlysningen som VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT) noen gang har gjennomført. Det er flere årsaker til dette: For det første at temaet for utlysningen er svært viktig for morgendagens verdiskaping. For det andre at norsk økonomi nå er inne i en tid der det er gunstig å forberede seg på og investere for neste oppgang, sier programkoordinator Olaug Råd i Forskningsrådets store program for IKT-forskning, VERDIKT. ...

Norge har i dag sterke fagmiljøer og et næringsliv som ligger i front internasjonalt innen flere viktige områder for disse temaene, slik som informasjonssøk, mobile tjenester, nasjonale datasamlinger og infrastruktur.

- Fremtidens internett og de tre driverne sosiale nettverk, tingenes internett og mobilt internett er også tema som går igjen i de nærmere 60 forslagene som VERDIKT fikk inn fra fagmiljøene i forbindelse med revideringen av temaene. I tillegg er Fremtidens internett et stort satsingsområde for EUs 7. rammeprogram. Dette har vært viktige årsaker til at VERDIKTs styre har gjort denne prioriteringen, sier Råd.

Utlysningen retter seg spesielt mot næringslivet og behovet for forskningsdrevet innovasjon og nærings- og samfunnsrelevant kunnskapsutvikling på sentrale områder relatert til Fremtidens internett. Brukerstyrte innovasjonsprosjekter med stor forskningshøyde kan få støtte til opptil 50 prosent av prosjektkostnadene.

VERDIKT har planlagt to utlysninger innen de nye temaene, den første på 200 mill med søknadsfrist 25. november 2009 og neste utlysning med en ramme på inntil 150 mill kroner høsten 2010.

Teamjobbing kveler nye ideer

Teknisk Ukeblad
"Å jobbe i team stimulerer slett ikke kreativitet og iderikdom, viser ny forskning.

Å jobbe i grupper stimulerer kommunikasjon, kreativitet og ideskaping. Det er en moderne og dynamisk måte å jobbe på. Slik er den rådende forestillingen om teamjobbing i dag. Men nå viser en fersk doktorgrad at forestillingene ikke er i tråd med virkeligheten, melder dansk LOs ukebrev. Å jobbe i grupper fører til at mye tid brukes på tomt snakk og kjekling. Konflikter oppstår dessuten som følge av at noen av gruppemedlemmene som regel er lite aktive.

- Virkeligheten viser nå at samarbeid i grupper ofte er bortkastet tid, noe som bremser for gode og originale ideer selv om det motsatte burde skje. En rekke arbeidsplasser kaster derfor bort massevis av penger på denne ytterst populære arbeidsformen, uten å få mye igjen for det, sier Brian Due, doktorgradsstudent ved Københavns Universitet, til ukebrevet.

Han [Brian Due] mener vi har sett oss blinde på potensialet ved teamjobbing, slik at vi ukritisk har tatt det i bruk. - Dermed har vi oversett at det er mange feller ved å jobbe i team, noe som gjør at utbyttet ofte er for lavt, sier Due."

Ber skolene skjerpe seg

Teknisk Ukeblad
"Camilla Schreiner mener høyskoler og universiteter må ta mye av skylda for at mange realfagsstudenter slutter.
– Våre intervjuer viser at majoriteten velger studium etter hva de interesserer seg for. Realfagsstudentene er svært positivt innstilte til studiene, og har stor tro på at det skal gå bra. I lys av det er det et stort paradoks at halvparten slutter før det er gått tre år, sier hun.
– Det er en klar oppfordring til studiestedene om at de ikke klarer å møte studentene på riktig måte.

Monica Bakken, studiedirektør ved Universitetet i Oslo, er kjent med problematikken.
– Dette debatteres jevnlig i fagmiljøene. Det er en faglig logikk i at man må ta noen grunnleggende emner før man kan begynne på faget sitt. Samtidig er dette ikke en enkel problemstilling å løse. Det er et kontinuerlig dilemma for oss, sier hun.
- Jeg mener utfordringen må møtes på programnivå. Strukturen på programmet må ses i sammenheng med frafallsmønsteret på de enkelte studieprogrammene. Jeg er usikker på om det finnes en universalløsning, sier Bakken."

Frykter norsk industridød

E24 ( Næringsliv , Finanskrisen ):
"Eivind Reiten spår at titusener av norske industriarbeidsplasser kan forsvinne i kjølvannet av finanskrisen. Eksportindustrien blir nå kraftig skviset av offentlig sektor, mener han. ...
–Det skjer en avindustrialisering av Norge i et ganske høyt tempo, nesten uten politisk debatt. Det samme skjer langt på vei over det meste av Europa, mener Reiten. ...

–Og hvorfor har vi denne avindustrialiseringen?
–Det er rett og slett fordi det rike norske samfunnet kan tillate seg å skvise ut eksportindustrien sin. Prisen vi betaler, er mindre mangfold i privat sektor. Og vi får mindre dynamikk og kraft til å omstille oss i fremtiden når private bedrifter erstattes av en rik offentlig sektor. Omveltningen fører til at mange utstøtes fra arbeidsmarkedet. ...

