Politikkens gjenkomst, mens vi venter på Stjernøutvalget innstilling til høyere utdanning

Forskningspolitikk:
"- Vi trenger en styringsstruktur som bedre sikrer kvalitet, helhet og prioriteringer, understreker Stjernø. Han ramser opp ambisjonene: Større og mer slagkraftige miljøer, bedre ressursutnyttelse samt større grad av konsentrasjon i den videre satsingen på forskning."

Skolen som kunnskapsorganisasjon

Utdanning:
Av Eirik J. Irgens og Hans Siggaard Jensen, Learning Lab Denmark

"Å velge å se skolen som en kunnskapsvirksomhet medfører at noen spørsmål blir vesentlig å stille, for eksempel: Hvordan kan vi organisere oss slik at læring stimuleres og kunnskap deles så vel mellom lærere som mellom lærere og elever? Hvordan kan vi gjennomføre møter og tilrettelegge prosesser slik at de ikke bare blir fora for informasjonsdeling, men også arenaer for utvikling, læring og demokratiske beslutningsprosesser? Hvordan kan vi ta i bruk teknologi slik at det understøtter kunnskapsdeling uten å føre til informasjonsoverflod? Hvordan kan vi utvikle større grad av selvledelse blant de ansatte? Hva skal vi gjøre for å utvikle en balanse mellom individuell yrkesutøvelse og en ønskverdig fellesskapspraksis? Hva kan vi gjøre for å bli en lærende organisasjon? Dette er spørsmål som blir reist også innenfor andre perspektiver, men som ikke nødvendigvis får samme retning når utgangspunktet er et annet sett forestillinger om hva skolen som organisasjon er og bør være."

Studentkommentar på skjevt grunnlag

Studvest.no - Lesarbrev:

BERIT ROKNE HANESTAD VISEREKTOR FOR UTDANNING

I Studvest den 28. november er Universitetsstyrerepresentant Martin Skarra intervjuet om kvalitetssikring i studiet og spesielt om studentevaluering av undervisning. Her blir det påstått at NOKUTs godkjenning av universitetets kvalitetssikringssystem ble gjort «på svært tynt grunnlag. Det ble godkjent fordi det oppfyller formelle krav om hvor ofte emnene skal evalueres og liknende. I NOKUT-rapporten konkluderes det med at evalueringssystemet fungerer så lenge det kun er positive tilbakemeldinger, men at det blir problematisk med en gang det er noe å utsette på studiene. Det betyr jo i praksis at det ikke fungerer».

Dette er ikke tilfellet. Den sakkyndige NOKUT-komiteen godkjente systemet for kvalitetssikring av utdanning ved UiB uten forbehold. Det finnes ingen slike merknader i rapporten. Komiteen kommenterer det forholdet som Skarra er opptatt av, på følgende måte: «Det blir henta inn kvalitetsdata rutinemessig, og spesielle undersøkingar blir utført ved indikasjonar på kvalitetssvikt eller når andre behov for kunnskap oppstår. Kvalitetsdata blir analysert på alle nivå, og tiltak blir sett i verk på lågast mulig nivå».

Ett forhold vi igjen vil sette på dagsorden, er hvordan vi best kan trekke studentene aktivt inn i studiekvalitetsarbeidet, inkludert studentevalueringer. I dette perspektivet imøteser vi gjerne kommentarer og interesse fra studentrepresentanter og andre, og vi har også invitert Martin Skarra til et møte i Universitetets utdanningsutvalg for å gi sine innspill og synspunkter i saken.

Kjør fagdebatt!

Universitas:
"Vi savner debatter som får en til å sette pensumbidragene i perspektiv. Synspunkter som gjør deg i stand til å dele kunnskap og lære fra hverandre. En gjensidig utveksling av erfaringer som ikke bare foregår i kollokviegruppene, men som involverer på tvers av fag og fakulteter."
Ali Hagi, journalist i Universitas

Skolens utfordring

Aftenposten, leder:
"Vi tror det er grunn til å lytte til Schleichers hovedbudskap: Nøkkelen til gode skoler ligger hos hver enkelt lærer og i de institusjonene som utdanner dem. Og som Alfred Oftedal Telhaug var inne på i sin kronikk lørdag: Skolen har gått seg fullstendig vill i alle trendene og slagordene om hva slags læremetoder som er de beste. Behovet for nye vidløftige bidrag presser seg ikke på. Det er læreren som fagperson og motivasjonskraft som må settes i sentrum."

Skolens rådville vingling

Aftenposten:
Kronikk av Alfred Oftedal Telhaug, Dr.philos.
"De virker helt rådville i vinglingen mellom alle trendene og slagordene. Folk strør om seg med problembasert, problemorientert, prosjektbasert, gruppebasert, ansvarsbasert læring, uten at disse begrepene har feste i praksis, og forvirringen blir stadig større". Og jeg kunne føye til: Hva bruker de ikke av tid og krefter på alt organiseringsarbeidet!"

"Jeg tror vi hadde stått sterkere i dag om vi hadde fulgt Gudmund Hernes' resept fra 1987: Mer struktur, mer standardisering, mer trening, mer arbeidsdisiplin, mer faglig konsentrasjon, mer krav til innsats fra elevene, mer krav til engasjement."

Dobbel gevinst

Dagbladet.no:
Kronikk av Karen Jensen, Dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO
"I et mangfoldig kunnskapssamfunn kan ingen enkeltutdanning dekke skolens totale behov for kunnskap og ferdigheter. I stedet for å forvente at den enkelte læreren skal opparbeide en mer og mer omfattende kompetanse, må man bygge funksjonelle team. Nyere studier har påvist sammenhengen mellom økt kunnskap, motivasjon og livslang læring. Ved å utnytte ressursene til lærere med ulike kompetanseprofiler, vil vi lettere kunne få en lærende skole. En slik skole vil i sum ivareta både kunnskapsmessig bredde og et faglig dybdeperspektiv. En samspillstenkning i lærerutdanningen vil altså gi dobbel gevinst: Ved å sikre faglig trygge lærere som også har direkte erfaring fra forskningsfronten, kan skolen lettere veilede og inspirere elevene i deres utforskende virksomhet. Samtidig legges grunnlaget for at lærerne kan engasjere seg i videreutdanning og kompetanseutvikling."

Tenk langsiktig

Dagbladet.no:
Kronikk av Janne Støen, Cand.polit., seniorrådgiver, Lillegården kompetansesenter
"Kartlegging og evaluering av elevresultater er kommet for å bli, og utfordringen for skolene blir hvordan de skal bruke resultatene, og i hvilken grad de skal påvirke opplæringen. Det vesentlige nå er å ikke fokusere kun på hvordan resultatene kan heves, men på hvilke grep som må tas for å sikre en bedre opplæring for alle. "

Studenters deltakelse i forskning

Forskningspolitikk:
"Med studentaktiv forskning menes studenters deltagelse i forskningsprosjekter som er knyttet til lærestedenes forskningsvirksomhet og studentenes utdanning. Studentaktiv forskning er en gammel metode i akademia, men hva kan og bør studentinvolvering innebære i dagens høyere utdanning?
Olav Øye Renate Mari Walberg"

Kunnskapsdugnad

Forskningspolitikk:
"Kunnskapsdugnaden - samarbeidet mellom LO, NHO og TEKNA - må tas på alvor" sier nyutnevnt politisk rådgiver i KD, Kyrre Lekve.
"Samsnakkingen i dette forumet representerer et viktig signal fra de mest sentrale partene i arbeids- og næringslivet. Samlerapporten fra Kunnskapsdugnaden - Kunnskapsdugnad for verdiskaping - lanserer interessante forslag, mange av disse vil bli behandlet i den kommende stortingsmeldingen om innovasjon."
Les mer på www.kunnskapsdugnad.no

St.meld. nr. 7 (2007-2008) - Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning

regjeringen.no:
"- I det videre arbeidet må oppmerksomheten dreies mer mot kvalitet og innhold, både når det gjelder undervisning og forskning, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun la fram stortingsmeldingen."
St.meld. nr. 7 (2007-2008) i pdf-format (2,2 Mb)
Klikk her for å laste ned faktaark om stortingsmeldingen.

PISA 2006 results and reports

OECD:
"PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World presents the results from the most recent PISA survey, which focused on science and also assessed mathematics and reading."
Download the complete executive summary in English.

Julenissen kommer – i 34 mikrosekunder

Forskning på Julenissen (Aftenposten 03.12.2007)

Juletiden er hektisk, men mest hektisk er den for julenissen, viser beregninger som det svenske konsulentselskapet Sweco har gjort nå i adventstida ;-)

Ta ledelsen, Stoltenberg

Debatt, Aftenposten 01.12.2007 - Arvid Hallén:
"Ingen ting er viktigere for Norge enn å satse på kunnskap. Utfordringene står i kø og vi har talentene. Vi må ikke miste dem. Derfor må vi kunne løse opp i de systemsvakhetene i forskningspolitikken. Vi trenger en ambisiøs, realistisk og forpliktende opptrappingsplan for norsk forskning, godt forankret i en analyse av hvordan forskningen må bidra til løsningen av sentrale samfunnsutfordringer."

Kvalitetsreform som knirker

Leder i Aftenposten, 01.12.2007:
"Det er i en slik dybdedimensjon arbeidet med Kvalitetsreformen har sine største utfordringer, både for studenter og ansatte. Hele 70 prosent av de fagansatte ved universitetene opplyser at de bruker mer tid på undervisning etter innføringen av reformen, og de etterlyser tid til forskning. Dette vil også gå ut over studentutdanningen siden den undervisningen som drives på et universitetet, skal være forskningsbasert."

Bedre studier og sterkere læresteder

regjeringen.no

"Kvalitetsreformen ble gjennomført fra høsten 2003, og meldingen er en statusrapport etter de første fire årene.

- Jeg synes at reformen på mange områder har vært vellykket og mener universiteter og høyskoler har gjort en svært god jobb med å gjennomføre hovedpunktene. Både studenter og ansatte har fått en hverdag med nye muligheter og bedre rammebetingelser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Hun viser til at Kvalitetsreformen både er en studiereform og en styringsreform og at det gjennom dette har kommet på plass nye og nødvendige strukturer.

- I det videre arbeidet må oppmerksomheten dreies mer mot kvalitet og innhold, både når det gjelder undervisning og forskning, sier Aasland."

- Klikk her for å laste ned faktaark om St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning
- Klikk her for å gå til St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning

Tiden overmoden for forbedringer

Utdanning.no:
"- Vi har fått dårlige resultater tidligere, og tida er overmoden for å få til en felles innsats for forbedring, sier Helga Hjetland. "

Utdanningssektoren i Nord-Norge må omstille seg

Norges forskningsråd, 19.11.2007
Intervju med styreleder Arvid Jensen i næringsorganisasjonen Petro Arctic.
- Olje- og gassvirksomheten i Nord-Norge byr på fantastiske muligheter for regionen, men ringvirkningene i regionen blir beskjedne hvis ikke utdanningssektoren snur seg rundt og innretter seg sterkere mot behovene i næringslivet. Dette gjelder hele området fra den videregående skolen til universiteter og høgskoler.

- Den manglende omstillingen skyldes blant annet at noen av utdanningsinstitusjonene er organisert på en måte som gjør det vanskelig å snu "skutene".

- Disse institusjonene har ikke en gjennomgående linje i organisasjonen. De har ikke en enhetlig ledelse som gjør det mulig å omstille i forhold til de langsiktige behovene som er i ferd med å vokse fram i landsdelen. Dessuten sitter det noen "småkonger" her og der og vokter på de utdaterte fagene sine, mener Jensen.

Interview with Etienne Wenger at the EU Conference: eLearning Lisboa 2007

elearningeuropa.info:
"Not all communities are communities of practice. What characterizes a community of practice is not a common characteristic, like living in the same city or liking a certain type of music: it is that members learn from and with each other about a practice they share. They learn to do something. They may be deepening in an existing practice or creating a new one. They may be engaging in their practice together or mostly using each other as partners to reflect collectively on a practice they engage in somewhere else. Note that learning may be the main reason they come together or a mere side-effect of their mutual engagement in some activities. Whether intentional or not, this joint learning binds members together."

Stipendiater sliter med motivasjonen

Universitetsavisa:
Stipendiatene er slett ikke sikker på om de vil fortsette en forskerkarriere. Dårlig lønn, usikker jobbframtid og et skuffende statsbudsjett sliter på motivasjonen, viser en fersk undersøkelse.

Videnspredning skal bygge bro mellem forskning og erhverv

Aalborg Universitet (AAU):
"Ligesom de danske universiteter har gavn af at få tilført viden fra industrien og samtidig holde sig ajour med samfundets behov, så har også de fleste virksomheder - store som små- gavn af at samarbejde med en videninstitution. Derfor er erhvervslivet på flere områder repræsenteret ved Viden ’07, hvor man blandt andet kan høre om de vigtige erfaringer, Bang & Olufsen har gjort sig ved at samarbejde med videninstitutioner. Det er B&O’s forskningschef Søren Bech, der vil bidrage med perspektiverne fra en af Danmarks store, innovative virksomheder. - På Aalborg Universitet har vi i mange år arbejdet tæt sammen med erhvervslivet, så vi opererer med videnspredning på mange forskellige niveauer. Vi vil derfor også præsentere konferencedeltagerne for vores erfaringer med Matchmaking, hvor vi kommer i kontakt med små og mellemstore virksomheder, som ellers ikke har tradition for at samarbejde med universitetet, forklarer sekretariatschef Niels Maarbjerg Olesen fra Aalborg Universitet. Matchmaking-initiativet involverer både AAU, den nordjyske region, kommunerne, virksomheder og andre erhvervsfremmeaktører, og initiativet er desuden med til at synliggøre universitetets kompetencer og skabe grundlag for vekst i regionen."

Ny studieveiledning?

Hvorfor er det fedt at være ingeniør?

"Der er fedt at være ingeniør! Det er budskabet på en ny hjemmeside Go-ing.dk, som har til formål at gøre unge klogere på, hvad ingeniøruddannelsen indeholder." (Fra 2008 kan man lære om ingeniørfaget på en helt ny måte – i online-spillet Engineers).

"Hjemmesiden giver information om, hvor og hvordan de unge kan blive ingeniører, og giver også indblik i ingeniørers løn og jobmuligheder. Derudover giver hjemmesiden et overblik over de mange studieretninger både på civilingeniøruddannelsen og den lidt kortere diplomingeniøruddannelse."

"Derudover er der også oprettet et særligt rum på hjemmesiden for erhvervslivet, hvor virksomheder kan hente information om kampagnen. Det er håbet, at netop erhvervslivet vil nyde godt at kampagnen, da der er stor mangel på ingeniører i Danmark."

På initiativ fra Undervisningsministeriet, Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling, IDA og Dansk Industri.

- På tide med realisering av Network Learning Lab's stifinneren?

Forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet for 2008

Rapport fra NIFU STEP:
"NIFU STEPs rapport om Regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag for 2008 konkluderer med at forskning får en vekst i 2008 som ligger litt i underkant av veksten i det totale statsbudsjett, at økt EU-kontingent utgjør en stor andel av veksten i forskningsbevilgningene og at det igjen er realvekst for universiteter og høgskoler."

Best Assessment Processes Symposium

ABET Call for Proposals:
"The use of direct measures of student learning is increasingly important as programs are seeking to produce valid evidence of student learning. Proposals are being sought which can produce examples of the use of the direct measures of student learning as a basis of making a determination of how well programs are achieving the desired learning outcomes.
Each year we are learning more about the usefulness of various assessment tools in the assessment of student learning. Again this year there will be a focus on assessment tools that have been successfully used in program assessment (e.g., surveys, questionnaires, focus groups, portfolio models). In particular, proposals being made to those who can demonstrate how they have refined their assessment tools and how they have applied their results to improve their programs. Presenters should be repared to share their tools and the lessons they have learned in implementation with those in attendance."

Investerer ikke i kompetanse

Norgesuniversitetet / Aftenposten:
"Mer enn ni av ti europeiske bedrifter sier at kompetanseutvikling er en viktig del av bedriftens strategi. Likevel utgjør investeringer i dette bare 0,05 prosent av selskapenes driftsinntekter."

Mangler incentiv for næringslivskontakt

Norgesuniversitetet / MandagMorgen:
"Virksomheter etterspør samarbeid med akademia, men universitetenes eier premierer kun "produksjon" av vekttall og siteringer i forskningspublikasjoner."

Bedriftene lærer opp folk selv

Norgesuniversitetet/MandagMorgen:
"- Både universitetsloven og kvalitetsreformen sier at universiteter og høyskoler skal ta større ansvar for å samarbeide med arbeids- og næringsliv. Men spriket mellom hva som utdannes og behovet på arbeidsmarkedet, gjør at det stilles spørsmål ved om dialogen er god nok."

The Academic Experience of Students in English Universities (2007 report)

HEPI Higher Education Policy Institute
"In March 2006, with a grant generously provided by the Higher Education Academy, the Higher Education Policy Institute commissioned Opinionpanel Research to undertake a survey of first and second year students in English universities retained as panellists in their database. The survey focused on various aspects of the amount of teaching and private study undertaken by students and their levels of satisfaction and other attitudinal questions. In October 2006, the report of the survey was published as The academic experience of students in English universities. The survey was repeated in March 2007 to validate the general account of the English Higher Education sector provided by its predecessor, and this is the report of its results."

Mislykkede elæringsinitiativ (MegaTrends)

Norgesuniversitetet
"- Desverre er det lite læring fra feil i utdanningen, skriver forfatterne i forordet."

Megatrends-prosjektet har gitt ut tre nye bøker. De omhandler 10 prestisjetunge europeiske og amerikanske satsinger på e-læring, som ikke nådde sine mål. Bøkene kan lastes ned gratis fra Megatrends prosjektets hjemmeside.

Skal inspirere andre skoler og lærebedrifter

Udir.no (02.11.2007):
Seks skoler og tre lærebedrifter skal de to neste årene motivere Utdannings-Norge til å bli stadig bedre på opplæring, kreativitet og nyskaping.

"De utvalgte demonstrasjonsskolene viser til helhetstenkning, pedagogisk kreativitet og et godt arbeid med Kunnskapsløftet og de nye læreplanene. Skolene har drevet målrettet og systematisk på mange fronter og er opptatt av å utvikle alle sider ved skolehverdagen. God oppfølging av kartlegging, forsøk og evalueringer som grunnlag for forbedringer dokumenteres også.

Demonstrasjonsbedriftene utmerker seg ved at de er godt i gang med innføring av Kunnskapsløftet og samarbeider med aktuelle aktører for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Det er lagt vekt på at de har systemer som kan være interessante for andre bedrifter uavhengig av bransje."

Universities could play a greater role in regional development

OECD:
Universities could play a stronger role in the economic, cultural and social development of their regions, according to a new OECD report. Higher Education and Regions: Globally Competitive, Locally Engaged argues that regional engagement by universities is beneficial both to local development and the institutions themselves.

The European Qualifications Framework: promoting mobility and lifelong learning

EUROPA - Rapid - Press Releases:
The European Parliament voted in favour of adopting the Recommendation on the establishment of the European Qualifications Framework for lifelong learning (EQF). The EQF will link countries' qualifications systems, improve their transparency and so act as a translation device in order to help Member States, employers and individuals compare and better understand qualifications held by individual citizens from elsewhere in the EU. At the core of the EQF are its eight reference levels, from basic to advanced. These describe what a learner knows, understands and is able to do, regardless of the system in which the learner's qualification was acquired.

The EQF therefore shifts the focus away from learning inputs (such as the length of a learning experience, or the type of institution), to learning outcomes. Shifting the focus towards learning outcomes brings significant advantages: (1) it supports a better match between education and training provisions and the needs of the labour market (for knowledge, skills and competences); (2) it facilitates the validation of non-formal and informal learning; and (3) it facilitates the transfer and use of qualifications across different countries and education and training systems.

Konferanse: Virkemidler for regional FoU og Innovasjon (VRI)

Norges forskningsråd:
"Programmet Verdiskaping 2010 som startet i 2001, er gått inn i det nye programmet Virkemidler for regional FoU og Innovasjon (VRI). Prosjektene i Verdiskaping 2010 ble avsluttet i sommer. Det er vesentlige erfaringer fra programsatsingen som legges fram og diskuteres under konferansen som finner sted på SAS-hotellet på Gardermoen 14. november."

Aasland lanserer Nord-Amerika strategi

regjeringen.no: "Under Science Week skal Aasland lansere Kunnskapsdepartementets Nord-Amerika strategi innenfor høyere utdanningssamarbeid 2008-2011. Strategien vil inneholde satsningsområder og tiltak for å øke studentmobiliteten mellom Norge og Nord-Amerika. For å understreke viktigheten av et godt samarbeid innen høyere utdanning har Kunnskapsdepartementet og det amerikanske utenriksdepartementet utarbeidet en omforent deklarasjon, hvor de to landene er enige om å legge til rette for økt mobilitet. Statsråden vil undertegne deklarasjonen sammen med statssekretær Thomas A. Farrell fra US State Department."

Norge styrker samarbeidet med Nord-Amerika

Norges forskningsråd:
"Den nye forskningsministeren lanserte Kunnskapsdepartementets Nord-Amerika-strageti 2008-2011 innenfor høyrere utdanningssamarbeid. Fra før har Norge en egen strategi for forskning- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika."
- Det er litt bekymringsfullt at antall norske studenter som studerer her (i USA) går ned. Vi ønsker å styrke dette, sier Tora Aasland til NRK Radio.