Vi utvikler over lengre sikt en stadig mer ensidig næringsstruktur her i landet, og jeg synes det er overraskende at vi ikke har mer debatt rundt denne avindustrialiseringen enn vi faktisk har, sier Reiten."

Vil ikke voksne lære?

Utdanning.ws, Meninger av: Randi Storli, seniorrådgiver i Vox
"Hvorfor benytter ikke flere voksne seg av rettighetene sine? Mangler de motivasjon for å lære?

De siste årene har livslang læring vært et sentralt tema i Norge. I Stortingsmelding 44 (2008 – 2009), Utdanningslinja, heter det «Norge står overfor mange krevende oppgaver. Økende samhandling og konkurranse globalt, store miljø- og fattigdomsproblemer i verden og nasjonale velferdsoppgaver vil kreve oppdatert og ny kunnskap dersom vi skal kunne skape et godt samfunn og bidra til en mer rettferdig og bærekraftig verden. Norge lever i stor grad av næringer som krever høykompetent arbeidskraft.» ...

Vi mener at det er nødvendig å øke voksnes kompetanse, både for å dekke arbeidslivets behov i dag og for fremtiden. Men når myndighetenes mål og tiltak ikke i ønsket grad appellerer til den enkelte, må vi i større grad legge til rette for læring på arbeidsplassen, i arbeidstiden, gjerne med offentlig finansiering. Samarbeidet mellom arbeidslivet og skoleverket må styrkes. Fagopplæringens mål og lærestoff bør i større grad moduliseres og vinkles til praktisk arbeid og sertifisere for enkelte spesifikke oppgaver innenfor et yrke. Arbeidsgiver må våge å gi utfordringer til flere. Alt dette kan ta tid og koste penger, men å ikke gjøre noe, kan koste mer."

Tromsø blir sentral innen IKT i utdanning

Utdanning.ws

"Departementet etablerer et nasjonalt IKT-senter i utdanning med hovedkontor i Tromsø. Senteret hovedoppgave er å arbeide for å styrke kunnskapen om IKT i læringsprosessene og å formidle denne kunnskapen. Målgruppen for senterets virksomhet skal være barnehagene, grunnskolen, den videregående skolen og lærerutdanningen. I det nye senteret skal inngå eksisterende Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), UNINETT ABC og utdanning.no.

– Senterets oppgaver vil bl.a. være forskning og utdanning, utvikling og kompetansespredning, Senteret skal ta for seg oppgaver innen for læremidler, rådgivning og karrièreveiledning. Det skal også være et teknologisenter, sa Solhjell da nyheten om senteret ble offentliggjort."

FoU Indikatorrapporten

Oppdateringer 2008-2009, NIFU STEP
Det er nå ferdigstilt en foreløpig versjon av indikatorrapporten og tekstene til de fire kapitlene kan lastes ned som pdf-er.

Kap. 1 Ressurser til FoU og innovasjon
Kap. 2 Menneskelige ressurser
Kap. 3 Samarbeid og FoU og innovasjon
Kap. 4 Resultater av FoU og innovasjon

Her finner du oppdateringer av tabeller mellom hver utgivelse av FoU-indikatorrapporten.

Ingen nyskapning

Leder - Aftenposten.no
"I NORGE finnes det mange gode ideer, men vi mangler åpenbart evne til å kommersialisere dem. Våre nordiske naboland befinner seg langt foran oss på europeiske innovasjonsmålinger. I 2006 var Norge nr. 16 på en europeisk ranking. Året etter var vi nr. 17. I en slik situasjon er stimulans til nytenkning svært viktig. ...

I EN UNDERSØKELSE av 157 saksbehandlere i Innovasjon Norge, utført av Riksrevisjonen, kom det frem at over en tredjedel av dem ville støtte utbedring av campinghytter med toalettanlegg. ...

HVIS DENNE organisasjonen for nyskapning skal kunne fortsette, må organisasjonen få et klarere mandat. Hovedoppgaven for Innovasjon Norge må bli støtte til nyskapende virksomhet, mens tradisjonell distriktsstøtte blir ivaretatt av helt andre etater. Dernest må innovasjonsmiljøet i Norge samarbeide på en helt annen måte, og i langt større grad, med næringslivs-, forsknings- og innovasjonsmiljøet i utlandet."

Se også kronikken: "Innovasjon i krise"

Kortreiste ideer for regional utvikling

adressa, 25.06.09, kronikk av Torbjørn Digernes, Finn Haugan, Torbjørn R. Skjerve
"OECD-rapporten [om høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling, 2006] har faktisk fungert utmerket som en slags Kirsten Giftekniv, for det tok ikke lang tid før NTNU og SpareBank 1 SMN stiftet «Partnere for nyskaping». Formålet var å koble regionens bedrifter til kunnskapssenteret NTNU, motivere lokale gründere, stimulere til vekst og ta vare på kortreiste ideer. Partnere for nyskaping har jobbet i drøyt tre år nå, og er klare for mer. Nå styrkes partnerskapet med et nytt medlem. Nord Trøndelag Elektristetsverk (NTE) blir den nye samarbeidspartneren i Partnere for nyskaping.