Vanneventyr blir virkelighet

Adresseavisen (18.10.2007):
Byggestart nærmer seg for Aqualyngs desidert største prosjekt hittil: et avsaltingsanlegg som skal forsyne deler av Karachi med ferskvann. 1,2 milliarder kroner skal investeres.
En miljøstudie er under utarbeidelse og må godkjennes av pakistanske myndigheter før byggingen av avsaltingsanlegget kan ta til. Den fysisk realisering av avsaltingsanlegget i Karachi, vil oppdragene mest sannsynlig bli fordelt mellom norske og utenlandske leverandører og entreprenører. Aker Kværner Verdal er tidligere nevnt som høyaktuell i en slik sammenheng. Andre teknobedrifter i Trøndelag er også invitert til å melde sin interesse.

Universitetet leter etter sin plass

K-dep rapport om Olsens artikkel i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift :
Olsen, Johan P. (2007). ”Mellom økonomi og kultur: Det europeiske universitetet i endring”. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 1: 267-287.

I siste utgave av Norsk statsvitenskaplig tidsskrift stiller forskeren Johan P. Olsen spørsmålet: Vil det forskningsbaserte europeiske universitetet bli en historisk parentes, eller har det en fremtid som en bærende institusjon i europeisk kultur og sivilisasjon?

Det moderne universitetets selvforståelse er preget av Wilhelm von Humboldts (1767-1835) ideer om de lærdes samfunn. Visjonen er at forskning og undervisning skal være basert på en velprøvd vitenskapelig tenkemåte, forskingsetiske prinsipper og faglig kvalitet – uten sidehensyn til umiddelbar nytte eller rådene politiske eller økonomiske særinteresser.

De siste tiårene har den ”humboldtske modellen” blitt hardt angrepet fra flere kanter. For eksempel anser myndighetene i stadig større grad forskning og utdanning som relevant for å løse en rekke offentlige oppgaver. I den sammenheng fremsetter Olsen to hovedutfordringer for det europeiske forskningsuniversitetet: Markedsideologi og europeiske reformprosesser.

Olsen hevder at det europeiske universitetet mer enn noen gang er avhengig av storsamfunnet og av internasjonale endringsprosesser. En positiv utvikling for universitetet krever samarbeid med ulike myndigheter og administrative sektorer. Spørsmålet er hvordan samarbeid og ressurstilgang kan sikres uten underkastelse og tap av egen institusjonell identitet og integritet. For å lykkes vil det være nødvendig å finne alliansepartnere med sans for universitetets betydning når det gjelder både økonomisk og kulturell samfunnsutvikling. Man må utarbeide en ny pakt mellom universitet og samfunn.

Universitetets fall

Aftenposten, kronikk 9. oktober 2007:
Den ukritiske norske pro-EU-politikken har gjort oss til en annenrangs universitetsnasjon hevder Hans Kolstad, forfatter og filosof.
"Kvalitet er blitt til kvantitet. I de siste årene har det vært talt meget om den såkalte kvalitetsreformen som ble innført ved norske universiteter og høyskoler høsten 2003. Velkjent er den internasjonaliseringen av forskning og utdanning denne har innebåret.Slagordet har vært: Internasjonalisering er en forutsetning for kvalitet. I farten glemte man en gammel sannhet, nemlig at kvalitet har en tendens til å gli over i kvantitet."

Europeisk eliteuniversitet tar form

Universitetsavisa:
European Institute of Innovation and Technology (EIT) skal reflektere institusjonens primære fokus på innovasjon. Nettverkstankegangen som ligger bak opprettelsen av EIT, forutsetter et nært samarbeid mellom universiteter, forskningsorganisasjoner og næringslivet, (der utvelgelsen av samarbeidspartnerne vil foretas av et styre, "Governing Board").

- Det er svært viktig at Norge som nasjon, at norske universiteter, forskningsinstitusjoner og næringslivet deltar i EIT. Kjernepunktet er å sørge for at mer av kunnskapen fra akademiske miljøer munner ut i nyskaping og verdiskaping i samfunnet. Derfor er vi nå så aktive vi kan for å posisjonere oss i forhold til EIT, og sikrer oss at departementet har fullt trøkk for å få Norge med, forteller NTNUs prorektor Lægreid.

Statsministeren og forskningskvalitet

Aftenposten, Meninger 11.09.07:
av Bjarne Hodne, Leder i Forskerforbundet
"Før sommeren sa statsministeren til Stortinget: '. . . det er også veldig viktig å reise en debatt om kvaliteten på forskningen og hva vi får igjen. Det er faktisk god grunn til å diskutere hvordan vi skal sikre at det eneste målet vi har på forskning, ikke bare er hvor mye penger vi bruker, men kvalitet - hva vi faktisk får igjen' (spørretimen 23. mai 2007)."

Nå må vi ta et krafttak for kunnskap

Debatt, Aftenposten 20.09.07:
av Roar Flåthen, leder i LO; Finn Bergesen, adm. dir. i NHO; Marianne Harg, president i Tekna.

"Gjennom fellesprosjektet Kunnskapsdugnaden har LO, NHO og Tekna i samarbeid med sentrale forskningsmiljøer utviklet en kunnskapsplattform for å fornye nærings- og kunnskapspolitikken. Vår konklusjon er at Norge trenger en strategi for verdiskaping i en globalisert økonomi. Her må kunnskapens rolle som drivkraft stå i sentrum."

Education at a Glance

OECD: 39311361.pdf (application/pdf Object)
Executive Summary, The main areas covered are: Participation and achievement in education; Public and private spending on education; The state of lifelong learning; Conditions for pupils and teachers.

Evidence in Education: Linking Research and Policy

OECD report, June 2007:

"There is increasing pressure across OECD countries for greater accountability and effectiveness in education policies and systems. Still, available information often does not provide the elements necessary for decision-making, either because the rigorous research relevant to policy needs has not been conducted, or the research that is available does not suggest a single course of action.

Evidence in Education: Linking Research and Policy explores the issues underlying the use of evidence in educational policy-making. It discusses what constitutes evidence for research in education, how that evidence can best be utilised, and possible solutions to challenges observed by participating countries."

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen

Udir.no:
"Studien viser at kvalitetsarbeidet i fag- og yrkesopplæringen har vesentlige fordeler av at det på mange områder er utformet og organisert ”nedenfra-og-opp”."
- Noe å tenke på for den høyere utdanning!?!

Popularisering – fra upop til pop?

Universitetsavisa:
"Et system for sleipe karrierister" (Toril Moi)
Dagens system for forskningsevaluering belønner ikke formidling til et allment publikum. Men nå vil også forskningsformidling få sitt ”tellekantsystem” – om Kunnskapsdepartementet vil.

Tilstandsrapport om livslang læring i Norge

regjeringen.no:
"Behovet for en statusrapport på dette feltet skyldes hovedsakelig to forhold: For det første er det et mål i EU at alle tilknyttede land, inklusive Norge, skal ha helhetlige planer for livslang læring. For det andre ønsker KD å ha en samlet fremstilling om området livslang læring som omfatter kunnskaper, erfaringer og tiltak." Klikk her for å lese full rapport.

Tilrår endringer i finansieringssystemet for høyere utdanning

På Høyden:
Departementet bør skrinlegge formidlingskomponenten, være kritisk til studiepoengproduksjon som mål på utdanningskvalitet og differensiere poengsystemet for publisering, mener eksperter på insentivteori.

Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning

regjeringen.no:
"Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ut på høring. Høringsfristen er 1. november 2007."

Departementet nedsatte i desember 2005 en arbeidsgruppe for å se på utvikling av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.

Hensikten med (inter-) nasjonale rammeverk er bl.a. å:
Sette hovedfokus på studentenes læringsutbytte; Lette planleggingen av utdanningsløp for enkeltpersoner; Støtte utdanningsinstitusjonene i deres utvikling av studieprogrammer og kvalifikasjoner; Legge til rette for livslang læring; Gjøre kvalifikasjonene mer forståelig for andre utdanningsinstitusjoner, for yrkeslivet og samfunnet generelt; Lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene og dermed mobilitet av studenter og yrkesutøvere; Sikre bedre utnyttelse av kompetanse til glede for både den enkelte og samfunnet.

Rapporten finner du her.

Mer internasjonalisering av utdanningen

regjeringen.no:
"Det har vært store endringer internasjonalt og i det norske utdanningssystemet de siste ti årene. I tillegg har utviklingen gått i en retning som legger større vekt på tosidigheten i internasjonal kunnskapsutveksling – utenlandske studenter i Norge og norske studenter i utlandet er deler av samme prosess og bidrar til samme mål."

Rapport om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv

regjeringen.no:
Kunnskapsdepartementet har mottatt sluttrapport om kartlegging av samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Bakgrunnen for spørreundersøkelsen er den økte oppmerksomheten knyttet til slikt samarbeid og de positive effekter det forventes å ha. Feltet har vært lite kartlagt.

Anbefalinger i rapporten :

• Institusjonene bør sette opp målbare målsettinger for samarbeidet.
• Finansierings- og meritteringssystemer endres slik at samarbeid gir mer uttelling både for institusjonene og den enkelte faglig tilsatte.
• Universiteter og høyskoler bør i større grad oppfordres til å formidle kontakt og legge til rette for at flere studenter kan delta i samarbeidsaktiviteter.
• Mer systematiske studier av effekter av samarbeid og satsinger bør igangsettes.

Learning skills and the development of learning capabilities

regjeringen.no:
"Elevene utvikler ikke læringsstrategier av seg selv. En tydelig og målrettet innsats i undervisningen er nødvendig."

Hvordan lærere [coacher] kan lære av å lære bort

regjeringen.no:
"'Learning Studies' i klasserommet er som kinderegg:
Bedre metoder, bedre lærere og økt læringsutbytte.
Kommende lærere bør lære å lære av egen undervisning."

En ledende kompetansenasjon?

regjeringen.no:
"Behov og muligheter for en mer samordnet kompetansepolitikk' Et internt prosjekt (Mønsterbryterne) i Utdannings- og forskningsdepartementet har utarbeidet en rapport som peker på utfordringer for Norge som kompetansenasjon, og foreslår løsninger for en mer samordnet kompetansepolitikk. Rapporten viser hvordan kompetansepolitikk har betydning for en rekke samfunnspolitiske utfordringer, og foreslår tre hovedstrategier for det videre arbeidet:

1. Skape flere lærende virksomheter
2. Bedre samhandling mellom arbeidsliv og utdanningssystem 3. Skape et mer inkluderende kunnskapssamfunn

Regjeringen har gitt sin tilslutning til hovedelementene i rapporten."

Supporting Success and Productivity

IMHE "What Works" Conference 2007:
"Higher education is going through a period of unprecedented change. Institutions are under pressure to improve quality, increase efficiency and open up access. Internationalisation, accountability and engagement are expected of them. As they compete for reputation, funding and students, they are increasingly competing for the highly-skilled faculty and staff who have choices about where to work.
Successful institutions are able to attract, retain, and motivate the best and brightest teaching faculty and researchers, and are supported by excellent technical and administrative personnel, maintenance staff, and a range of other workers. Thus, they need to understand and address:
* the positive impact on performance that highly-motivated staff can make;
* the cost of unwanted turnover, sickness-absence, and drains on productivity;
* policies and practices that affect recruitment, retention, and performance."

Understanding the Social Outcomes of Learning

OECD REPORT
Understanding the Social Outcomes of Learning will be of interest to researchers in a wide range of fields, in particular to the public and private officials involved in the management of education and training systems. p 132.

Taylorisering af Universitetet

KRITISK DEBAT, September 2006:
Kronikk af Lars Bo Henriksen, lektor, Ph.d., Institut for samfundsudvikling og planlægning, Aalborg Universitet

"Så meget af det, vi kalder management, består i at gøre det besværligt for mennesker at arbejde - Peter f. Drucker"

"Der er i øjeblikket hektisk aktivitet på vores universiteter og højere læreranstalter. Møder, mails, strategiplaner, memoer, budgetter, flere møder. Samtidig går der ikke mange dage uden at de to ministerier, der står for uddannelse og forskning i Danmark, kommer med nye forslag til forandringer, fusioner, kontrakter - hvis de da ikke ligefrem blander sig i den daglige drift af de institutioner, de har ansvaret for. Når man oven i alt dette ser et speget spil af ofte konspiratorisk karakter bag kulisserne, hvor de nyudnævnte ledere forsøger at finde deres plads i de nye hierarkier, så kan man med rette spørge: Hvad sker der? Er de gået helt fra koncepterne i de institutioner, der bedriver forskning og uddannelse til det højeste niveau? Er de lærte pludselig blevet så optaget af at bedrive forretning og intern universitetspolitik at de helt har glemt, hvad de var sat i verden for?"

Utlysing av midlar til prosjekt innan fleksibel utdanning for 2008

Norgesuniversitetet:
"Noregsuniversitetet lyser med dette ut midlar for 2008 - for støtte til prosjekt innan fleksibel utdanning ved universitet og høgskolar. Alle norske høgare lærestader kan søkje. Søknadsfrist: Mandag 1. oktober 2007."

Danmark satser på livslang læring

Undervisningsministeriet:
"For at Danmark skal blive et førende vidensamfund og fortsat klare sig godt i en globaliseret verden, skal vi have uddannelser og livslang læring i verdensklasse. ...

Omfattende investeringer i uddannelsessystemet og en forstærket voksen- og efteruddannelsesindsats skal bidrage til et samlet uddannelses- og kompetenceløft for alle i det danske samfund. Det overordnede mål er at gøre Danmark til et førende vidensamfund med en stærk konkurrenceevne og sammenhængskraft. Uddannelse og livslang opkvalificering på allerhøjeste niveau er afgørende for at nå dette mål."

PETROMAKS lyser ut midler til nye FoU prosjekter

Norges forskningsråd
PETROMAKS favner både strategisk grunnforskning - forskerprosjekt (FP), og anvendt forskning - kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) og brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP).

Det inviteres til å søke om økonomisk støtte til prosjekter innen følgende tema:

• Miljøteknologi for framtiden
  
• Leteteknologi og reservoarkarakteristikk
  
• Kostnadseffektiv boring og intervensjon
  
• Undervanns produksjonsteknologi (Begrenset)
  
• Gassteknologi
  
• Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) (Begrenset)
  

For Undervanns produksjonsteknologi er utlysningen begrenset til utfordringer knyttet til is/ising og materialeutfordringer knyttet til realisering av feltutbygginger i nordområdene.

VERDIKT lyser ut midler til StorIKT og brukerstyrte innovasjonsprosjekter

Norges forskningsråd
Hensikten med StorIKT er å fokusere på komplekse og viktige forskningsutfordringer og stimulere til bedre samspill mellom næringsliv og forskning. StorIKT-prosjektene skal være innenfor en eller flere av følgende tema: Sømløs infrastruktur, Multimodale systemer og rike medier, Digitale omgivelser og Kommuniserende organisasjoner.

Evidensbevægelsens idé og globale spredning

Forskningspolitikk
Evidensbevegelsens baggrund er, at vi lever i et vidensamfund. Mængden af forsknings- og evalueringsresultater er enorm. Det er krævende at holde sig ajour med vidensproduktionen. I denne kontekst opstår der kvalitetskløfter forstået som forskelle mellem de praksisser, der benyttes, og den dokumentation, der findes om hvilke behandlinger og interventioner, der bedst løser givne problemer.

Amerikanske studenter på vei ut i verden

Amerikanske studenter...SIU 2007:
"USA har tradisjonelt mottatt et stort antall internasjonale studenter. Antallet amerikanske studenter som reiser utenlands for å studere er imidlertid svært lavt. Det er derfor et historisk grep at amerikanske myndigheter nå har vedtatt et lovforslag om et nasjonalt program for utenlandsstudier."

På tide å reformulere forskningsmålene

Norges forskningsråd:
"- Tiden er inne for å reformulere forskningsmålene. Økt forskningsinnsats bør begrunnes i samfunnets kunnskapsbehov. ... Vi må ha et høyt nasjonalt kunnskapsnivå bare for å henge med og delta i de beste nettverk internasjonalt. Og skal vi være troverdige partnere, må vi ha egen eliteforskning. Vi må gripe mulighetene."

Wikiversity: The future for learners

Wikiversity:
"Wikiversity is a community for the creation and use of free learning materials and activities. Wikiversity is a multidimensional social organization dedicated to learning, teaching, research and service. Its primary goals are to:

* Create and host free content, multimedia learning materials, resources, and curricula for all age groups in all languages
* Develop collaborative learning projects and communities around these materials

Learners and teachers are invited to join the Wikiversity community as editors of this wiki website where everyone can edit the pages. The community portal lists information about many aspects of Wikiversity."

NOKUT skal evalueres

NOKUT skal evalueres - regjeringen.no:
"Evalueringen skal gi informasjon om hvordan NOKUT fungerer i forhold til intensjonene som lå til grunn for opprettelsen i 2002. Videre skal evalueringen ta stilling til om NOKUT oppfyller kriteriene for medlemskap i European Association of Quality Assurance Agencies’s, (ENQA). Evalueringen skal avsluttes innen 29. februar 2008."

Norske universiteter når ikke opp�

e24: Norske universiteter når ikke opp�:
"- Verdien av disse resultatene er helt avhengig av kriteriene som ligger til grunn. Det er vel ikke sikkert at kriteriene er relevante i forhold til det samfunnsoppdraget vårt universitet har. Shanghai Jiao Tong University har blant annet lagt vekt på antall nobelprisvinnere. Skulle vi bruke ressurser på å avle fra nobelprisvinnere, ville det ikke bli mye igjen til å utdanne gode sivilingeniører, sier viserektor Julie Feilberg ved NTNU til Teknisk Ukeblad.

- Det er ganske så mange universiteter i verden. Ikke å være blant de 106 beste er ingen katastrofe. Samtidig er det klart at vi har ambisjoner om å være på denne listen, sier Feilberg til Teknisk Ukeblad."

De beste teknologiskolene

TU.no: De beste teknologiskolene:
"Amerikanske MIT topper lista over eliteskolene for teknologiske fag, IKT-fag og ingeniørfag. Ingen (!) norske universiteter er vurdert som gode nok."

Towards a European Knowledge Area

kf_2007_prepub_en.pdf (application/pdf Object)
Key figures 2007 on Science, Technology and Innovation - Towards a European Knowledge Area.

Æresmedlemskap til Ivar Bjørgen

Elevtinget 2007: YouTube (video) av overrekkelsen
Professor Ivar Bjørgen er utnevnt til første æresmedlem av Elevorganisasjonen. Se utdelingen og takketalen her.

Ny divisjonsdirektør i Forskningsrådet

Norges forskningsråd:
Lars Aukrust er ansatt som ny direktør for Divisjon for innovasjon i Forskningsrådet.

"- Våre aller største muligheter som nasjon ligger i kunnskaps- og forskningsbasert innovasjon, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.
- Forskningsrådet skal være en nøkkelaktør for å virkeliggjøre slike ambisjoner og Lars Aukrust har de beste forutsetninger for å ta en viktig rolle i dette arbeidet."

Higher Education Close-up 4

Higher Education Close-up 4 conferance 26-28 June 2008:
"the Higher Education Close Up (HECU) Conference has distinguished itself among conferences with a focus on higher education for its interest in research methodology, in particular qualitative approaches which afford ‘fine-grained’ analysis of higher education practices. Over the three conferences themes have included: assessment, academic literacies, professional development, management and change, quality assurance and the student experience.

Consistent with this focus, HECU 4 is an opportunity to reflect upon higher education research from a theoretical and methodological perspective. The conference will offer critical overviews of research on each of the selected themes, extracting the key theoretical and methodological influences on this research, and mapping out some productive avenues for future research.

The Themes for HECU 4 are: (a) improving student learning; (b) professional development; (c) curriculum engagement; (d) institutional change"

"The call for abstracts will go out end of October 2007 with proposals due by the end of January 2008."

Hvorfor byggverk bryter sammen - Kvalitet i utdanningen

Hvorfor byggverk bryter sammen:
Kronikk av Professor Tor G Syvertsen, Dagbladet 05.06.07

"Hvordan skal en reagere på at ideen om at kvalitet skapes gjennom jus og byråkrati også er i ferd med å forvitre ingeniørutdanningen? Under dekke av Kvalitetsreformen har NTNU gått drastisk til verks med ”Kvalitetssikringssystem” (prosedyrer, skjemaer og formularer), samt kurs i «Jus og regelverk ved evaluering, sensur og behandling av klager på sensur». Faglig innhold og pedagogisk opplegg sies det mindre om. Konsekvensen er at nyutdannede ingeniører ikke har begreper om kvalitet i sitt eget arbeid, og heller ikke føler ansvar for egen læring, for det skal KVASS og jus ta seg av, slik at de i hvert fall kommer gjennom systemet og NTNU kan innkassere penger for «produserte studiepoeng». Studiepoeng er et meget tøyelig begrep. Dette har både institutter og studenter forstått, slik at departement og lånekasse kjøper studiepoeng som strikk i metervis.

Jeg er av den overbevisning at kvalitet ikke kan kontrolleres eller sikres på plass, men kun kan oppnås gjennom kompetent og ansvarsbevisst arbeid i alle ledd."

Kunnskapsfall er ikke belagt

Kunnskapsfall er ikke belagt:
av Kunnskapsminister Øystein Djupedal,
Aftenposten 12.06.07
"Omleggingen av studiestrukturen har nettopp hatt som mål å høyne kvaliteten i høyere utdanning. Dels gjennom tettere oppfølging av studentene, dels gjennom økt krav til aktivitet fra studentenes side. Dette vet vi at vi i stor grad har fått til. Vi har også ønsket å etablere studieløp med helhet og sammenheng, og med mer fokus på studienes relevans for senere yrkesaktivitet. Jeg er helt enig med Brandtzæg i at studiekvalitet er viktig, og jeg følger utviklingen nøye. Alle universiteter og høyskoler har etablert systemer for kvalitetssikring av studier som også omfatter tilbakemelding fra studentene. I dialogen med universiteter og høyskoler oppfordrer departementet til økt fokus på hva studentene faktisk lærer i løpet av studiet."