I samspillet mellom smarte studenter, erfarne akademikere og driftige næringslivsfolk kan det oppstå en synergi som gjør lokale bedrifter spennende og konkurransedyktige. Det er akkurat der Partnere for nyskaping er skapt for å hjelpe til. For å veve sammen trivelige Trøndelag med kunnskap, ideer, studenter og akademikere. Bryte barrierer. Bygge broer. Få akademikerne til ikke bare å tenke globalt, men også koble ideene sammen med lokalt næringsliv."

Senioruniversitetet som virkelig universitet

Adresseavisen, kronikk av Ivar A. Bjørgen
"I Trondheim vil Senioruniversitetet til høsten søke å utvide med et forsøk basert på en tre- trinns modell: Først fire foredrag av eksperter på ulike sider ved en overordnet problemstilling som vil vekke interesse hos en del seniorer, så en ledet kursvirksomhet hvor mindre grupper kan velge sitt interessefelt – og endelig en siste del hvor enkeltpersoner eller små forskerteam kan forfølge mer spesifikke problemstillinger og kanskje publisere sine arbeider.

Høstens problemstilling vil bli bekjentgjort gjennom Senioruniversitetet i Trondheim. Slik kan kanskje Senioruniversitetet og det andre universitetet samarbeide, og slik kan vi kanskje få fart på både det tradisjonelle universitetet og seniorpolitikken!

Dramatiske kutt i byggstudiet

Teknisk Ukeblad
"NTNU er i ferd med å kutte opp til en tredjedel av emnene i byggstudiet, men kvaliteten skal opp.

Utdanningen skal være forskningsbasert, nå tar undervisningen for mye av tiden til de vitenskapelig ansatte.
– I dag har vi en overvekt av innsatsen mot utdanning. For å gi en forskningsbasert utdanning må vi forske mer, og det må også næringen, sier dekan Ingvald Strømmen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.

I rapporten [internasjonal evalueringsgruppe «Studieplan og emneportefølje for Bygg- og Miljøteknikk 2010 – »] heter det også at vitenskapelig ansatte må gis mer tid til forskning. «Dette innebærer at undervisningsinnsatsen må ned.», står det i rapporten.

Etter- og videreutdanning: i skvis mellom kvalitet og kompetanse?

Forskningspolitikk
"Universiteter og høgskoler har en rekke lovpålagte oppgaver. En av dem er å tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonenes virkeområder. En ny undersøkelse viser at de nåværende rammebetingelsene i liten grad støtter opp under denne oppgaven, og at målsettingene i Kvalitetsreformen har svekket fokuset på kompetanse og livslang læring.

... Etterspørselen etter slike tilbud er for lav til at det er mulig å leve av å tilby kurs til enkeltpersoner som ønsker å oppdatere kompetansen sin. Norske virksomheter etterspør også i liten grad videreutdanning (opplæring som gir studiepoeng), og de samarbeider i beskjeden grad med universiteter og høgskoler om opplæring og kompetanseheving av sine ansatte. ... De største kundene i etter- og videreutdanningsmarkedet er utdannings- og helsesektoren, men også her svinger etterspørselen raskt, siden den ofte er knyttet til innføring av reformer i disse sektorene.

Dette vitner om at utdanningspolitikken på etter- og videreutdanningsfeltet ikke er i tråd med sentrale utviklingstrekk i sektoren og i samfunnet for øvrig. Målet for den varslede kompetansepolitikken bør med andre ord være å finne en ny måte å bedre integrere kvalitet og kompetanse i høyere utdanning på."

Forskningsvilkår er mer enn tid til forskning

Forskningspolitikk
"Tid til forskning har alltid vært et viktig premiss for å lykkes i en vitenskapelig karriere. I kjølvannet av Kvalitetsreformen er kampen om tiden mer tilspisset. En ny rapport kaster lys over forskningens arbeidsvilkår - men er forskningstid et overvurdert aspekt?
...Få vurderer «undervisning og forskning som knapt forenlige aktiviteter»: 65 prosent er uenige i dette utsagnet. ... Et flertall av respondentene (85 prosent) er dessuten enige i at forskningen deres styrker undervisningen. ... Resultatene står uansett i en viss kontrast til en angivelig konflikt mellom forsknings- og utdanningsoppgavene. ... Til tross for denne tidsklemmen peker pilene for blant annet publiseringsfrekvens oppover, selv etter innføring av Kvalitetsreformen. Dette er en indikasjon på at forskningsproduktivitet er avhengig av mange andre forhold enn tid. Likevel er det god grunn til å anta at forholdet mellom forskning og undervisning har blitt mer tilspisset for mange vitenskapelig ansatte. For å skjøtte pålagte oppgaver og forskerkarrieren må hun eller han kombinere mange daglige henvendelser og oppgaver med deltakelse i internasjonale nettverk og publiseringsarbeid. ...