Vil ha endringer i finansiering av høyere utdanning

Utdanning - Vil ha endringer i finansiering av høyere utdanning:
"Dagens finansieringssystem består av tre komponenter. Den første er basisbevilgningen som utgjør rundt 60 prosent. Den andre komponenten avhenger av studiepoengproduksjon. Den utgjør rundt 25 prosent. I tillegg kommer en forskningskomponent som utgjør 15 prosent. En del av forskningskomponenten, ifølge Vagstad rundt 6 prosent, går til såkalt resultatbasert omfordeling (RBO)."

Struper Kvalitetsreformen forskningen?

Universitetsavisa: Struper Kvalitetsreformen forskningen?:
"Da trengs grundig dokumentasjon på faktiske konsekvenser av reformen. Mens både UiB og UiO har gjennomført sine egne evalueringer av KR, har NTNU valgt å ikke gjøre det.
- Vi vil i stedet gå sammen med resten av sektoren for å endre departementets virkelighetsoppfatning av kvalitetsreformen, sa Digernes."

Innstillingen fra NOKUTs sakkyndige komite tilsier at NTNU bør foreta en evaluering av KR!

UNDERVEIS - UiO evaluering av kvalitetsreformen

rapport_evaluering_kvalitetsreformen_2007.pdf (application/pdf Object)
UiOs interne evalueringsrapport av kvalitetsreformen, full rapport. Følger andre institusjoner opp med tilsvarende rapport?

"... slik at vi står best mulig rustet til å påvirke fremtidens studiekvalitet, universitetspolitikk og strategiske forskningsvalg."

Linking the worlds of work and education through Tempus

linking.pdf (application/pdf Object)
Communication from the European Commission on the role of
the universities in the Europe of knowledge.

“Co-operation between universities and industry need to be
intensified at national and regional level, as well as geared more
effectively towards innovation, the start-up of new companies
and, more generally, the transfer and dissemination and
knowledge”.

Implementing the Lisbon agenda (EU)

com2007_0182en01.pdf (application/pdf Object)
Improving knowledge transfer between research institutions
and industry across Europe: embracing open innovation

In its broad-based innovation strategy for the EU, the importance of improving knowledge transfer between public research institutions and third parties, including industry and civil society organisations was identified by the Commission as one of ten key areas for action.

Teaching and Learning in Wallenberg Hall’s Experimental Classrooms

elearningeuropa.info:
Author: Sabine Hoidn, Scientific Assistant, Social Science Department, University of St. Gallen

"Scanning the current research landscape it is clear that the development of innovative pedagogies lags behind the progression of new technologies. Starting from a literature review, the authors investigate educational practices by analyzing two classes of a videotaped course conducted in one of the high performance classrooms at Stanford University to explore new ways of teaching and learning utilizing state-of-the-art technology. The study shows how technology-enhanced learning environments can be utilized to facilitate learning in activity."

Kvalitet!

Universitas - Vi leverer kvalitet!:
"Det å automatisk gå ut i fra at BA er dårligere, bare fordi den er kortere, er en fallitterklæring"

Faglig svakere etter kvalitetsreformen

Morgenbladet:
"Norske studenter er blitt faglig svakere av Kvalitetsreformen, slår landets største universitet fast i en ny rapport."

Tåler utdanningssystemet en annerledes virkelighetsbeskrivelse?

Universitetet i Stavanger: Gjesteforedrag av Rolf J. Lenschow, 23 mai 2007:
"Oppfølgende formativ evaluering av læreprosessen vinner fram flere steder i verden. Den bygger på at læreprosessen foregår først og fremst i studentenes hoder, og lærerers rolle er å legge til rette for kompetanseutvikling. Denne evalueringen bringer fram en virkelighet som synes fremmed for utdanningssystemet, men som vi alle trenger å erkjenne for å kunne fremme en framtidsrettet utdanning for kontinuerlig utvikling av kompetanse, - som forutsetning for konkurranseevne."

EiT og fagets store forbedringspotensiale

Universitetsavisa: EiT og fagets store forbedringspotensiale:
Av Torkel Ugland, Studenttillitsvalgt IVT-fakultetet
"Det som er baklengs inn i EiT er det som er rett vei inn i virkelighetens verden. Dette er stort sett feilen med EiT slik opplegget er i dag. Man setter ikke en gruppe sammen for så å definere problemet i den virkelige verden."

Revidert budsjett - ingen pengegaver til forskning

Uniforum nett no - Ingen pengegaver til forskning i revidert budsjett:
"- En ansvarlig kunnskapsminister må klare å ha flere tanker i hodet samtidig; både barnehager, skole, høyere utdanning og forskning er viktig for å bygge et kunnskapssamfunn, mener lederen i Forskerforbundet."

NOKUT Konferansen 2007

NOKUT: Program og foredrag:
Følgende tema ble belyst under konferanse:
(1) Måling, sikring og utvikling av kvalitet; (2) Fagmiljø, yrkesrelevans og forskningsbasert undervisning; (3) Fra internasjonale konvensjoner til godkjenningspraksis i Norge; (4) Fagskoleutdanning som alternativ til høyere utdanning?; (5) Effekten av NOKUTs revideringer og evalueringer; (6) Studenten som konsument; (7) Det lille ekstra: supplering av utenlandske kvalifikasjoner; (8) Fagskoleutdanninger og regionale behov; (9) Eksterne evalueringer; (10) Internasjonalisering og endring.

Forskerrekruttering i Norge

Forskerrekruttering i Norge: (Pressemelding NIFU STEP):
"Ferske framskrivningsberegninger foretatt av NIFU STEP (se NIFU STEP-rapport 12/2007) viser at tilgang til kompetente forskere ikke trenger å være en hindring for å nå hovedmålene i norsk forskningspolitikk, dersom planleggingshorisonten flyttes fra 2010 til 2020."

Målstyring i høyere utdanning

Under Dusken - Demokrati i høyere utdanning

av Torunn Lien Nilsen, Masterstudent i geografi og kandidat til NTNU-styret, og Ronny Kjelsberg, Høgskolelektor, HiST

"Målstyring handler om å bruke økonomiske incentiver for å belønne oppnåelse av konkrete mål ved hjelp av lett målbare indikatorer. Problemet oppstår når mange ting, som for eksempel «selvstendig tenking» og «demokratisk funksjon», ikke er målbare. Studiepoeng og publiseringer derimot, er målbare, og målstyring setter et enormt fokus på dette. Målstyringen gjør dermed at den instrumentelle forståelsen av universitetene blir vektlagt, mens mer dannende og demokratiske aspekter blir neglisjert. I tillegg bygges det opp et stort byråkrati for å kontrollere og holde orden på tellekantene, noe som også spiser av ressursene satt av til høyere utdanning."

Harvard Task Force Calls for New Focus on Teaching and Not Just Research

Harvard Task Force Calls for New Focus on Teaching and Not Just Research - New York Times:
"... with strong support from the university’s interim president, Derek Bok, nine prominent professors are leading an effort to rethink the culture of undergraduate teaching and learning.
Headed by Theda Skocpol, a social scientist, the group has issued a report calling for sweeping institutional change, including continuing evaluation and assessment of teaching and learning, and a proposal that teaching be weighed equally with contributions to research in annual salary adjustments.
It’s about the pursuit of excellence in teaching,” said Professor Skocpol, the dean of the Graduate School of Arts and Sciences. “We need to put our money where our mouth is. We can’t just mention excellent teachers occasionally. We have to notice and reward their efforts consistently. ...
Professor Skocpol’s report quotes one graduate teaching fellow, a scientist, who won the prestigious Levenson Teaching Prize: “I earn high praise (and more money) for every paper or academic achievement while every teaching achievement earns a warning of how I should not wander off research.”

Slik taler en annerledestenker

Universitetet i Stavanger - Annerledestenkeren:
Presentasjon av den nye dekanen på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Per Arne Bjørkum.

"Et dynamisk samspill med industrien i regionen kan gi et godt grunnlag for videre fremtidig vekst. Vi kan vokse der industrien signaliserer interesse.

- Et universitet er en ekstrem form for kreativ kultur, og en kreativ kultur har en egen oppfatning av hvordan en leder skal fungere. Det gjelder å finne en balanse mellom det å lede og tenke helhetlig og gi rom for at det skal blomstre nedenfra og opp."

Perspektivemne gjev gode sivilingeniørar?

Under Dusken - Perspektivemne gjev gode sivilingeniørar?
av Nils Ånund Smeland, studieprogramstillitsvald Bygg- og Miljøteknikk, IVT

"... er det verkeleg meininga at studentar som brukar 5 år på å ta ein mastergrad skal bruke eit heilt semester på såkalte ikkje-tekniske emne som Ex. phil., Teknologiledelse og perspektivemne 2? I tillegg har vi EiT...
Er dette fornuftig produksjon av studiepoeng? Det er ei kjennsgjerning mellom oss studentar at når det gjeld perspektivemne, så vel dei aller fleste minste motstands veg. Kurs med fleirvalseksamen og minimal førebuing ...
... Grunnen til dette er rett og slett at ein på denne måten vil få betre tid til å studere dei faga som krev meir innsats. ...
«Innblikk i andre vitskaplege tradisjonar», «setje sitt eige fagstudie i ein større samanheng», «auke forståinga for eige og andre fag sin eigenart» og «grunnlag for seinare tverrfagleg samarbeid og kreativ kommunikasjon» vert lært kanskje vel så godt utanfor skulebenken!"

Fremragende forskere = fremragende universitet?

Andreas Mellbye, AltUnd, NTNU:
"Vi har lenge stusset over det ensidige fokuset på forskning kontra undervisning. Hva er et universitet uten en god undervisningsarena? Hvordan skal NTNU sikre at nye forskere vokser frem fra egne rekker uten å vektlegge formidlingen av kunnskap? ... Når ble et universitet med fremragende undervisere ikke å foretrekke?"

Utdanningskvalitetsprisen for "Tidsfrist på Mastergrad"

På Høyden - Pris til "Tidsfrist på Mastergrad" (2.5.2007):
"Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag vant årets utdanningskvalitetspris for å ha innført en tidsbregrensning på masterutdanningen sin."

Det var altså ikke IME-fakultetet alene som fikk denne prisen, slik det kunne gå fram av artikkelen i Universitetsavisa.
... men likefullt utdanningskvalitetspris for "tidsfrist på Mastergrad"?