Det er grunn til å tro at tidsaspektet også er et uttrykk for andre behov. Som påpekt i Forskningsmeldingen gjelder dette ikke minst behovet for administrativ støtte, blant annet for å bistå forskerne i søknadsprosesser.

Kvalitetsreformen og andre endringer har administrative konsekvenser med blant annet innføring av nye systemer for kvalitetssikring og annen rapportering og dokumentering. Studentekspansjonen og mer vekt på kvalitet, relevans og det såkalte «læringsutbyttet» stiller økte krav til vitenskapelig ansatte om mer tilstedeværelse og tid brukt på undervisningsrollen.

Eksterne finansieringskilder er blitt viktigere, og følgelig blir mer tid brukt på å skrive søknader og andre aktiviteter for å skaffe finansiering. Et klart mindretall av respondentene (25 prosent) var tilfredse med tilgangen på forskningsmidler.

Du finner rapporten fra NIFU STEP her.

20 år med klimaprat

Adresseavisen, Kronikk av Øyvind Håbrekke
"... det 20 år siden Stortinget vedtok Norges første utslippsmål for klimagasser. I to tiår har det vært bred politisk enighet om at utslippene skal ned. Utslippene har gått opp i nesten hele perioden. Hvordan er det mulig at politikerne mislykkes så totalt i møte med vår viktigste utfordring?"

NTNU: Småfag under øksen

Universitetsavisa:

"NTNUs ledelse har bedt om at fakultetene lager lister over småfagene, som enten skal styrkes eller falle under øksen.

I arbeidet med å nå målene om å bli et internasjonalt fremragende universitet, vil NTNU snu på alle steiner i studietilbudet for å luke ut små fag uten livets rett. Ressursene som frigis skal i stedet brukes på områder hvor NTNU har komparative fordeler overfor andre universiteter og høyskoler.

I 2008 ba Rektoratet Utdanningsutvalget om å lage en definisjon av hva små fag er. Utvalget kom frem til definisjonen ”studieretninger og studieprogram som har så få studenter at de ikke er økonomisk bærekraftige…”.

Foreløpige innspill fra fakultetene viser at SVT, DMF og IME ikke har småfag i sin studieportefølje. Dette ifølge fakultetene selv. AB har ikke kommet med innspill, mens HF, NT og IVT har levert omfattende lister, viser et notat fra Rektoratet.

Frafall skal stoppes med mer praksis

Utdanning
"- Å falle ut av utdanningen vil i framtida ha like store negative konsekvenser som å falle ut av arbeidslivet. Derfor er regjeringens hovedgrep i kompetansemeldingen å innføre mer praksis i opplæringen for å unngå frafall. [kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell]

– Jeg savner flere konkrete tiltak og midlene til gjennomføre dem, sier nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet. ... det er mye positivt i kompetansemeldingen, blant annet når det gjelder økt innsats for å dempe frafallet i videregående og et godt fagskoletilbud. ... [bl.a.] at det foreslås å vurdere en rett til læreplass og/eller fireårig opplæring i skolen.

– En slik rett er viktig, men den må knyttes til en praktisk opplæring i regi av skolen og i nært samarbeid med arbeidslivet. Dessverre understreker ikke meldingen at det skal gis midler til å gjennomføre dette. Skal skolene gi god praksisopplæring, må de ha råd til det, understreker Aahlin.

Det følger lite penger med til å gjennomføre tiltakene som foreslås i kompetansemeldingen, går det fram av kapitlet "økonomisk og administrative konsekvenser". 35 millioner kroner er avsatt i 2009 til ekstra satsing på svake elever i videregående skole."

Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner

regjeringen.no
Tilstandsrapporten [skal visstnok] være et redskap for de enkelte institusjonsvurderingene i etatsstyringen av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene... I tillegg utgjør tilstandsrapporten et viktig grunnlag for budsjettarbeidet [det er relevant å spørre om tilstandsrapporten gir grunnlag for en kvalitetsutvikling for utdanning og forskning som gir utdanningsinstitusjonene og nasjonen et kompetanseløft...].

Analyseteamet i Universitets- og høyskoleavdelingen har laget en overordnet tilstandsrapport. Formålet er å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i vår statlige og private universitets- og høyskolesektor. Tilstandsrapporten er i fem deler: (1) Utdanning, (2) Forskning, (3) Internasjonalisering, (4) Høyere utdanning og omverden, (5) Organisasjon og ressursforvaltning, i tillegg til kapittel om (6) Hvilke trender ser vi i vår universitets- og høyskolesektor – hvor er sektoren på vei? Tilstandsrapporten for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 (474 sider) kan leses her.

Miljøteknologi som vekstmotor

Næringslivets Hovedorganisasjon
"Norsk miljøteknologi kan bli en vekstmotor i norsk økonomi, sier Pernille Aga, leder av Næringslivssekretariatet for Strategisk råd for miljøteknologi.
- Men da må rammevilkårene bli bedre. Det internasjonale markedet for miljøteknologi har vært i sterk vekst, uten at vi ser en tilsvarende vekst for norsk miljøteknologi.

Som grunnlag for å utarbeide en nasjonal strategi for miljøteknologi ble det denne våren gjort en kartlegging av norsk miljøteknologi, Miljøteknologi: Potensial og hindre for utvikling av norske konkurransedyktige bedrifter, i regi av SFT og Næringslivssekretariatet. Kartleggingen viser at mange norske miljøteknologibedrifter har utviklet seg i tilknytning til de store næringsklyngene i Norge, og at det er et stort potensial for videre vekst i grenseland mellom flere av disse klyngene.

Kompetanseløftet har gitt liten effekt

Utdanning
"Milliardsatsinga på å gjøre lærerne bedre skikket til å undervise etter Reform 06 har fått dommen sin: Kompetanseløftet har bare ført til små endringer i klasserommene. Det går fram av Fafos sluttrapport av Strategi for kompetanseutvikling. Rapporten evaluerer regjeringas strategi for kompetanseutvikling som ble gjennomført fra 2005 til 2008.

Fafo mener det er bemerkelsesverdig at lærernes deltaking i utdannings- og opplæringstiltak ikke har økt vesentlig og at det er vanskelig å få øye på endringer av lærernes undervisningspraksis.

I evalueringsrapporten blir de små endringene i lærernes undervisnings- og arbeidsmåter forklart med at tidsklemme har vært en motkraft. Ved siden av mangel på tid, har det manglet langsiktighet i valg av tema. Det har også vært ei utfordring å få forankret kompetansereformen til lærernes behov. Evalueringa tyder på at det er lagt mindre vekt på videreutdanning og mer vekt på uformelle læringsprosesser og læring gjennom andre aktiviteter. Videre finner Fafo at videreutdanning i stor grad initieres av den enkelte lærer selv og gjennomføres på toppen av full stilling. Kurs og annen opplæring har foregått innenfor lærernes arbeidstid."

Må møte globalisering med tverrfaglighet

Norges forskningsråd Globaliseringskonferansen:
"Det var stor enighet om behovet for mer tverrfaglig forskning under Forskningsrådets Globaliseringskonferanse i begynnelsen av juni. Dette behovet ble understreket ytterligere gjennom den store tematiske bredden i de faglige innleggene.
- For det første må vi adressere globalisering som eget tema for forskning. For det andre må vi tilstrebe et globalt perspektiv i all forskning, og for det tredje må vi legge til rette for globalisering av forskningen selv, sa ministeren [Tora Aasland] og nevnte samarbeidsavtalen mellom Norge og Kina som et eksempel.
- Vi må komme ut av de faglige siloene våre og snakke mer med hverandre, var Higgotts [Pro-Vice Chancellor fra Universitetet i Warwick] budskap, og han understreket at det er viktig å etterstrebe en god balanse mellom monofaglig og tverrfaglig forskning. - Dette er en særlig utfordring for forskningsrådene, la han til.
- Hvordan skal vi forberede oss på det uforutsette, spurte førsteamanuensis Lars Gule fra Høgskolen i Oslo, og mente selv at svaret er mangfold. - Usikkerheten for fremtiden innebærer at vi må forske på veldig mye, fordi vi trenger å vite veldig mye. Dagens behandlingssystemer av søknader er for rigorøse, de tar ikke høyde for det mangfoldet som trengs, sa Gule og fikk tilslutning fra mange tilstedeværende."

Europe's onshore and offshore wind energy potential

European Environment Agency:
"This report provides a Europe-wide resource assessment of onshore and offshore wind potential in a geographically explicit manner. In addition to calculating raw wind resource potential, this study also introduces and quantitatively analyses the environmental and social constraints on wind sector development. Concerns addressed include the noise and visual impact of wind power, as well as the deaths of birds and bats that fly into rotor blades. The report also evaluates the future costs of wind energy production across Europe in order to gauge the potential output at competitive rates." Read complete report here.

European Responses to Global Competitiveness in Higher Education

CSHE:
Abstract: "The growing global competition in which knowledge is a prime factor for economic growth is increasingly shaping policies and setting the agenda for the future of European higher education. With its aim to become the world’s leading knowledge economy, the European Union is concerned about its performance in the knowledge sector, in particular in the nexus of research, higher education institutions, and innovation. A major concern is to solve the “European paradox”: whereby Europe has the necessary knowledge and research, but fails to transfer this into innovation and enhanced productivity and economic growth. Further complicating the matter, policy responses are formulated and implemented at different levels within the EU: at the European-wide level, the national, regional, and institutional levels. Moreover, the formulation of policies are often underpinned by different perceptions of the meaning of globalization, the nature of global competition for the higher education sector, and by differences in the current ability of institutions to effectively promote innovation in the private sector. This paper offers an overview of relevant European higher education policies and responses to global competition, and considers how global competitiveness can best be stimulated and achieved; what role competition and cooperation-based strategies at the national and European level play in this respect, and what is the best mix." Read report by Marijk van der Wende here.