Broer til livslang læring

Broer til livslang læring - Norgesuniversitetet:
"En ny bok fra OECD tar for seg helhetlige tilnærminger til kvalifikasjonsystemer. Livslang læring omfatter både formell, ikke-formell og uformell læring. Kvalifikasjonssystemer beskriver utfallet av læringen og hvordan det anerkjennes av individer, arbeidsgivere og samfunnet.

Et kvalifikasjonsystem kan gjøre det lett for individer å bruke ulike læringsformer, eller det kan hindre livslang læring - avhengig av hvilke insentiver det gir."

Pris for effektiv masterutdanning = utdanningskvalitetsprisen?

Pris for effektiv masterutdanning (Universitetsavisa):
"IME-fakultetet [NTNU] fikk i dag Kunnskapsdepartementets kvalitetspris for fremragende arbeid med masterutdanning i realfag. Utdanningskvalitetsprisen er en pris for arbeid med kvalitet i høyere utdanning og deles ut årlig."

"Det gode resultatet skyldes tettere oppfølging, innføring av tidsfrist for innlevering av masteroppgaven og ulike sanksjoner for forsinkelser."
- Er dette utdanningskvaliteten?

Symposium: Evaluation in the Knowledge Society

European Evaluation Society:
"On October 18 & 19 the European Evaluation Society will organise together with the Master Program in Evaluation, University of Southern Denmark a symposium on the topic: Evaluation in the Knowledge Society. "

"Quality provision in cross-border higher education"

UNESCO/OECD Guidelines:
"In the context of increasing and new forms of cross-border provision of higher education, there is a need for new international initiatives to enhance quality provision in cross-border higher education at a global level by further strengthening quality assurance, accreditation and recognition of qualifications schemes at both national and international levels through the development of non-binding international guidelines on “Quality provision in cross-border higher education”."

”Vi professionaliserer den pædagogiske forskning”

”Vi professionaliserer den pædagogiske forskning”:
"Et clearinghouse søger at afdække, hvad der virker bedst, for eksempel hvilke pædagogiske metoder der giver de bedste resultater i en bestemt praksissituation.
Dansk Clearinghouse er et pædagogisk clearinghouse, og her søger man efter de forskningsresultater, der giver evidens for at foretrække én tilgang eller metode frem for en anden."

Utdanningsforskning

Utdanningsforskning. Fagdepartementets sektorforskningsansvar:
"Kunnskapsdepartementet skal utarbeide en strategi for sitt sektorforskningsansvar på området utdanning.

Departementet har i den sammenheng gitt NIFU STEP i oppdrag å utarbeide et notat som drøfter sektorforskning innenfor sektoren/politikkområdet utdanning basert på arbeid som instituttet har gjort på utdanningsfeltet i Sverige, erfaringer fra fagområdeevalueringer i Norge og den generelle kunnskap instituttet har om feltet."

Iverksetting av insentivbasert finansiering

Iverksetting av insentivbasert finansiering
"NIFU STEP rapporten belyser en del utviklingstrekk ved norske læresteder for høyere utdanning i lys av iverksetting av insentivbasert finansiering ved norske universiteter og høyskoler som ble innført som et ledd i Kvalitetsreformen."

Innblikk?

Universitetsavisa (NTNU) - Leserinnlegg av Vegard Austmo: Legg ned HF:
"Studentpolitiker og HF-student Vegard Austmo har gjort seg tanker om de politiske prioriteringene ved NTNU. Han mener blant annet at et svakt styre legger grunnlaget for at vi får et A- B- og C-lag med studenter."

Hva feiler egentlig studentpolitikken?

Universitas - Polsk riksdag:
"For tiden stiller de til valg, og går alt som det skal vil én av ti studenter avgi sin stemme, mens ni av ti gir totalt faen. - Hva skyldes så denne apatien?"

Sterk opptrapping av samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (PETROSAM)

Norges forskningsråd:
"Vi trenger sterke miljøer som vi kan løpende dialog med og gjøre bruk av til konkret rådgivning og utredning, sier Haraldsen.
- Departementet og selskapene er samstemte. Vi vil ha anvendt forskning og bygge sterke kompetansemiljøer, sier programstyrelederen [Odd Sverre Haraldsen, Programstyreleder og avdelingsdirektør i Olje- og energidepartemenet]."

NFR - PETROSAM

Norges forskningsråd
- Programplan, veiledning, og utlysningstekst;
- Utlysning av PETROSAM forskningsmidler for perioden 2007-2012 har søknadsfrist 06.06.2007 kl 18:00 (2007-skisse).

Dansk Evalueringsselskabs evalueringsnyt april 2007

Evalueringsnytapril2007.pdf (application/pdf Object)
"De tre artikler i nyhedsbrevet forklarer, at det er afgørende at forstå, hvilken virkelighed en evalueringsmodel konstruerer, hvilke redskaber, den bygger på og hvilken viden den giver, inden man rekvirerer eller iværksætter en evaluering.

Dette skyldes, at valget af en evalueringsmodel indebærer, at man også vælger et sæt bagvedliggende standarder og værdier, der definerer en idealtilstand, som den aktivitet, der skal evalueres, måles op imod. Og man vælger et sæt af metoder, der får betydning for de resultater, evalueringen kan generere."

"– Som å telle pølser i pølsefabrikken"

Uniforum – Som å telle pølser i pølsefabrikken:
"– Å måle interne studiepoeng er som å telle pølser i pølsefabrikken, sa professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, da han forsøkte å lese forslaget til ny finansieringsmodell for UiO inn i en større sammenheng."

Forbedringer av Eksperter i Team, NTNU

Under Dusken - Mot lysere tider for lagarbeid
"Et av NTNUs mest utskjelte fag er på bedringens vei. Det loves både klarere pensum og økt faglig relevans."

Vil utvikle kurs etter oppdragsgjevar sine behov

Vil utvikle kurs etter oppdragsgjevar sine behov - Høgskolen i Bergen:
"- Vår oppgåve er å utvikle kurs og opplegg som møter behova verksemder har for kompetanseheving blant sine tilsette."
- Marianne Kramer

Innavl på universitetet

Innavl på universitetet:
Kronikk, Aftenposten 23.04.2007
AV GEIR HESTMARK, professor, Universitetet i Oslo

"I dag bestemmes i praksis ofte fagprofilen for ledige stillinger på avdelingsnivå, hvor det bobler av særinteresser og små maktkamper. Tunnelsyn er regelen, helhetstenkning unntaket."

20% svarer på studentundersøkelsen Studentspeilet

Universitas - Bare en av fem svarer på Studentspeilet:
"Studie- og forskningsansvarlig i SP, Thomas André Syvertsen, mener Studentspeilet lider av et promoteringsproblem.

- Jeg tror studentene hadde blitt mer motivert hvis de kunne se tydelige resultater av evalueringen. UiO og fagmiljøene må bli flinkere til å promotere resultatene som undersøkelsen gir. Slik kan studentene se hvilken innflytelse de selv har på læringsmiljøet."

Nyvalgt studentleder forventer mye av studentene

Studentenes Landsforbund:
"Evalueringa av Kvalitetsreformen forteller oss at studenter gjør oppgaver mekanisk i stedet for å vurdere innholdet av dem og å stille kritiske spørsmål. Dette må man gjøre noe med. Betingelsene for å være heltidsstudent i Norge i dag er fortsatt alt for dårlige, sier Olav Øye.

Studentene stiller ikke bare krav til regjeringa og utdanningsinstitusjonene. StLs Landsmøte mener også at studentene selv skal ta et stort ansvar for sin egen faglige utvikling."

Kan vi få et toppuniversitet i Norge?

Kan vi få et toppuniversitet i Norge?:
"Det er utenkelig at Norge kan utvikle et universitet som er blant de aller beste i verden. Men vi bør ha som mål å kunne konkurrere med de beste offentlige universiteter."
Kronikk i Aftenposten, 10.04.2007 av GEIR LUNDESTAD, Direktør ved Nobelinstituttet

EUs program for livslang læring 2007-2013

EUs program for livslang læring 2007-2013:
"Nøkkelaktivitet IKT fokuserer på det potensialet som ligger i IKT som katalysator for nyskaping og endring i utdanningen og i samfunnet forøvrig. Det handler ikke om teknologi, men om hvordan læring kan fremmes og støttes gjennom IKT."
- Støtte til online formativ evaluering, videreutvikling av konsept, metode og redskapsutvikling?

Kvalitetsreformen: Tid for de små skritt

Tid for de små skritt - Dagbladet:
av Inga Bostad, Viserektor ved Universitetet i Oslo

"skal vi nå følge opp evalueringen ved å se på høyere utdanning i et dannelsesperspektiv: Er studiene våre lagt godt nok til rette for fordypning og konsentrasjon? Er oppfølgingen blitt så "farlig god" som en av våre studenter sa, at den kritiske refleksjon, selvstendigheten og innsikten i den vitenskapelige tenkemåten har fått dårligere kår? Gjennomstrømning er ikke et uttrykk for kvalitet på god læring, og vi må nå kunne anvende det vi vet om dagens reformerte utdanningssystem til å rette søkelyset mot innholdet i studiene."

Konkurranse på et internasjonalt utdanningsmarked

SIU: Konkurranse på et internasjonalt utdanningsmarked:
"Han [Dr. Neil Kemp, britiske eksperten på utdanningsrelatert markedsføring] anbefaler Norge å utvikle skreddersydde programmer, øke kunnskapen om markedet og nå bredere ut internasjonalt for å bli mer attraktivt som studie- og forskningsnasjon. I praksis betyr dette at norske institusjoner bør forsikre seg om at de er synlige for målgruppene i satsningslandene. Nøkkelordet i all merkevarebygging er ”differensiering” og spørsmålet man må stille seg er: Hvordan framstår Norge internasjonalt og i forhold til andre land?"

NFR - Arena-programmet 2007

Utlysning av Arena-programmet 2007:
"Arena-programmet inviterer til utarbeidelse av nye prosjektforslag. Det kan leveres forslag til både forprosjekter og hovedprosjekter. Frist for innsending av prosjektsøknader er 22.juni 2007.
Arena-programmet gir faglig og finansiell bistand til å utvikle næringsklynger/-miljøer. Programmet kan støtte 3-5-årige hovedprosjekter og forberedelser til disse, i form av forprosjekter. Prosjektene ska være basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og offentlige utviklingsaktører, og skal ha som overordnet formål å forsterke innovasjonsevnen og verdiskapingen i de respektive miljøene."

NFR - Arbeidslivsforskning

Norges forskningsråd:
"Programstyret for Arbeidslivsforskning ønsker å supplere prosjektporteføljen med nye prosjekter og utlyser forskningsmidler for resten av programperioden 2008-2011. Programplanen fra 2005 setter rammen for utlysningen. Det regnes med at utlysningen er den siste i programmet.

Antatt tilgjengelige midler er ca 47 mill.kr totalt over 4 år til og med 2011. Søknadsfristen er 6. juni 2007."