Presses til hardere karakterkrav

Universitas:
"Det gis for mange toppkarakter i dagens system. Nå kan et nytt rammeverk fra Kunnskapsdepartementet
føre til strengere karaktersetting. ...

Nå har Kunnskapsdepartementet utarbeidet et nytt rammeverk som sier hva en student skal kunne etter endt studium. I rammeverket skal eksempelvis en kandidat med bestått bachelorgrad blant annet ha «bred kunnskap om sentrale temaer og teorier innen fagområdet» og kunne «reflektere over egen faglig utøvelse». Til sammenligning er dagens krav for å stå på en bacheloreksamen ved Universitetet i Oslo (UiO) at studenten «tilfredsstiller minimumskravene, men ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet». Dette kvalifiserer for karakteren E.

Presser frem normalfordeling
Studiedirektør ved UiO og medlem av UHRs utdanningsutvalg Monica Bakken sier det foreligger klare signaler fra Kunnskapsdepartementet om at de ønsker seg en bedre tilpasning av ECTS-rammebetingelsene, som gir «relativ fordeling av karakterene over tid», det vil si at flere får lavere karakterer enn i dag.
- Kunnskapsdepartementet vil ha ECTS-rammebetingelser, og det blir ikke riktig. Det er veldig gode grunner til at det er opphopning av karakterene A og B, særlig på masternivå, og vi mener det er fordi det er de beste studentene som er på dette nivået.
- Innføringen av rammeverket er en prosess, og det er flere justeringer som er nødvendige. Det vil vi fortløpende se på. Per i dag er det ingen planer om å endre karaktersystemet. Det som kom frem på møtet var en diskusjon, ikke beslutninger. Kanskje blir det justeringer, kanskje ikke.

Statsråd Tora Aasland bekrefter at departementet ønsker gjennomgående evalueringer av karaktersystemet, men mener ikke at de presser frem en et bestemt fordeling.
- Det er viktig at man har en felles forståelse for hvordan karakterene skal brukes, men vi legger ikke opp til press for en normalfordeling."

[FAKTA]
Kvalifikasjonsrammeverket skal beskrive hvilke kvalifikasjoner studentene skal sitte med når de fullfører henholdsvis en bachelor-, master- eller en doktorgrad.

Rammeverket gir tydelige beskrivelser av hvilket læringsutbytte studentene skal oppnå.

De ulike institusjonene har frist til 2012 på å implementere rammeverket.

ECTS-rammeverket benytter den normalfordelende Gauss-kurven, der A skal tildeles de 10 prosent beste studentene, B de 25 prosent neste, C de 30 prosent deretter, de neste 25 prosent D, og de dårligste 10 prosent får E.

Tidenes laveste fastrente i Lånekassen

Dine Penger:
"Nå kan du binde renten i Lånekassen til 3,4 prosent for 3 år. Aldri har renten vært lavere.

Fra 1. juli kan du binde studielånsrenten på 3,4 prosent for 3 år og 4,2 prosent for 5 år. Du kan også binde renten for 10 år, men da til 5 prosent.

- For de som vurderer å binde renten, kan det være lurt å vente til etter 1. juli med å bestemme seg. Da blir den flytende renten for fjerde kvartal 2009 endelig fastsatt, og grunnlaget for valget er bedre, anbefaler Mjærum.

Søknadsfristen for å binde renten fra 1. juli, er 10. juli 2009. De som ikke aktivt velger fast rente innen fristen, beholder flytende rente."

Norsk forskning skal møte globale utfordringer

Norges forskningsråd - Globaliseringskonferanse:
"Den nye forskningsmeldingen, Klima for forskning, har gitt klare oppdrag til forskningen for å løse utfordringer knyttet til globalisering. Onsdag 3. juni starter Forskningsrådets globaliseringskonferanse som skal identifisere noen av forskningsområdene.

Forskningsmeldingen peker på fem hovedtemaer der forskningen skal gjøre oss i stand til å møte de globale utfordringene: klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet. - På disse områdene må norsk forskning bidra til å løse samfunnsutfordringer ikke bare i Norge, men i verden, understreker Simonsen. - Endringer i verden påvirker Norge sterkere og raskere en tidligere, sier Simonsen, og nevner veksten i Kina og India som et eksempel.

Globaliseringsprosjektet har arrangert tre workshops for å øke bevisstheten om globaliseringens betydning på ulike temaer, blant annet energi og klima, migrasjon og matvaresikkerhet. Nå skal Globaliseringskonferansen samle trådene fra disse og peke på kunnskap som Norge vil trenge om 10-15 år. - I neste omgang må vi se på hvordan disse utfordringene kan implementeres i Forskningsrådets satsinger, sier Simonsen. - Det diskuteres å opprette et eget program for å øke forståelsen av globale prosesser.

Ga bort 500 Iphone til elever

"Sjekker fravær, brukes i prøver og debatter."
Hmm, noe for formativ evaluering...

Først i verden med elbildeling

Teknisk Ukeblad
"Nå kan du ta toget til Oslo S og sette deg rett inn i en elektrisk leiebil til 100 kroner timen.
– Intensjonen er å ha i hvert fall 20 biler ute til offentlig bruk rimelig fort. 75 biler til sammen tror vi kan være et riktig nivå for Oslo, noe vi håper å nå i løpet av 12-18 måneder avhengig av respons og avgiftspolitikk på området, sier han [Eimstad]. ...
– Grunntanken vår er at stadig flere blir interessert i mobilitet som en tjeneste framfor bilen som produkt. Vi tror det er mange byer som er modne for en slik løsning. Vi er allerede på plass i Göteborg og er i ferd med å etablere oss i Danmark. Så får vi se. Vår intensjon er å være best på elbildeling, sier Eimstad."

Forskningsmeldingen - Klima for opposisjon

Universitetsavisa
"- Jeg fikk hakeslepp. Jeg hadde regnet med mange konkrete tiltak og satsing på forskningsrekruttering. Rekrutteringskapittelet i meldingen er på 6 sider, og inneholder ikke et eneste konkret tiltak, sa Ine Marie Eriksen Søreide, stortingsrepresentant for Høyre og leder for Kirke- utdannings- og forskningskomiteen foran et knippe akademikere [ved NTNU]. ...

- I dag skal alt rapporteres, og det skal nedsettes komiteer for hver eneste lille ting vi gjør. Dermed blir det mindre tid til forskning. Å sette seg ned og tenke geniale tanker, som vi helst skal gjøre, krever tid. Det får man ikke til hvis man bare får økter på to timer [sa professor Claus Bech]."

Studiekvalitet (Studiepoeng på billigsalg)

Universitetsavisa (22.05.2009)
I Statusrapporten for Kvalitetsreformen i høgre utdanning (st.meld. nr. 7, 2007-2008) gis det uttrykk for at det er vanskelig å måle om reformen har økt kvaliteten i utdanningen. Men den problematiserer bl.a.: ”om hvorvidt kvalitetssystemene som nå er etablert, kobler ansatte og studenter fra kvalitetsarbeidet heller enn å involvere dem. ... Det kan ifølge evalueringen se ut som det er et uutnyttet potensial for nytenkning i kvalitetssikringssystemene.”

I en figur er 36 emner ved NTNU evaluert i perioden 2001-2006 bl.a. mht studentenes studieinnsats, læringsutbytte og oppnådd karakter. Den viser stor variasjon med hensyn til den tid studentene investerte per studiepoeng i emner ved NTNU, uavhengig om vi betrakter Dragvoll- eller Gløshaugenmiljøene. Dette er urovekkende med hensyn til studiekvaliteten.

En kontinuerlig utvikling av studiekvaliteten ved NTNU krever åpenhet, innsats og tillit mellom studenter, faglærere og ledelse. Evalueringene må tas på alvor. Evalueringene bør betraktes som en integrert del av utdanningen hvor fokuset er evaluering FOR læring (løpende, utviklingsorientert) framfor evaluering AV læring (kontroll). Dette bidrar til å forsterke læringsmål (både i det enkelte emnet og i studiet i sin helhet, mao. helhet og sammenheng i studiene), og styrker både utdanningen og rekrutteringen til forskning og arbeidsliv.

Studiekvalitetsdebatten kommer ofte bare såvidt til overflaten før den forties, og det kan være fristende å hevde slik Marianne Dæhlen og Anton Havnes gjorde i sin kronikk, Studentenes innsats – institusjonens ansvar? i Aftenposten 19. august 2003 (!): ”Det er snarere institusjonenes krav enn det faglige interessante som driver studentene til innsats, og dette er bekymringsfullt”.

UiO-studenter studerer mindre

Universitas (13.05.2009)
For første gang siden Kvalitetsreformen ble innført, går studiepoengproduksjonen per student ned ved Universitetet i Oslo (UiO). Det bekymrer universitetsledelsen, som får mange titalls millioner kroner mindre å rutte med til neste år, i tillegg til tap av anseelse.
- Studiepoengene er med på å danne et bilde av hvor gode vi er faglig sett. Derfor er det viktig at UiO har en høy studiepoengproduksjon, sier studiedirektør Monica Bakken. ...
- Når universitetet stadig må foreta nye kutt, kan man ikke drive langsiktig og ta vare på kvaliteten slik vi mener den bør ivaretas. Da er det dessverre ofte slik at man kutter der det er mulig å ta kortsiktige kutt. Dette går som regel ut over seminarundervisning og time- og hjelpelærere, og da blir det dårligere oppfølging av studentene. Dette frykter vi kan skje nå, sier Bakken.