Bedrifter må rekruttere annerledes

dn.no - Bedrifter må rekruttere annerledes:
"- Bedriftene må tørre å investere i langsiktighet. De må sette av mer tid og ressurser til rekrutteringsarbeid, både i oppgangs- og nedgangstider. Etabler flere sommerjobber, prosjekter og internships for å knytte kontakt med studenter. I tillegg bør det bli langt større integrasjon mellom en masteroppgave og dag-til-dag-oppgaver i virksomheten. Dette må bli mer praktisk rettet, mener Hellsten [leder Karrieresenteret på UiO]."

Dimensjonering av høgere utdanning

Organisering av høgere utdanning, Studentenes Landsforbund: "Høgere utdanning er et viktig virkemiddel for samfunnsutviklingen gjennom formidling av kunnskap og utvikling av ny viten. Utdanning er samtidig en personlig investering og personlig realisering. Denne vekselvirkningen må tas høyde for i planleggingen av høgere utdanning. Høgere utdanning må til en viss grad styres slik at samfunnet får gode og relevante arbeidstakere og verdiskaping og innovasjon sikres. Samtidig skal kvalifiserte studenter innenfor disse rammene kunne velge utdanning fritt. "

Er universiteter svakt ledet?

Er universiteter svakt ledet?:
Kronikk i Aftenposten 12.03.07 av Tore J. Fjell, Hartmark Consulting
"Å få en lederrolle i et universitetsmiljø oppleves som et karriéremessig sidespor. Mange tror ikke at erfaringen vil komme til nytte senere. Hele 75 prosent av de spurte ville egentlig ikke ha jobben."

Stud.mag er misvisende

Studvest.no: Stud.mag er misvisende:
"Aaland (leder for StL) peker på andre spørsmål som er viktige å stille for å vurdere lærestedets kvalitet, og som de som står overfor studievalget istedet bør informeres om. Disse spørsmålene er blant annet hvordan utdanningsplanen ser ut, om man har rett til utdanning i utlandet, hvordan man vurderes underveis i studiet og hvilken veiledning man får. Også spørsmål om hva det forskes på ved lærestedet kan være relevant for å vurdere studiestedets kvalitet."

Elever fra den videregående skole git uttrykk for at "det er generelt ganske dårlig informasjon tilgjengelig," og "som etterlyser mer yrkesrettet informasjon".

Har professorer arbeidsmiljø

Forskningspolitikk - Har professorer arbeidsmiljø:
"Det kan virke som det er noe ganske udannet ved høyere utdanning her i landet. " - Tian Sørhaug, seniorforsker ved teknologi, innovasjon og kultur, UiO.

Evalueringen av kvalitetsreformen - Viktig, men med mangler

Forskningspolitikk - Viktig, men med mangler: "Forskningspolitikk har spurt en profilert svenske om å anmelde sluttrapporten fra evalueringen av den såkalte Kvalitetsreformen. Professor Sigbrit Franke, universitetskansler og sjef for Høgskoleverket i Sverige, finner evalueringen interessant, men er likeså opptatt av temaer som ikke er underkastet evaluering."

Mindre tid til forskning

Forskningspolitikk - Mindre tid til forskning:
Av Gunnar Sivertsen, NIFU STEP

"De interne evalueringene (ved UiB og UiO) er gjennomført parallelt med og uavhengig av den nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen. Siktemålet med de interne evalueringene var bl.a. å avklare måloppnåelse, mulige problemer og behov for videreutvikling ved egen institusjon.
Begge institusjoner beskriver seg selv som lojale oppfølgere av reformen og viser til en rekke gode resultater på utdanningssiden.
Ingen av evalueringene forsøker imidlertid å måle forbedringen i studiekvalitet. De fester ikke lit til oppnådde karaktergjennomsnitt som uttrykk for endringer. Men produksjonen av studiepoeng og graden av fullføring har økt litt."

Gode karakterer - lave krav!

Morgenbladet:
"I de aller fleste tilfeller skyldes inflasjonen i gode karakterer at det stilles for lave krav til studentene, sier Rasch."
[Professor og utdanningsleder Bjørn Erik Rasch ved Institutt for statsvitenskap ved UiO].

Studentpolitikere har liten innflytelse

Universitas - Studentpolitikere har liten innflytelse:
"- Studentpolitikernes dilemma er at de representerer på mange nivåer og sitter i mange komiteer og i flere saksforberedende instanser, slik at de utvikler for nær kontakt med ledelsen. På denne måten kan nok studentpolitikerne få innflytelse som individer, men ikke som representanter for sine organisasjoner.

Aarebrot mener studentpolitikerne bør lage en database med vedtaksbegrunnelser slik at nye studentpolitikere kan sette seg inn i gamle vedtak og bygge videre på det."

Fremtidsvisjonen (UiO)

Å lede en flokk katter:
Kronikk, Aftenposten 27 februar 2007
av Geir Ellingsrud, Rektor; Inga Bostad, Viserektor UiO; Haakon Breien Benestad, Prorektor

"Vår [Geir Ellingsrud, Rektor; Inga Bostad, Viserektor UiO; Haakon Breien Benestad, Prorektor] relative svakhet tror vi gjelder organisatoriske rammer og infrastruktur, som vi henholdsvis skal gjøre tydeligere og forbedre. Vi må bli bedre til å vise hvilke yrkesmuligheter våre bachelor- og masterkandidater har, satse mer på omdømmebygging, øke innsatsen i etter- og videreutdannelsen ..."

Bred støtte til ny elevvurdering

Bred støtte til ny elevvurdering:
"Både kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) og tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) ... roste Elevorganisasjonens initiativ og også innholdet i forslaget til nytt elevvurderingssystem [mappeevaluering]. Men begge er skeptiske til å fjerne eksamen ...

... Dere har laget en debattbok på et område der vi mangler kunnskap, et område som har vært lukket og utilgjengelig. Norsk skole er dårlig skolert for å drive evaluering... sa Clemet.

Til det fikk hun støtte fra Øystein Djupedal. Han ønsker nå å se på muligheten til å skolere lærerne bedre i elevvurdering."

Kvalitetssvikt

Universitas - Kvalitetssvikt:
av Lars-Christian U. Talseth, journalist i Universitas

"'Kvalitetssikringssystemet som er etablert kan foreløpig ikke sies å gi noen synlige effekter på kvalitetsutviklingen', heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet. Evalueringen gir altså ingen sikker indikator på om studentene faktisk lærer mer og fullfører raskere, på tross av økt studiepoengsproduksjon. Man kan faktisk ikke si noe sikkert ennå om hvorvidt studiekvaliteten har gått opp eller ikke, i en kvalitetsreform tuftet på sikre tallindikatorer som eneste eksistens- og utviklingsgrunnlag.

Mest slående var imidlertid rapportens påstand om at Kvalitetsreformen har vist seg svært lite tilpasningsdyktig overfor moderne studenter. Da Djupedal ble konfrontert med dette, gikk han faktisk så langt å innrømme at man mulig har ført en utdanningspolitikk som er dårlig tilpasset dagens studenter. Dette er en sterk uttalelse fra en kunnskapsminister som tilsynelatende har latt det gå sport i å bortforklare studentenes behov, i forsvar av egen politikk.

Evalueringen skal nå opp til behandling på Stortinget. Man får bare håpe at den endelig åpner øynene opp for det faktum at studenter er en sammensatt gruppe, og ikke en generisk art som lar seg måle opp og ned i mente gjennom metode og statistikk."

Kunnskap på samlebånd

Universitas - Kunnskap på samlebånd:
av Audun Skei Fostvedt, debattredaktør i Universitas

"De nye rapporteringskravene er del av en perverteringstrend i hele akademia. Studiefinansieringen er sammen med tellekantsystemet det klareste eksemplet så langt. Produksjonen av studiepoeng avgjør pengestrømmen, og når konjunkturendringer driver kunnskapskonsumentene vekk - fra for eksempel kjemisk institutt - sitter institusjonen igjen med livstidsansatte forskere uten noen å undervise, og med en stadig lettere pengesekk."

Fremtidens yrkesutøvere - Studenter behøver praksis

På Høyden - Fremtidens yrkesutøvere - Studenter behøver praksis (12.2.2007)

Av Arild Gulbrandsen, Program for universitetspedagogikk , UiB

Tendensen både nasjonalt og internasjonalt går i retning av økt fokus på forbindelsen mellom studium og jobb og hva slags kompetanser kandidater bør ha som skal ut i arbeidslivet.

Et av de strategiske målene i EU’s Lisboa-strategi fram mot år 2010 er ”å åpne utdannings- og opplæringssystemene mot omverdenen for å fremme utdanning som svarer til behov i arbeidslivet og samfunnet.” Bakgrunnen er, som det heter, at kunnskapssamfunnet stiller nye kompetansekrav og innebærer endrede læringsmønstre.

Studentane må ikkje bli oppgulpmaskiner

Uniforum: Studentane må ikkje bli oppgulpmaskiner: "– Eigenutvikling, refleksjon og breidd er tre nøkkelord for eit universitetsstudium. Du får høve til å utvikla deg og bli kjent med deg sjølv. Og koplinga mellom undervisning og forsking er svært viktig, fordi studentane ikkje berre skal læra faget, men også forstå noko av prosessen som gjorde at faget blei til."
- historieprofessor John Peter Collett

Oppskriften på en aktiv student

Universitas - Oppskriften på en aktiv student:
"Ser du deg tilfreds med å oppfylle arbeidskravene og bestå eksamen, eller ønsker du å strekke deg enda lenger? Og ikke minst: hva må tilsettes undervisningen for at du som student skal kunne nå de målene du har satt deg?"

5 ingredienser fra Katrine Elida Aaland,
leder Studentenes Landsforbund

Læring i fokus - Studiekvalitet på UiO – mer eller mindre?

Uniforum nett no: Studiekvalitet på UiO – mer eller mindre?: "Læring i fokus
Strand registrerer et sterkt fokus på kvantitative mål nå etter at den nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen er lagt fram. Blant annet har det vært mye oppmerksomhet omkring hvor mange timer i uka studentene studerer.
– Men dette sier ikke noe om hvordan studentene lærer, eller om de kunnskapene de kommer ut med er i tråd med intensjonene for faget. Vi må ha større fokus på kvalitative krav, og sette læring i sentrum for det videre arbeidet med studiereformen, mener hun og legger til at den pedagogiske kompetansen blant lærerne må styrkes.
– Det er, som sagt, usikkert om det er blitt bedre kvalitet på studiene etter reformen. En stor utfordring for UiO framover er å sørge for at de strukturelle endringene som er innført, virkelig fører til bedre kvalitet på studiene, poengterer Inga Bostad og Lina Johanne Strand."

LMS - utviklingsprosess som støtter og stimulerer til innovasjon (NTNU)

Hallvard Trætteberg, NTNU: Svar til Julie Feilberg:
"Hvis NTNU mener digitale læringsstøttesystemer er strategisk viktig, så må vi gå dypere enn kun å evaluere dagens bruk av it's learning. Vi må også lære å ta i bruk en utviklingsprosess som støtter og stimulerer den innovasjonen vi ønsker."