Studentparlamentsleder Heine Skipenes mener det er problematisk med en finansieringsmodell som i så stor grad vektlegger studiepoengproduksjon.
- Resultatet blir at man fokuserer mer på tall enn på innhold. Jeg mener det er viktigere å fokusere på studentene enn på å produsere mange studiepoeng. Det at studiepoengene synker, er ikke noe problem i seg selv. Det er derimot et problem hvis det resulterer i kutt som går ut over studentene, sier han.
- UiO tar inn for mange studenter, og bør heller ta inn færre og gi dem bedre oppfølging. Slik det er nå klarer ikke universitetet å gi studentene det de er ute etter. Det må UiO ta på sin kappe, sier Skipenes.

- Pass på bredden!

UA!:
"Vi må passe oss så ikke miljøene rundt sentrene for fremragende forskning tørker ut. Mye går til sentrene, men vi er avhengig av miljøene omkring, sier nyvalgt rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. ...

- Det handler om hva som rører seg i organisasjonen, hvordan folk rundt om på bruket tenker. Dette gjør oss i langt bedre stand til å lede organisasjonen.

- Jeg tenker spesielt på undervisningen. De økonomiske innstramningene som følge av vedvarende underfinansiering har gjort at vi ikke følger opp studentene vi har godt nok.

- Skjevheten i finansieringen er svært stor. Dette fører til at mange forskere, selv om de er aktive med god publiseringsrate, ikke får midler til å forske for. Dette er uheldig for alle parter.

- Sentrene er helt avhengig av at omgivelsene omkring har det de behøver. Om disse miljøene tørker ut, går det utover rekrutteringen til sentrene, og det fører til at de som forsker her, ikke har noe sted å gå til. Sentrene er jo midlertidige strukturer og kan ikke opprette faste stillinger selv. Når stillinger fryses i nærmiljøene går dette utover karrieremulighetene for de som utdannes i sentrene."

NTNUs dilemma

leder - adressa:
"Digernes sa til Adresseavisen i går at universitetet bør slanke utdanningstilbudet, ha færre spesialiseringer og satse på mer forskning. ...

NTNU har prøvd å være begge deler [breddeuniversitet og et toppuniversitet på noen utvalgte områder], men har definitivt [?] hatt størst suksess som breddeuniversitet. Denne delen av NTNUs rolle er å være en avansert yrkesskole, som leverer sivilingeniører og lærere til det norske samfunnet, for å uttrykke det svært forenklet. På enkelte områder har universitetet også greid å levere forskning i verdensklasse. Likevel er ikke NTNU i nærheten av sine egne ambisjoner. Målet er å bli blant Europas ti fremste innen teknisk- naturvitenskapelige fag innen 2020. Selv med forbehold om at kriteriene for rangering av universiteter er gjenstand for diskusjon, er det bare å konstatere at det er veldig langt igjen, når NTNU på verdensbasis i dag rangeres på plasser helt ned mot 300.

Gapet mellom ambisjon og virkelighet gir grunn til å spørre hvilke forutsetninger et lite universitet i verdens utkant har for å bli blant de beste i Europa? Ambisjonen ble reist for at NTNU kan delta i den internasjonale kampen om de klokeste hodene blant forskere, lærere og studenter. NTNU kan uansett ikke velge strategi på helt fritt grunnlag. Det er en del av universitetets samfunnsoppdrag at det også skal være «yrkesskole». I diskusjonen om resultater og mål er det lett å glemme at ethvert universitet også har en rolle som kulturbygger og samfunnskritiker."

Stor interesse for Kina-samarbeid

Norges forskningsråd:
"Forskningsrådets Kinaprogram starter opp med seks prosjekter om klimaendringer. Disse er samfinansiert av Norge og Kina, og utlysningen har møtt stor interesse fra norske forskningsmiljøer.

Kinaprogrammet vil fordele 20 mill kr per år fra 2008 til 2017 (Shutterstock) Dette er det første resultatet av Kinaprogrammet, som vil fordele 20 millioner kroner per år fra 2008 til 2017, i samarbeid med Forskningsrådets programmer NORKLIMA, VAM, CLIMIT og Miljø 2015. Kinaprogrammet finansieres av Utenriksdepartementet og Norad.

- Dette er en ny måte å strukturere internasjonalt samarbeid på, sier programkoordinator Thomas Hansteen.

- Hensikten er å oppnå sterkere satsinger overfor et utvalgt land, i dette tilfellet Kina, på noen avgrensede tema, for å oppnå en slagkraftighet som gjør Norge og norske forskningsmiljøer til interessante samarbeidspartnere.

Viktig forskningsnasjon
Administrerende direktør Arvid Hallén påpeker at samarbeidet med Kina vil bli stadig viktigere fremover. Arvid Hallén - Kina er i dag en av verdens ledende forskningsnasjoner, og det er veldig gledelig for oss at oppstarteren på Kinaprogrammet er blitt så vellykket."