Fornøyde med prøvefag - det utskjelte NTNU-faget Eksperter i Team er en suksess på HiST

Under Dusken: Fornøyde med prøvefag
Helseeksperter i Team er et pilotprosjekt på HiST dette semesteret. Faget er et tverrfaglig gruppeprosjekt, hvor hovedsakelig studenter ved avdeling for mat og medisinsk teknologi, sykepleieutdanning og helse og sosialfag deltok. St. Olavs Hospital og psykosomatisk forskningsgruppe fungerte som studentenes oppdragsgiver.

– At vi har en reell oppdragsgiver fra helse- og sosialsektoren gjør det mer realistisk, og er en viktig årsak til at det har gått så bra, mener Almenning.

Læringskvalitet, arbeidsbelastning og andre dilemmaer i kjølvannet av Kvalitetsreformen

NTNU - Prorektor Julie Feilberg: Læringskvalitet, arbeidsbelastning og andre dilemmaer i kjølvannet av Kvalitetsreformen:
"Vi må gå kritisk gjennom hvilken effekt ulike deler av vår undervisningsinnsats har på studentenes læring, forbedre innsatsen der det er mulig og ønskelig, og kutte ut de tiltakene som har liten betydning. Det som da gjenstår må våre finansiert slik at balansen mellom undervisning og forskning kan opprettholdes."

Skråblikk på NTNU

Universitetsavisa, Kolbein Bell: Skråblikk på NTNU:
"Jeg tror de store skjevhetene vi nå har i reell studiebelastning mellom forskjellige emner, undergraver både tillit og respekt, og representerer ett av våre aller største problemer i et kvalitetsmessig perspektiv."

Åpent møte om EiT fredag 2. februar

NTNU: Åpent møte om EiT:
"Diskusjonen fortsetter i et åpent allmøte fredag 2. Februar kl. 13:00 i aud. H2 i Hovedbygningen."

Full uenighet rundt rapporteringskrav

Universitas - Full uenighet rundt rapporteringskrav: "Universitetsstyret vedtok på mandag at Universitetet i Oslo (UiO) skal endre styringsmetoden. Endringen innebærer kort fortalt telling i virksomhetene, via rapporteringer til Kunnskapsdepartementet. Målet er å oppnå mer effektiv rapportering av studie- og forskningsresultater."

VRI - Virkemidler for FoU og innovasjon

Norges forskningsråd: "VRI - Virkemidler for regional FoU og innovasjon.

Det overordnede målet for VRI er å fremme kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene. Regionale behov og fortrinn skal fanges opp på en måte som ivaretar både regionale prioriteringer og nasjonale strategier for FoU og innovasjon."

Hvis mål- og resultatstyring er løsningen, hva er da problemet?

Uniforum nett no - Hvis mål- og resultatstyring er løsningen, hva er da problemet?:
"Mål- og resultatstyring i sin opprinnelige form er en umulighet for et universitet, innrømmet hun [Universitetsdirektør Hanne Harlem, UiO]. – Vi kan ikke sette nøyaktige mål eller måle resultatene helt nøyaktig. Målene må dessuten komme nedenfra og ikke fra toppen, og de må være enkle og ikke for detaljerte, og de må fokusere på det vesentlige. Langsiktighet er avgjørende i vår virksomhet - og mange av nøkkelmålene våre ligger langt fram i tid, la hun til."

KD - Norge med i EUs nye utdanningsprogram for livslang læring

KD - Norge med i EUs nye utdanningsprogram
"Regjeringen vil at Norge skal delta i EUs nye utdanningsprogram for livslang læring. Samarbeidet er verdens største på sitt område, med en samlet økonomisk ramme på nærmere sju milliarder euro for perioden 2007-13. Den norske programkontingenten for 2007 er på 142 millioner kroner."

Arne Næss' livsverk i ruiner

Arne Næss' livsverk i ruiner (BERNT HAGTVET, Aftenposten kronikk 27.01.2007):
"Med ertelyst og uærbødighet ville han gjøre akademiske studier til noe langt mer enn yrkesforberedelse. Arne Næss mente de også skulle være karakterdannende. Trist da at hans livsverk nå ligger i ruiner, ofret på tidsgudens alter av det ansiktsløse akademiske byråkratier, lett orwelliansk, kaller en 'kvalitetsreform'."

"At universitetene har stått så bevisstløst overfor de ansiktsløse akademiske byråkrater som forførte folk med sine eufemistiske ornamenter ("kvalitetsreform"), kan bare forstås ved at de har næret slanger ved sitt bryst: Institusjonen er nedbygget innenfra."

Bedre studiekvalitet nødvendig

Aftenposten: Bedre studiekvalitet nødvendig:
"Det er uvisst om studentene lærer mer enn før. At studieløpet er blitt kortere, er en indikasjon påat de ikke gjør det. Målsettingen om at studentene skal arbeide mer, er ikke innfridd. Antall timer studentene bruker på studiene pr. uke, er uendret."

Studiepoeng - et paradoks!

Universitas - Et paradoks: "- Det er ikke sikre holdepunkt for en raskere gjennomstrømning og mindre frafall blant studentene, til tross for at man produserer flere studiepoeng enn før."

NIFU STEP: Evalueringen av kvalitetsreformen

Evalueringen av kvalitetsreformen - rapporter fra NIFU STEP: "Prosjektet er utført av forskergrupper ved Rokkansenteret og NIFU STEP. Her finner du linker til delrapporter og sluttrapport, samt sammendrag av sluttrapporten."

Ingen toppkarakter for Kvalitetsreformen

Ingen toppkarakter for Kvalitetsreformen:
"Til tross for bedre oppfølgning fra faglærer har ikke læringsmiljøet blitt tettere."

KD - Positive resultater og økte utfordringer

KD - Positive resultater og økte utfordringer
"Spesielt viktig for meg vil det være å fokusere på studentgjennomstrømmingen, i hvilken grad vi har internasjonalisert høyere utdanning og selvfølgelig kvaliteten i høyere utdanning", sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

- "Evalueringen gir ikke noe sikkert svar på om studentene faktisk lærer mer. Rapporten sier imidlertid at antallet avlagte studiepoeng øker..."

- "Kvalitetssikringssystemet som er etablert kan foreløpig ikke sies å gi noen synlige effekter på kvalitetsutviklingen."

Elevorganisasjonen - Vil ha lovfestet rett til å evaluere

Utdanning - Vil ha lovfestet rett til å evaluere lærerne: "Det vi vil er å få til et seriøst opplegg som kan bidra til å utvikle og forbedre lærerne og undervisningen, sa leder i Elevorganisasjonen i Oslo, Vibeke Mohn Herberg."

Kampen om hjernekraften

Kampen om hjernekraften : Aftenposten 16.01.2007
Av Tom Colbjørnsen, rektor, Handelshøyskolen BI, og Inge K. Hansen, styreleder, Handelshøyskolen BI

"For det første må skolene selv sette seg faglige og pedagogiske mål på høyt internasjonalt nivå. Virksomheten må prioritere. ...

En annen viktig faktor er at det må finnes tette relasjoner til næringslivet som sikrer at både undervisning og forskning er relevant for virksomhetene. Tettere og mer fortløpende samhandling vil gi forskeren både en relevanssjekk og impulser fra det praktiske liv under prosessen, samtidig som virksomhetene slipper å vente mange år til forskningen er publisert før de kan benytte seg av resultatene i sine utdannings- og utviklingsprogrammer.

Nettverksorganisering, eller såkalt fleksibel undervisning, er en tredje faktor og vil, forutsatt fornuftig organisering, øke rekkevidden til lærestedene, og øke muligheten til å nå studenter i utlandet på ulike trinn i deres studier. På denne måten kan norske skoler integrere utenlandske studenter og bedrifter i sine undervisningsprogrammer, selv om de fysisk befinner seg et annet sted enn selve lærestedet."

Norgesuniversitetet - KUP midler til nettbasert kursevaluering

Norgesuniversitetet - KUP midler til nettbasert kursevaluering:

Norgesuniversitetet har sammen med NITOL-nettverket og Industrinettverket AS, fått forprosjektmidler til utvikling av et 'Felles informasjonssystem for kursevaluering'

Prosjektet skal fremme systematisk forbedringsarbeid i etter- og videreutdanning, ved å vurdere å tilby et felles nettbasert system for kursevaluering. Det foreslås å utvikle et system som skal kunne brukes både av: studenter; lærere; institusjoner og organisasjoner som tilbyr etter- og videreutdanning; virksomheter som kjøper etter- og videreutdanning; nettverk av tilbydere og kjøpere; samt myndigheter og andre aktører som bidrar til utforming av politikk på EVU-området."

Frafall i skolen

"SINTEF har utarbeidet en artikkel om erfaringer fra arbeidet med Satsting mot frafall på bakgrunn av sin evaluering av satsingen."

Djupedal mener studentene må jobbe mer

Mener studentene må jobbe mer: "Norske studenter bruker i gjennomsnitt 30 timer per uke til å jobbe med studiene sine, ifølge en ny levekårsundersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå.
Kunnskapsminister Øystein Djupedal er overrasket, og synes antallet studietimer må opp."

NOKUT: NTNU godkjent

NOKUT: 13122006 - NTNU
"Styret i NOKUT godkjente den 13. desember 2006 system for kvalitetssikring ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) på bakgrunn av en innstilling fra en enstemming sakkyndig komité. ... Selv om universitetet har kommet kort i forhold til forskriftens krav, har komiteen et klart inntrykk av at systemet vil fungere tilfredsstillende når det har kommet i full drift. ...
Se også komitéens innstilling og tidligere artikler i bloggen.

NTNU: Avskjedsord fra Studenttingslederen

Avskjedsord fra Studenttingslederen, NTNU:
"Hvor lett er det å telle verdiskaping og fornying i det norske samfunnet? Telling av antall publikasjoner og avlagte studiepoeng gir produksjon innenfor et område men ikke automatisk svar på om en oppfyller rollen sin. Jeg har ikke noe imot målstyringen i seg selv, men en må være observant påat denne metoden ikke favner alt. Det blir raskt slik at det som er enklest å telle er det som teller mest.

Jeg er selvsagt opptatt av at en utdanning fra NTNU skal være sågod som mulig. En kan telle en utdanning så mye en bare vil, men det er til syvende og sist studentenes egen oppfattelse av studiet og de som senere får dra nytte av kunnskapen som kan si noe om dette sikkert."

Elevorganisasjonen: Skal påvirke egen læring

Skal påvirke egen læring - Nordstrands Blad
"? Gjennomsnittseleven finnes ikke. Alle elevene på norske skoler er unike og mange lærere vet ikke hvordan de skal tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Problemet er at elevene ikke blir tatt med på råd og at mange elevene møter stengte dører når de vil påvirke egen læring, sa Vestre."